Utekatter som jager og spiser mus trenger oftere ormekur
Utekatt som balanserer på gjerdet

Reseptbelagte medisiner for dyr

Ormekur er reseptbelagt for alle dyr. Reseptplikten er innført for å hindre unødvendig medisinbruk og redusere resistensutvikling. Din faste dyrlege kan hjelpe deg med resept, deretter kjøpes ormekuren på apoteket.

På det norske markedet finnes det mange forskjellige medisiner som virker mot ulike typer parasitter. For å unngå resistensutvikling er det viktig at det velges riktig medisin i hvert enkelt tilfelle. Veterinærene som skriver ut reseptene, er ansvarlig for å stille riktig diagnose og foreskrive det best egnede preparatet til hver enkelt hund og katt. De skal også gi dyreeier tilrettelagt informasjon om midlene de foreskriver.

Hvorfor reseptkrav?

• Forebygge feilbehandling og bivirkninger
• Forebygge overbehandling
• Motvirke resistensutvikling

Ormekurbehandling ¨for sikkerhetsskyld¨ bør unngås

Kun dyr som har blitt diagnostisert med innvollsorm bør behandles. Unntak er rutinemessig behandling mot spolorm som kan foretas av valper/kattunger og deres diegivende mødre, ¨utekatter¨ som jakter og spiser byttet, og/eller forebyggende behandling for å unngå import av parasitter eller som følge av lovpålagte behandlinger ved import av dyr.

Dersom man mistenker at hunden eller katten har orm, bør infeksjonen bekreftes med avføringsprøve slik at
målrettet behandling kan settes inn.

Risiko for resistensutvikling er også større ved underdosering. Det anbefales derfor at hunden eller katten veies før man gir ormekurer for å være sikker på at man gir riktig mengde medisin.

For å redusere smittepresset, og behovet for parasittbehandlinger, er det også viktig med gode hygienerutiner, bl.a. regelmessig fjerning av avføring og ikke fôre med ferskt rått kjøtt/ferskt slakteavfall.

Reseptutstedelse forutsetter at hunden/katten har vært inne til undersøkelse

Veterinærene har et lovfestet ansvar for å sikre at forskrivning og bruk av medisiner er forsvarlig. Forsvarlighetskravet fremgår av Dyrehelsepersonelloven §§13 og 23.

I Veterinærforeningens profesjonsetiske retningslinjer pkt.5.3, er det nedfelt at «Veterinær iverksetter behandling av dyr eller utsteder resept bare etter først ha undersøkt dyret selv eller på annen måte ha tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap om dyret».

I praksis betyr dette at vi skal ha sett dyret vi skriver ut resept til i løpet av det siste 1 – 2 år. Vi kan med fordel skrive ut resepten samtidig med for eksempel årlig vaksinasjon. Det er ikke nødvendig med et eget besøk for å få en slik resept.

Salg av reseptbelagte medisiner

(Kilde: Statens legemiddelverk)

Norske veterinærer har, i motsetning til veterinærer i enkelte andre europeiske land, som hovedregel ikke lov til å selge legemidler jf. legemiddelloven § 16 andre ledd ¨Legemidler til dyr kan kun omsettes via apotek¨.

I regelverket er det likevel en åpning for at det i enkelte akutte tilfeller er nødvendig for praktiserende veterinærer å kunne utlevere nødvendige legemidler til oppstart av behandling og fram til disse kan skaffes fra apotek, jf. legemiddelloven § 17.

Andre eksempler hvor det også kan være aktuelt å levere ut medisiner er:

  • Dersom et dyr for første gang skal behandles med parasittmidler av typen påflekkingsvæske, og dyreeier trenger veiledning m.h.t. påføringen.
  • Øre– og/eller øyedråper, dersom det er nødvendig å starte behandlingen med en gang eller dyreeier trenger demonstrasjon av behandlingsteknikk. Anbrutt flaske/tube bør av hygieniske årsaker ikke benyttes til mer enn ett individ og kan i slike tilfeller selges for viderebehandling av dyret.

For andre ikke-akutte sykdomssituasjoner er det ikke nødvendig at behandling settes i gang på klinikken, og dermed skal ikke veterinærer levere ut legemidler i slike tilfeller. Veterinæren skal da skrive ut resept på medisinen slik at dyreeieren står fritt til å velge apotek – ut fra pris eller beliggenhet.

Vi har forståelse for at det kan oppleves som tungvint at dyret må inn til undersøkelse, og at vi ikke kan selge legemidler på lik linje med et apotek. Dette er av hensyn til dyrenes sikkerhet. Utlevering av resept uten at vi kjenner dyret, vil være å undergrave reseptplikten. Å selge legemidler utover det vi har tillatelse til, vil være lovbrudd.

Ormekur katt

Her kan du lese om våre anbefalinger om når man bør gi katten sin en ormekur.

Kattunger

Kattunger kan smittes med innvollsorm via morsmelken. Som standard anbefaler vi ormekur til kattunger ved 2, 4, 6, 8 og 12 ukers alder. Videre bør du gi ungkatten din ormekur ved 6 og 12 måneders alder.

Voksne katter

Katter som spiser mye mus, rotter og småfugl kan trenge ormekur ca 4 ganger i året. Dersom katten din ikke er noen stor jeger, kan behovet være mindre. Innekatter trenger bare ormekur dersom det er påvist orm i avføringen.

Diegivende katter kan få ormekur sammen med kattungene når de er 2, 4 og 6 uker gamle.

I sammenheng med reise

Vet utenlandsreiser med katt kan det gjelde spesielle regler og krav for ormekur. Det er du som reiser med katten som må finne ut av hvilke eventuelle bestemmelser som gjelder for akkurat det landet du skal til ved det tidspunktet du skal reise. Du finner grundig og oppdatert informasjon på mattilsynet.no. Du kan også kontakte det respektive lands ambassade før reisen din.

Ormekur hund

Her kan du lese om våre anbefalinger om når man bør gi hunden sin en ormekur.

Valper

Valper kan smittes med innvollsorm som fostre, og via morsmelken. Som standard anbefaler vi ormekur til valper ved 2, 4, 6, 8 og 12 ukers alder. Videre bør du gi unghunden din ormekur ved 6 og 12 måneders alder.

Voksne hunder

Eldre hunder trenger normalt sett ikke rutinemessige ormekurer. Ved mistanke om innvollsorm er det bedre å levere en avføringsprøve til veterinæren for å sjekke om hunden virkelig har innvollsparasitter, enn å gi ormekur uten å vite at det trengs. En slik undersøkelse vil også fortelle hvilke parasitter hunden har. På denne måten kan vi velge riktig type ormekur.

I sammenheng med reise

Ved utenlandsreiser med hund gjelder spesielle regler og krav for ormekur. Det er du som reiser med hunden som må finne ut av hvilke bestemmelser som gjelder for akkurat det landet du skal til ved det tidspunktet du skal reise. Du finner grundig og oppdatert informasjon på mattilsynet.no. Du kan også kontakte det respektive lands ambassade før reisen din.