Blodig diaré hos hund

tirsdag 14. januar 2020
Diare-hos-hund

Blodig diaré hos hund blir også kalt hemoragisk enteritt på fagspråket

I september i fjor var media fulle av stoff om «den mystiske hundesykdommen». Mange dramatiske historier ble fortalt, og det hele fremsto som et skummelt drama med en ny og ukjent hundesykdom. Men hva var dette egentlig?

Hemoragisk enteritt

Kraftig blodig diaré er et symptom på en kraftig betennelse i tarmen. En slik tilstand kalles gjerne hemoragisk gastroenteritt (HGE), eller bare hemoragisk enteritt (HE). Hemoragisk enteritt kan skyldes en rekke ulike ting. Det er alltid mange hunder i Norge med HE, og til enhver tid ligger det hunder innlagt på norske dyresykehus med denne diagnosen. Så hemoragisk enteritt er ikke en ny, eller uvanlig tilstand.

Årsaker til blodig diaré

Noen ganger er et enkelt smittestoff nok for å gi HE. Salmonella- eller parvovirusinfeksjon er eksempler på det. Andre ganger kan det oppstå som et resultat av at hunden har spist noe den ikke tålte. Atter andre ganger er det en kombinasjon av flere ting som skaper en ubalanse i den ellers så balanserte, sammensatte og viktige tarmfloraen vår. I slike tilfeller kan bakterier som ellers «holdes nede» av de andre, få sjansen til å oppformere seg i tarmen og skape sykdom. Slike bakterier omgir vi oss med hele tiden, de finnes rundt oss i naturen. Eksempler på slike bakterier er Clostridium og Providencia. Til sammen finnes det mange titalls kjente årsaker til HE.

Hemoragisk enteritt kan være alt fra en mild sykdom som går over av seg selv, til en svært alvorlig tilstand der hundene går i sjokk, og i sjeldne tilfeller, dør. Dette kan også skje hos andre arter som katt og menneske. Selv uten en slik spesiell situasjon som vi så i Oslo-området i høst, er det «alltid» noen hunder som dør av HE fra tid til annen.

Les mer om oppkast og diaré hos hund

Utbruddet i Oslo- / Østlandsregionen

Det som var annerledes med situasjonen i det sentrale Østlandsområdet i høst sammenlignet med hvordan forekomsten av HE pleier å være, var at det var mange flere tilfeller enn normalt. Anslagsvis var det 2 – 3 ganger så mange hunder med blodig diaré som vanlig. Det var også flere av disse som var sykere enn vanlig. Dermed var det dessverre flere som døde på tross av behandling. Dette er selvsagt dramatisk for alle involverte, og mange hundeeiere hadde tøffe dager. Men: Det var altså ikke en helt ny og ukjent sykdom vi så, det var særlig antallet og alvorlighetsgraden som var annerledes.

Antallet hunder med blodig diaré i resten av landet var ikke høyere en normalt, selv om det kom rapporter fra de fleste fylker. De hundene vi hørte om fra andre regioner ville trolig blitt syke som en del av de som «alltid» dukker opp, uavhengig av det som skjedde på Østlandet.

Hva var det som gjorde hundene syke?

Det moderne mennesket vil gjerne ha raske og enkle svar, og dermed mulig løsning, når en trussel oppstår. Slik fungerer ikke alltid medisinen og biologien. Mange sammenhenger i naturen er komplekse. Så også i dette tilfellet.

For å finne ut av hva som gjør at mange flere hunder enn vanlig blir syke samtidig, starter forskerne med omfattende innsamling og systematisering av informasjon om hva hundene hadde gjort forut for at de ble syke. I tillegg ble det tatt en rekke prøver av hundene, som ble undersøkt for vanlige og kjente årsaker til hemoragisk enteritt hos hund. Slike prøver tar gjerne flere dager å analysere og få svar på. Arbeidet kan best sammenlignes med en kriminaletterforskning. Så lenge den «skyldige» ikke avsløres og tilstår med en gang, kan det ta flere uker å samle alle trådene og finne den skyldige. En forsker skal være like sikker, ha like gode bevis, som en politietterforsker for å si at de vet med sikkerhet hva som er årsaken. Ingenting er sikkert før alt er sikkert. Og inntil da preges rådene av «føre var prinsippet».

Etter hvert som prøvesvar og informasjonsanalyser ble ferdige, kunne forskerne «frigi» stadig flere «mistenkte», det vil si at de kunne utelukke stadig flere smittestoff og årsakssammenhenger som grunn til utbruddet. Og selv om det ikke er det samme som å finne sikker enkeltårsak, så dreier diagnostikk seg frustrerende nok ofte om å utelukke ting før man kan bekrefte noe annet.

Hva vet vi?

Nå vet vi at ca. 50 av hundene som ble syke hadde bakterien Providencia alcalifaciens i tarmen, og at denne kan ha vært årsak til at disse hundene ble syke. Dette er en bakterie som også kan finnes hos friske hunder, men da vanligvis i et lavere antall. Bakterien finnes i miljøet rundt oss til vanlig. 14 av de 50 hadde bakterier med helt like gener, det vil si at de har vært utsatt for samme smittekilde. De andre tilfellene kan ha vært sporadiske og tilfeldige, med andre ord kanskje ikke en del av utbruddet.

Forskerne jobber nå med å se om det er noen fellesfaktor på de 14 hundene som hadde nøyaktig samme Providencia-bakterie, for eksempel om de har vært på det samme stedet osv. Kanskje kommer de til å finne et fellestrekk, kanskje ikke. Det vil fremtiden vise. I mellomtiden får vi glede oss over at antallet hunder med blodig diaré er tilbake på sitt vanlige nivå, og at alle kan gjenoppta sine vanlige aktiviteter igjen.

 

Ønsker du å lese mer? På hjemmesiden til Veterinærinstituttet kan du lese alle nyhetssaker og oppdateringer om den såkalte «Hundesykdommen»