Målet med øyelysing er todelt. Ved øyelysing av friske dyr kan man oppdage, og eventuelt behandle, øyesykdommer som etter hvert vil utvikle seg og eventuelt skape problemer. Slik kan man spare dyret for unødig lidelse og i verste fall tap av synet. Det er også et mål å diagnostisere arvelige øyesykdommer, slik at man kan gi råd i tilfeller hvor hunden/katten, eller nære slektninger, skal brukes i avl.
Det anbefales at alle raser øyelyses ved 1-, 3- og 7-årsalder. For avlshunder anbefales det at hunden er øyelyst i løpet av det siste året før den pares. Årsaken er at arvelige øyelidelser kan utvikles på ulike tidspunkt i livet, og en hund som har vært øyelyst «fri» tidlig i livet, kan senere ha utviklet forandringer som gjør at den ikke lenger bør avles på. Øyelysing av valper er i tillegg aktuelt for noen raser, så som for collie og Shetland sheepdog.
Ved øyelysing med hensyn til arvelige øyesykdommer, vil attesten registreres online i Norsk kennelklubbs database. På attesten står det om hunden har tegn til en arvelig øyesykdom på tidspunktet for øyelysingen, og hvilken diagnose som eventuelt er stilt. På denne måten kan individer som med stor sannsynlighet vil føre anlegg for øyesykdom videre, tas ut av avl eller pares mot andre som ikke har tilsvarende anlegg.
Les mer om øyelysing før avl på NKK sine sider
Gonioskopi er en undersøkelse av kammervinkelen i øyet, som gjøres for å se om hunden er disponert for grønn stær/høyt trykk i øyet. Grønn stær kalles også for glaukom. Kammervinkelen er vinkelen mellom hornhinnen og regnbuehinnen. Gonioskopi anbefales i tillegg til vanlig øyelysing hos en del raser som er disponert for arvelig grønn stær. Undersøkelsen kan også gjøres ved mistanke om at en hund er disponert for høyt trykk i øynene av andre årsaker. Gonioskopi utføres ved hjelp av en spesiell linse som legges på hornhinnen etter lokalbedøvelse.