Diaré hos katt

Behandling

Midlertidige problemer kan du ta hånd om selv dersom symptomene er milde, katten får i seg væske og ellers er pigg. Med skånsom kost noen dager kan katten din bli bra igjen.

Ved midlertidige og lette plager kan du sette katten på en skånsom diett i noen dager. Du får diettfôr hos veterinæren. Du kan også gi katten kokt ris og kokt fisk eller kokt kylling i mindre, men flere porsjoner enn vanlig. Pass på at katten din virkelig får i seg maten. Om ikke katten får i seg mat i løpet av så lite som ett døgn, kan det ha negativ innvirkning på restitusjonen og helsen. Ta også temperaturen på katten, og pass på at den får i seg væske.

Medisinering

Du kan få kjøpt kosttilskudd hos dyrlegen som kan korte ned sykdomsforløpet, såkalt prebiotika og probiotika.

Når søker jeg hjelp?

• Dersom katten ikke blir bedre, eller om den får tilbakefall.
• Dersom katten blir akutt dårlig med oppkast og diaré, eller om oppkast eller avføring er blodig – da haster det mer.
• Dersom katten din ikke kan drikke vann uten å kaste opp, får feber eller blir svært sløv.

Hva gjør veterinæren?

Slik foregår undersøkelsen:

1. Veterinæren lytter til forhistorien og stiller en rekke spørsmål. I sykdomsbeskrivelsen inngår blant annet:
   – Hvor lenge har katten kastet opp eller hatt diaré?
   – Har du sett blod i avføringen eller oppkastet?
   – Hvordan pleier magen og avføringen å fungere?
   – Har katten fått i seg noe den ikke tåler/har noe skjedd som kan utløse stress?
   – Hva spiser katten vanligvis?
   – Har katten gått ned i vekt?
2. Veterinæren undersøker katten din
3. Veterinæren tar prøver for å finne ut mer om sykdommen.
4. Avhengig av svarene prøvene gir, og hvor kraftige symptomer katten din viser, legges det opp en behandlings- eller utredningsplan, inkludert planer om oppfølgingsbesøk.
5. En diagnose eller foreløpig diagnose stilles

Behandling

Ved akutte plager er intravenøs væske det viktigste. Ved intensive brekninger kan det være aktuelt med røntgen. Man kan også ta ultralyd for å bedømme mage-tarm-kanalen. Er brekningene kraftige, gis det av og til middel mot dette, men først etter at veterinæren har utelukket et fremmedlegeme. Behandlingen bestemmes ut fra hvilken sykdom katten har. Finner man parasitter, avhenger behandlingen av hvilken parasitt det gjelder. I visse tilfeller vil man bruke antibiotika. Dyret kan også få tarmslimhinnebeskyttende middel. Ved mistanke om kroniske problemer vil man starte en utredning. Noen ganger benyttes endoskopi for å gå ned i magesekken og tarmkanalen for å oppdage forandringer og ta vevsprøver. De fleste katter med kroniske mage-tarmproblemer kan etter en utredning leve et godt liv med behandling.