Vaksinasjon forårsaker en immunrespons hos katten som beskytter mot den aktuelle sykdommen. Ved å la katten din vaksineres mot disse sykdommene forebygger du ikke bare at ditt eget dyr smittes, men du bidrar til å holde det totale smittepresset på et lavt nivå, og reduserer dermed risikoen for utbrudd av smittsomme sykdommer.
Innekatter kan også smittes fra mennesker eller gjenstander, slik at også de bør vaksineres.
I Norge er det vanlig å vaksinere katter mot kattepest og katteinfluensa.
Anbefalt vaksinasjonsregime vil kunne variere noe avhengig av type vaksine, smittepress, kattens bruksområde med mer. Vi anbefaler derfor at du kontakter din faste veterinær for å få en anbefaling tilpasset ditt kattehold.
Skal katten til utlandet og tilbake kreves det ytterlige vaksiner. Katten må vaksineres mot rabies. I tillegg kreves pass og id-merking i form av id-chip
Det er anbefalt å vaksinere katten årlig. Den årlige vaksinen innebærer også en helseundersøkelse hvor man gjør en grundig sjekk av katten. Helseundersøkelsen er viktig for å kunne fange opp problematikk med tenner og/eller andre sykdommer. Katter kan gå lenge å kjenne på ting uten at man som eier klarer fange det opp, både fordi de ofte likevel spiser og drikker som normalt, og er mye utendørs som gjør det vanskelig å monitorere om de går på do, hvor ofte de eventuelt går på do, om det er normalt eller ikke, og om de eventuelt kaster opp.
Vaksinen vi gir til katten inneholder tre kjernekomponenter, parvovirus (kattepest), og calici og herpes virus (katteinfluensa), i tillegg finnes det vaksiner med en fjerde komponent (chlamydia).
Dette er virusinfeksjoner som kan forårsaker alvorlig og i verstefall livstruende sykdommer.
Kattepest forårsakes av et parvovirus (felint panleukopenivirus) som er relativt vanlig forekommende i Norge. Kattens parvovirus fører til feber, slapphet, manglende matlyst, oppkast og diaré. Katten kan også bli smittet av hundens parvovirus. Kattepest kan være dødelig, spesielt for kattunger. Hos drektige katter kan det medføre abort. Ulempen med dette viruset er at det overlever lenge i miljøet og derfor kan være vanskelig å bekjempe dersom man først har fått det i hus. Diagnose stilles ved hjelp av avføringsprøve og hutigtest. Behandling er symptomatisk.
Katteinfluensa er et samlebegrep for kattens smittsomme luftveisinfeksjoner. Det er som regel to smittestoffer, kattens calicivirus og kattens herpesvirus (rhinotrakeittvirus), som fører til lidelser hovedsaklig i de øvre luftveier med snue og rennende øyne. Komplikasjoner kan føre til lungebetennelse. Kan også gi uveitt og hornhinnesår. I tillegg til de først nevnte virusene kan det også forekomme chlamydia og bordetella.
Bakteriellinfeksjon som hos katt ofte rammer øynene og fører til konjunktivitter. Kan også gi alt fra milde forkjølelses symptom til alvorlige lungebetennelser. Infeksjonen rammer i hovedsak kattunger. Bakterien overlever kort tid utenfor verten, og smitter derfor via direkte kontakt. Forekomst ofte høyere hvor kattene oppholder seg tett, som katteri og utstilling.
Rabies er en virussykdom som smitter fra dyr til mennesker. Smittestoffet er til stede i spyttet til infiserte dyr og overføres til mennesker ved bitt eller via rifter og sår i huden. I Norge finnes den bare på Svalbard. Rabies inngår derfor ikke som en av vaksinene som tas regelmessig i Norge. Ved reise til utlandet(unntatt Sverige) er det et lovkrav å ha rabiesvaksinen. Vaksinen skal dokumenteres i et pass av veterinæren. Vaksinen skal gis minst 21 dager før utreise.
Grunnvaksinen består av 3 komponentvaksinen som gis i to omganger med 3-4 ukers mellomrom, hvorav den første vaksinen gis mellom 8-12 uker ukers alderen. De aller fleste vaksineres ofte i forbindelse med at de skal til nye hjem. Det er svært viktig at man ikke lar det gå lengre tid mellom disse vaksinene, da man ikke får godt nok immunsvar.
Når katten er grunnvaksinert anbefales årlig vaksine. Man vaksinerer mot katteinfluensa hvert år, og kattepest hvert tredje.
For katter som også skal mye på utstilling og i kattepensjonat vaksinerer man ofte også mot Chlamydia.
Rabiesvaksinasjon gjentas 1 år etter første rabiesvaksinering. Videre revaksineringsintervall varierer med vaksinetypen.
Det er vanligvis ingen stor risiko forbundet med vaksinasjon av katter, men noen katter kan være litt trette og slappe en dag eller to. Det vanligste er mild reaksjon på injeksjonssted med hevelse, samt at noen får lett feber. Alvorlige reaksjoner på vaksinen er svært sjeldne, og kommer gjerne noen minutter etter vaksineringen. Pass derfor på katten den første halvtimen etter vaksinering, og ta umiddelbart kontakt med dyreklinikken dersom den skulle bli dårlig.