Riktig ernæring for hund og katt

I denne veiledningen kan du lese hva et balansert dyrefôr er, og hvordan veterinærfôr kan hjelpe dyret ditt gjennom perioder med dårlig helse. Vi skal også se på «fôrtrender», og hvordan du kan vite om dyret ditt har en sunn kroppsvekt. Når du har lest dette, håper vi det vil bli enklere for deg å velge riktig fôr til din pelskledde venn.

Det første kommersielle hundefôret kom på markedet i 1850-60-årene. To produsenter hevdet at de var først ute: James Spratt i England, og Spillers i USA, som nå er en del av Purina.

Å velge riktig fôr til hunden eller katten sin fremmer god helse og forebygger mot en rekke sykdommer

En kort historie om dyrefôr

De første kattene og hundene måtte jage byttet og maten sin. De spiste uregelmessig, avhengig av hva de fikk tak i, og kostholdet deres besto hovedsakelig av proteiner og fett, med et begrenset inntak av karbohydrater.

Man antar at hunder ble menneskets husdyr for 16 000 år siden, og ved å dele menneskenes mat har de utviklet evnen til å fordøye og nyttiggjøre seg karbohydrater. Kommersielt og «komplett» dyrefôr er blitt mer avansert siden den gang, og nå har vi en bedre forståelse av fordelene ved å inkludere karbohydrater i maten til dyrene våre.

Det er lite som tyder på at fordøyelsessystemet til katter har utviklet seg tilsvarende, selv om vi vet at katter kan fordøye og nyttiggjøre seg visse typer karbohydrater.

Hva er et komplett dyrefôr?

Når det gis i riktig mengde, vil et komplett dyrefôr gi dyret ditt alle de næringsstoffene det trenger i én skål. Ikke glem en separat vannskål!

• Fett
• Karbohydrater (inkl. fiber)
• Vitaminer og mineraler
• Proteiner
• Vann

Reklamen lurer ofte dyreeiere til å tro at det aller viktigste med dyremat er smaken. Vi tror ofte det er et godt tegn hvis hunden eller katten sluker i seg maten på få sekunder, men det er ikke alltid riktig.

Vi vil jo at dyrene skal kose seg med maten, men visse «smakfulle» fôr kan inneholde for mye salt, fett og sukker. Kjæledyr trenger alle disse ingrediensene, men i riktig mengde og forhold til sunnere næringsstoffer.

Det er fristende å tro at maten er bedre hvis dyret spiser den raskere. Dette er ikke nødvendigvis sant – enkelte typer «gourmet-fôr» inneholder det saltet en hund trenger i løpet av en hel UKE i 1 enkel porsjon.

Mange av oss behandler dyr som mennesker, og lar dem få små godbiter av menneskemat. Når dyr får for mye godbiter, kan det føre til alvorlige helseproblemer, og veterinærer anbefaler ikke å gi for mye snacks. Det beste er å gi dyret ditt et balansert kosthold som inneholder alle viktige næringsstoffer i passende mengder, spesielt tilpasset dyrets art, rase, alder og livsstil.

Forskning har vist at katter ikke trenger fôr med forskjellig smak – smakstilsetningene produseres i første rekke for eierne, for de tror ofte at katten trenger variasjon.

Men hva er egentlig et «balansert kosthold»?

For å holde seg sunne og friske trenger alle kjæledyr proteiner, karbohydrater (inkludert fiber), fett, vitaminer, mineraler og vann. De optimale mengdene varierer imidlertid med alder.

Hunder og katter har også helt forskjellige ernæringsbehov.

Katter er rene kjøttetere, så maten deres må inneholde kjøtt (og næringsstoffer som avledes fra kjøtt).

Sunne hunder og katter

Hvor mange kalorier trenger dyret ditt per dag?

Det kan du regne ut slik: (dyrets vekt x 30) + 70

Så, en hund som f.eks. veier 20 kilo, trenger 670 kalorier per dag.

Individuelle behov kan variere, så følg anvisningen på emballasjen og rådfør deg med veterinæren din for å justere mengden riktig.

En katt som veier 4 kilo trenger i utgangspunktet 190 kalorier.

Katter nyttiggjør seg proteiner på en annen måte enn hunder, og de trenger mer av dem i fôret sitt. Kostholdet til en katt må også inneholde disse viktige næringsstoffene: taurin, arginin, metionin, cystin, arakidonsyre og vitamin A.

Fiber

Fiber er meget viktig i kostholdet til hunder og katter. Noen fôrprodusenter hevder kanskje at fiber bare er fyllmasse – det er helt feil.

Fiber forekommer i to hovedtyper: ufordøyelig og fordøyelig. Ufordøyelige fiber passerer vanligvis gjennom fordøyelsessystemet, bidrar til å opprettholde en følelse av metthet og sørger for at tarmbevegelsene er regelmessige. Fordøyelige fiber fordøyes i tarmene og bidrar til å produsere andre stoffer som gir næring til tarmcellene og utgjør en kilde for tarmbakterier.

Katter spiser 15-20 ganger om dagen, de har en meget liten magesekk. Hvis katten din bare spiser en liten mengde og deretter lar resten av fôret stå, betyr det ikke at det er noe galt eller at fôret ikke smaker godt.

«Veterinærfôr» og «vedlikeholdsfôr»

Studier har vist at ernæringen kan ha en stor påvirkning på hvordan dyr kommer seg etter sykdom. Takket være fremskrittene på dette området, anbefales det ved enkelte tilstander  kostholdsendringer i stedet for legemidler.

Uansett om en sykdom er kort- eller langvarig, kan det gi store fordeler å gi dyr et fôr som er vitenskapelig bevist å lindre en spesiell sykdom eller symptomer.

Her er en oversikt over ulike tilgjengelige veterinærfôr og hvordan de hjelper dyrene våre:

Gjenvinnings-/rekonvalesensfôr

Disse typene veterinærfôr inneholder mye næringsstoffer og energi, de er enkle å spise og lettfordøyelige, god smakelighet, fremmer rekonvalesensen etter sykdom og opprettholder kroppsvekten.

Diabetesfôr

Bidrar til å utjevne variasjoner i blodsukkernivåene til dyr med diabetes. Fôr med lavt innhold av karbohydrater og mye proteiner kan bidra til å stabilisere diabetes hos katter. Fôr med høyt innhold av fiber og få raske karbohydrater kan bidra til å stabilisere diabetes hos hunder.

Fôr som støtter urinveiene

Slike typer fôr kan inneholde mindre mengder protein, kalsium, fosfor og magnesium for å redusere dannelsen av stein og krystaller. I noen tilfeller kan de også lindre kompliserte tilstander som felin idiopatisk cystitt (urinveisbetennelse hos katter).

Fôr som støtter mage/tarm/bukspyttkjertel

Fôr med mindre fett og mer begrensede proteinkilder kan lindre mage-/tarmproblemer og betennelse i bukspyttkjertelen. Denne typen fôr er også tilsatt vitamin B og elektrolytter for å erstatte det som ofte går tapt når dyr lider av diaré eller oppkast. Slike fôr er meget lettfordøyelige, og kan derfor anbefales før/etter en operasjon.

Fôr som støtter ledd

Dette er fôr som inneholder mye Omega-3-fettsyrer, glukosamin, kondroitinsulfat og antioksidanter for å fremme et sunt bevegelsesapparat. Denne typen fôr kan også bidra til å opprettholde sunn bruskvekst og kontrollere vekten (for overvektige dyr).

Slankefôr

Kalorifattig fôr med høyt innhold av proteiner kan bidra til at dyr mister vekt og får en slankere kropp. Slikt fôr kan også redusere matlysten, gi metthetsfølelse og oppmuntre kroppen til å forbrenne fett.

Dyr skal ikke få mer enn 5 % av sitt daglige kaloribehov dekket av godbiter.

Fôr som støtter huden

Denne typen fôr er spesielt sammensatt for å hele huden og lindre betennelse eller kløe. Fôret inneholder ofte få allergener, og kan derfor også bidra til å lindre øresykdommer. Det er godt egnet til dyr med ulike allergier.

Allergifôr

Dette fôret er utviklet for diagnostikk og lindring av symptomer hos kjæledyr med matallergi. Proteinene i maten er spaltet så smått at de ikke utløser en viss type allergiske reaksjoner.

De vanligste matallergenene hos hunder er oksekjøtt, meieriprodukter og kylling.*
De vanligste matallergenene hos katter er oksekjøtt, kylling og fisk.
*Basert på globale data.

Fôr som holder nyrene friske

Denne kosten inneholder lite fosfor og en begrenset mengde med proteiner i høy kvalitet. Den passer for kjæledyr som lider av kroniske nyreproblemer og kan gi en lengre levetid.

Tørrfôr gir ikke katter nyresykdom. En katt som spiser tørrfôr, vil bare drikke mer vann enn en som spiser våtfôr.

Fôr som gir bedre tannhelse

De sprø pelletene inneholder spesielle fibre og annen teknologi som reduserer tannstein og plakk og holder tannkjøttet friskt. Dietten som styrker tannhelsen kan brukes sammen med andre tannhelsebehandlinger (men den erstatter ikke pussingen av kjæledyrets tenner!)

Fôr ved høyt stoffskifte

Katter med høyt stoffskifte kan ofte behandles med jodfattig fôr, i de fleste tilfeller kan fôret erstatte behovet for medisiner.

Fôr ved hjertesykdom

Mange hunder med hjertesykdom har et økt behov av aminosyrer som taurin. Fôr tilpasset hjertesykdom inneholder mer taurin og Omega-3-fettsyrer samt reduserte saltnivåer.

Fôr ved leversykdom

Spesielle proteinkilder bidrar til å redusere dannelsen av toksiner. Dette fôret inneholder mye energi og begrensede mengder av visse mineraler, f.eks. kobber.

Fôr som støtter hunders hjerne og kognitive evner

Aldersforandringer i hjernen kan motvirkes med høyt innhold av mellomlange triglyserider og lipoidsyre (giftig for katter) som en ekstra energikilde for hjernen. Det bidrar til å fremme kognitiv helse, hjerne- og hjernecellefunksjon og kan til og med redusere tegn på «hundedemens».

Mikrobiom-fôr

Dette er trolig et av de mest spennende feltene innen ernæringsvitenskap akkurat nå, både for mennesker og dyr. Denne typen fôr inneholder tillegg av probiotika og/eller prebiotika for å fremme en god tarmflora og dermed forbedre tarmhelsen og immunsystemet.

«Fôrspredning» stimulerer dyr mentalt, så kast litt fôrkuler på plenen og la kjæledyret ditt lete etter dem.

Ulike livsfaser krever spesielle typer fôr

Valp og kattunge

«Vekstfasen» er den perioden i livet til en valp/kattunge da det er aller viktigst å gi dem et riktig kosthold. Da utvikles nemlig immunsystemet, sosial atferd, skjelett og ledd, og det er helt avgjørende at dyrene får det fôret de trenger for å kunne utvikle seg optimalt.

Ernæringsbehovet kan variere med dyrets størrelse. Det tar lengre tid for større raser å oppnå voksen vekt, enn små raser. Det er viktig å rådføre seg med dyrlege om når valpen eller kattungen kan begynne med fôr spesielt utviklet for ungdyr og voksne.

Les mer om fôring av voksende valp

Voksenfôr

Hunder kan vanligvis spise voksenfôr fra 1-8 års alder, og katter fra de er 1-11 år. Ernæringskravene kan variere fra dyr til dyr (og avhenger f.eks. av hvor mye de beveger seg, eller om de er drektige eller dier).

Voksenfôr kan bidra til å holde tennene rene, opprettholde en sunn vekt og kroppstilstand, og til og med redusere hårklumper og urinveisproblemer hos katter.

Seniorfôr

Akkurat som hos mennesker kan dyrenes organer bli svekket når de blir eldre. Seniorfôr er spesielt tilpasset eldre dyr.

Slik fôrer du ditt eldre kjæledyr

Ofte innholder det færre kalorier, støtter nyrene og lindrer stive ledd. Hvis du tror at dyret ditt kan ha nytte av et seniorfôr, skal du ta en prat med dyrlegen. Senior for kan hjelpe mange dyr med:

• Redusert eller begrenset bevegelse
• Dårligere pelskvalitet
• Vektøkning eller -tap
• Redusert immunforsvar
• Begrenset evne til å oppta næringsstoffer
• Tidlige faser av visse sykdommer (f.eks. nyresykdom)

Å forhindre overvekt og sørge for en slank kropp kan redusere risikoen for artrose, forbedre livskvaliteten og forlenge dyrs levetid.

Motefôr – ja eller nei?

Rått fôr

Dette er blitt mer populært de siste årene, men det er ikke påvist noen langsiktige fordeler ved rått fôr. Eksperter vet at bearbeidet eller kokt fôr er lettere å fordøye, men også at bearbeidingen bryter ned visse næringsstoffer (vitaminer, fettsyrer, aminosyrer) som derfor må tilsettes ekstra.

Mange eksperter er opptatt av at rått fôr medfører helserisikoer. Rått kjøtt kan inneholde patogener som Salmonella og E. coli, og disse kan også overføres fra dyr til mennesker. Selv om katter og hunder kan fordøye rått kjøtt, er det en potensiell risiko for bakterier som kan overleve i dyrenes munn, spytt og avføring. Kosthold med rå mat kan derfor medføre større risiko for dyreeiere, spesielt eldre mennesker eller mennesker med dårligere immunforsvar.

Fremstillingen av rått fôr må følge strenge retningslinjer slik at man unngår at det inneholder patogener/bakterier som fører til sykdommer. Vær også forsiktig med å gi rå kjøttbein – de kan flise seg opp og forårsake alvorlige indre skader, punktere mage eller tarm, bli sittende fast (og måtte fjernes kirurgisk) og til og med skade tenner.

For å få mer informasjon om fordelene og risikoene ved å gi dyret ditt rått fôr bør du rådføre deg med en veterinær, og sørge for at du er fullt klar over de potensielle risikoene rått fôr innebærer før du bestemmer deg. Husk at dyrlegeteamet ditt vil det beste for deg og dyret ditt.

Råfôring er blitt mer og mer populært den siste tiden. Fôrer du med rått kjøtt er det viktig at du setter deg inn i hvilke næringsstoffer du må tilsette fôret og at du behandler det sikkert så du ikke blir utsatt for sykdommer

Høyproteinfôr

Høyproteinfôr er blant annet blitt populært fordi det er basert på katter og hunders kosthold den gangen de levde fritt. I våre dager har kjæledyr (spesielt hunder) tilpasset seg et kosthold som inneholder karbohydrater, fett og proteiner.

Kjæledyr kan ikke lagre store mengder proteiner i kroppen, og det betyr at det ikke gjør noen nytte i kroppen deres. Fôr med høyt kjøttinnhold kan føre til et feilaktig forhold mellom kalsium og fosfor, og dette kan skade beinveksten og forverre eksisterende nyresykdom.

Når dette er sagt: proteiner kan være en nyttig kalorikilde for aktive dyr. Katter er mer vant til et kosthold med høyt proteininnhold.

Fôr uten gluten og korn

Bortsett fra hos noen få irske settere og border terriere, har man ikke funnet glutenintoleranse hos hunder – de fleste hunder har ingen problemer med å fordøye gluten.

Korn er en viktig kilde til næringsstoffer. Det inneholder proteiner, essensielle fettsyrer, B-vitaminer, mineraler og fiber som kan være fordelaktig for tarmen og for dyr som lider av diabetes. Samtidig bidrar det til at analkjertlene tømmes på en naturlig måte. Det er påvist hjertesykdom på hunder fôret med kornfrie dietter.

Fôrkuler uten korn bruker ofte ertestivelse som stivelseserstatning. Mange anser korn for å være fyllmateriale som inneholder mye ufordøyelig fiber, men dette er ikke alltid riktig. De fleste dyrefôrtypene av høy kvalitet inneholder passende nivåer av ufordøyelig og fordøyelig fiber, og inkluderer de næringsstoffene som er best for dyret. Det er også rapportert om høyere forekomst av hjerteproblemer på hunder som går på kornfrie dietter.

Korn er ikke en vanlig årsak til matallergi hos hunder og katter.

Hva skal jeg, som dyreeier, se etter?

• Velg et livsfase- eller veterinærfôr som passer til dyrets alder og helse.
• Når du kjøper dyrefôr, må du påse at det står «komplett og balansert» på emballasjen, og at produsenten har høye kvalitetssikringsstandarder. Hvis du er i tvil, skal du spørre dyrlegeteamet ditt.
• Hvis et dyrefôr har høy kvalitet, bør du se følgende på emballasjen:
  • Ordene «komplett og balansert»
  • Produksjonsland
  • De juridiske minstekravene
  • Kontaktinformasjon for henvendelser/klager
  • Pengene tilbake-garanti
  • Oppfyllelse av kravene til FEDIAF og lokale myndigheter
  • Har gjennomgått fôringsstudier, eller prøvd å sikre at innholdsstoffene i fôret har vært del av fôringsstudier
  • «Klinisk bevist»
  • Proteinkilden – protein kan komme fra biprodukter, men dette er ikke alltid negativt.
  • Bærekraftige biprodukter av høy kvalitet, som ost og yoghurt, kan bidra med stor næringsverdi
• Vei dyret ditt regelmessig, og påse at du gir riktig porsjonsstørrelse (mengdeangivelser bør være angitt på fôremballasjen). Husk at alle dyr er forskjellige – bruk din egen dømmekraft, og nøl ikke med å kontakte en dyrlege hvis dyret ditt mister vekt/legger på seg.
• Hvis du endrer dyrets fôr bør du gjøre det gradvis, med mindre dyrlegen anbefaler noe annet. Det beste er å gjøre det i løpet av 7-10 dager. Begynn med 10 % nytt fôr, 90 % gammelt fôr, og deretter 20 %-80 % neste dag og så videre. For hunder kan de to fôrtypene blandes i samme skål, for katter er det bedre å bruke to separate skåler. Husk at mer kresne dyr kan trenge tid til å venne seg til lukten, konsistensen eller smaken på det nye fôret.

Vektkontroll

Veterinærer bruker vektkontroll for å bestemme om dyr har riktig vekt. Dyr finnes jo i alle former og størrelser, akkurat som mennesker. Så vekt er ikke et tilstrekkelig mål på helse. Du kan bruke diagrammene nedenfor for å foreta en vektkontroll av dyret ditt.

Hund

Ribbein, ryggrad og hoftebein er utstikkende og lett synlig. Det er lite eller ikke noe fett eller muskler. Det ser nesten ut som om hunden trekker pusten dypt.

Det er lett å kjenne ribbeina, ryggraden og hoftebeina. Ribbeina synes når hunden vrir seg eller beveger seg på andre måter. Litt midje er synlig hvis man ser etter.

Hunden veier 10–20 % mer enn sin ideale vekt. Det er vanskelig å kjenne ribbeina, og det er en del fett på kroppen. Ryggen er bred, og det er ikke noe synlig midje.

Hunden er 20 % eller mer over sin ideale vekt. Ribbeina er umulige å finne. Det er fett over ryggen, rundt nakken, på brystet, magen og haleroten.

Katt

Du kan se ribbeina fra alle sider. De er lette å kjenne, fordi fettlaget er fraværende eller veldig tynt. Buken er betydelig innsunken bak brystkassen.

Du kan kjenne ribbeina. De er dekket av et tynt, men betydelig fettlag. Katten har midje hvis du ser etter, men den er ikke så tydelig.

Katten er 10–20 % over sin ideale vekt. Det er vanskelig å kjenne ribbeina. Ryggen er bred, og du ser ikke lenger en midje – magen er rund.

Katten er 20 % eller mer over sin ideale vekt. Ribbeina er vanskelige å finne. Hele kroppsfasongen er bred, magen henger. Det er fett rundt nakken og på beina.