Frakturer (benbrudd) er vanlig forekommende hos våre kjæledyr. Ofte er det forårsaket av en ulykke, men for eksempel unge dyr eller småhunder kan faktisk brekke benet under normal bevegelse eller lek. I de fleste tilfeller vil ikke dyret belaste det skadete benet i det hele tatt, men ved visse typer av brudd sees kun en liten halthet og dyret går på benet til tross for skaden. For å diagnostisere et brudd kreves enten en røntgenundersøkelse eller CT-undersøkelse.
Majoriteten av brudd krever kirurgi. Den vanligste metoden er å operere inn en metallplate som skrus fast til benet. Visse brudd, særlig de med åpne sår, behandles i stedet med en såkalt ekstern fiksering. Det innebærer at metallpinner går gjennom huden og inn i benet, for deretter å holdes sammen av et metall- eller glassfiberskjelett på utsiden av huden.
Avhengig av operasjonsmetode, skadens karakter og dyrets alder, kan det være aktuelt å ha en skinnebandasje i noen uker i tillegg. Metallplaten som settes inn vil i de fleste tilfeller kunne forbli i kroppen etter at bruddet har grodd. I enkelte tilfeller kan de skape problemer, og må i så fall fjernes. På unge dyr kan det noen ganger være behov for å ta bort metallplaten for å ikke skade benets vekst.
Når bruddet har grodd er rehabilitering en veldig viktig del av etterbehandlingen for å få tilbake full funksjon i det skadete benet.