Katt

Dyrehelseguide

Reise med katt – slik gjør du reisen behagelig

Reise med katt blir mer og mer vanlig. Skal du utover landets grenser er det forskjellige regler du skal forholde deg til. Utover det er det ting du kan gjøre, for at reisen blir så behagelig som mulig for din katt.Forberedelse til reisen med din kattVed reiser innenfor Norges grenser gjelder ingen særlige regler.Reglene for å reise med dyr til utlandet er ulike for ulike land. Dessuten kan bestemmelsen noen ganger endres. Sett deg nøye inn i gjeldende regler.Reise med katt til et EU-landSkal du reise til et EU-land skal din katt har utstedt et pass samt være vaksinert mot rabies. Begge deler kan ordnes hos veterinær, evt. i forbindelse med en årlig helseundersøkelse. Rabiesvaksine skal gis senest 21 dager før innreise i det gjeldende EU-land og katten skal være minst 12 uker gammel på datoen for vaksinasjon. Utover det skal katten være ID-merket med en mikrochip. Alternativt skal katten ha en lettleselig tatovering, men denne skal være påført katten innen 3. juli 2011.Enkelt EU-land kan ha ytterlige krav enn overstående. Sjekk reglene for hvert enkelt land katten skal reise gjennom, feks. har noen land krav om ormekur, helseundersøkelse mm. De enkelte landes regler kan ses på Mattilsynets hjemmesider. Her finnes fakta om det å reise med dyr og lenker til EU-landenes veterinærmyndigheter. Du får også vite hva som gjelder når du skal ta med dyret ditt tilbake til Norge. Du kan videre ta kontakt med de respektive landenes ambassader. Be om å få kontakt med veterinærmyndighetene, og be gjerne om skriftlig fakta om hvilke krav som stilles, som du kan vise til veterinæren din. Husk at det er du selv som er ansvarlig for å kjenne til de ulike reglene.Reise med katt utenfor EUSkal du reise utenfor EU kan det gjelde andre regler. Ta kontakt med landets konsulat for å høre om det er behov for helseundersøkelse, blodprøver eller annet før reisen. Sjekk også reglene for innreise tilbake til Norge etter endt ferie, dette avhenger av hvilket land katten har besøkt.Beskyttelse mot flått, fluer og myggVed en reise med katt kan det være en god idé å beskytte katten mot flått, stikkende fluer og mygg, da disse kan overføre forskjellige sykdommer, også sykdommer som normalt ikke ses i Norge. Obs: bruk aldri medisin beregnet til hunder, da disse kan være meget giftig for katter.Følg også med på at alle andre vaksiner er oppdaterte. Forhør deg hos veterinær hva din katt trenger under reise.Trening før reisen med din kattMange katter like ikke å være i et transportbur og å kjøre bil, siden det er sjeldent behov for det.Prøv å venne din katt til transportbur i god tid. La buret stå fremme hjemme, legg godbiter eller fôr opp i det, slik at katten ikke forbinder det med et rart sted å være. Sørg for at buret har en passende størrelse, slik at katten din kan bevege seg rund og ligge komfortabelt. Buret skal være solid og i god stand, slik at katten ikke kommer til å skade seg under reisen, eller buret går opp og katten stikker av.Tren gjerne med katten å kjøre bil, hvis det er kjøreferie dere skal på sammen. Slik finner du ut om katten blir stresset, kaster opp eller har andre reaksjoner.Sørg for å dobbeltsjekke at katten din er registrert korrekt hos DyreID (krever mikrochip), slik at navn ditt og adresse kan finnes, hvis katten skulle bli borte.Under reisen – slik gjør du selve reisen behagelig for din kattVed reise med katt er det flere ting du kan gjøre for å hjelpe katten å få en så behagelig reise som mulig.Forebygg stress med kosttilskudd og feromonerNoe stress kan forebygges eller reduseres ved trening. Utover det kan man hjelpe katten ved å gi forskjellige typer kosttilskudd med stressreduserende effekt og samtidig bruk av feromoner (duftstoffer), som virker beroligende/stressreduserende for katten. Spør om de forskjellige muligheter hos dyrlegen.Lufttemperatur og luftsirkulasjonSørg for at temperaturen ikke er for varm i transportburet, eller at buret står i trekk fra feks. aircondition. Ikke sett katten i bagasjerommet blant en masse bagasje, hvor du ikke kan se katten og der det ikke vil være god luftsirkulasjon.Ta pauser underveisSkal du reise langt kan det være en god ide å ta en pause underveis, tilby katten litt å drikke og ev. en kattekasse.Unngå å fôre katten rett før avreiseMange katter blir kvalme og kaster opp hvis de får fôr rett før avreise. Dette kan man forsøke å forebygge ved at katten ikke har en full mage. Katten kan gjerne tilbys vann.Ved flyreiserSkal katten fly er det også en god ide å venne katten til transportbur og gi stressreduserende kosttilskudd. Vi fraråder generelt å gi beroligende/bedøvende medisin under reisen.Noen flyselskaper tillater at katten kan være i kabinen under flyturen, noen krever at katt og bur skal være i bagasjehyllen over setene under start og landing, andre krever at katten skal være i lasterommet. Ta kontakt direkte med flyselskapet for å se hvilke regler som gjelder.Førstehjelp under reisenUndersøk på forhånd hvor nærmeste dyrlege er i tilfelle katten skulle komme til skade eller bli syk. Har du en forsikring på katten din, snakk med dem på forhånd om hvordan ev. skadetilfeller i utlandet/på reise bør håndteres.Ta evt med en flått-tang, så du kan fjerne flått på reise.Før hjemreisen og når dere har kommet hjemSjekk både katten og deg selv for flått før hjemreise, siden flått fra fremmede land kan spre sykdommer i Norge.Blir din katt syk etter å ha vært i utlandet – også lang tid etter – opplys dyrlegen om at katten har vært i utlandet, når og i hvilket land. Noen sykdommer kan bryte ut etter lang tid og denne opplysningen kan hjelpe din dyrlege å hjelpe din katt.

Dyrehelseguide

Fôring av katt

Tørrfôr eller våtfôr? Velg et fôr som har kjøtt, fisk eller egg som første eller andre plass på lista. Da sørger du for at du gir katten din et fôr som inneholder nok proteiner.Kattemat som passer til ditt kjæledyr… og ditt budsjettPris på kattemat varierer mye, fra kostbare til lavprisprodukter. Som de fleste ting i livet, så får du hva du betaler for. De dyrere merkene inneholder ofte et nøye balansert nivå av vitaminer og mineraler. De baserer seg også på fordelene vitenskap og forskning har kommet frem til når de utvikler deres høykvalitestsfôr.Billig kattemat er ofte laget av mindre kostbare ingredienser som kan være vanskeligere for din katt å fordøye. De kan også ha en lavere næringsmessig verdi. Dette gir mer avføring fordi katten nyttiggjør seg mindre av det den spiser. Dette betyr også at du må fôre mer av et billig fôr enn du gjør med en mindre mengde av et kvalitestsfôr.Selv om du selvfølgelig vil gi din katt det beste som finnes, så vil til slutt maten du velger avhenge av ditt budsjett.  Når du velger en kattemat som har kjøtt, fisk eller egg enten først eller som nummer to i ingredienslista, sier det at maten sannsynligvis er en god proteinkilde for katten din.Forskning på fôrDet legges mye tid og penger i å forske på fôr til våre katter. Forskningen viser tydelig hvilket næringsbehov katten har i forhold til hvor i livet den er. Faktorer som alder, størrelse/rase, vekt, utekatt eller innekatt, og hvor aktiv katten er spiller en stor rolle for hvilket fôr du skal velge. Energibehovet skiller seg mye mellom ute- og innekatter. I tillegg finnes det selvfølgelig også katter som er syke eller overfølsomme mot visse typer mat og som derfor har spesielle behov når det kommer til mat.Våtfôr eller tørrfôr?Hver katt responderer på mat på sin individuelle måte, så det er umulig å anbefale én type mat som er best for akkurat din katt.Tørrfôr er populært og praktisk. Det har også den fordelen at det kan være med på å holde tennene litt renere enn om katten bare spiser våtfôr. Våtfôr kan likevel være et godt valg. Det inneholder opptil 75 % vann, og det kan være en stor fordel for eldre katter og katter med urinveisproblemer som trenger å øke vanninntaket.Noen katter liker en kombinasjon av våt- og tørrfôr. Sannsynligvis trenger du å prøve ut flere forskjellige merker og varianter før du til slutt finner det som passer for din katt.Er da tørrfôr eller våtfôr best? Den konklusjonen kan vi ikke trekke. Det viktigste er at alle de næringsstoffene katten trenger finnes i det fôret vi velger å gi den.TørrfôrDet finnes varianter for alle behov og det er lett og håndtere og oppbevare. Dessuten har tørrfôr lang holdbarhet.VåtfôrDet finnes også mange ulike typer av våtfôr som inneholder alle de næringsstoffene katten trenger. Slike typer av fôr lukter og smaker gjerne mer enn tørrfôr og kan derfor virke forlokkende på katten. Det er viktig at fôret holder romtemperatur før du serverer.Det finnes en viss risiko for bakterier som for eksempel Salmonella og Campylobacter i slike fôr, ettersom de inneholder kjøttprodukter som ikke er varmebehandlet.Hermetisk fôrFôr som er hermetisert er og et alternativ. Det er fritt for bakterier ettersom fôret har gjennomgått en kokingsprosess. Slikt fôr bruker å være smaksrikt slik som våtfôr.Hjemmelaget fôrDet er vanskelig å få fôret like bra som det man kjøper hos veterinæren. Risikoen er at man ikke finner den rette balansen av næringsstoffer om man ikke gjør nøye undersøkelser om hva katten trenger i forhold til alder, størrelse, aktivitetsnivå osv.Middagsrester til katten?Det er vanskelig å ha oversikt over fôrmengden katten får i seg om man gir rester etter sin egen middag. Det kan også gjøre katten kresen. Visse ingredienser i vår mat er også direkte farlig for våre katter. Eksempler på dette er løk, sjokolade, rosiner og vindruer. De er ofte også følsomme overfor sterkt krydret mat. Matresten kan, om de gis i større mengder, Vissa ingredienser i vår mat är direkt farlig för våra katter, till exempel lök, choklad, russin och vindruvor. De är ofta också känsliga för starkt kryddad mat. Matrester kan, om de gis i større mengder, også gi overskudd eller mangel på ulike næringsstoffer. Og det kan selvfølgelig føre til overvekt om det gis i tillegg til den vanlige matrasjonen.Variert kostRask nedgang i vekt kan skade kattens lever. Man må passe på at katten spiser maten sin og ikke sulter seg. Om de blir lei av å spise den samme maten, kan man forsøke å veksle mellom ulike fôrtyper. Mange katter setter pris på et variert kosthold.Å velge riktig type fôr er viktig for katten din sin helseValg av riktig mat for din katts alder og livstadiumDin katts ernæringsmessige behov endrer seg etter som den blir eldre. Kattunger har et umodent immun- og fordøyelsessystem, og de trenger annen ernæring enn eldre katter. Unge katter som lever et energisk liv, trenger gjerne mer kalorier enn eldre katter som gjerne sover mer og er mindre aktive. Voksne inaktive katter kan ha lett for å legge på seg, og trenger et fôr som forebygger dette. Fedme er vanligst hos katter mellom 5 og 10 år. Når de blir enda eldre, trenger de ofte mer energi for å opprettholde normal vekt, da avmagring kan være et problem hos geriatriske katter.Seniorkatter trenger også et fôr som tar hensyn til nyrefunksjon og leddhelse.KattungerVelg et fôr som gir all den næring en kattunge trenger. Det er viktig for kattungens helse gjennom resten av livet at den spiser godt som liten. Kattunger trenger mer energi, protein og kalsium i fôret enn voksne katter. Dette for at den skal vokse og utvikle seg på en bra måte.Fôr til voksen kattNår din kattunge fyller 1 år regnes den som voksen når det kommer til hvilket fôr den bør få. Sånn er det selv om katten fortsatt oppfører seg som en rampete kattunge. Den vokser ikke lenger og trenger mindre energi, protein og kalsium. Det er altså på tide å bytte fôr.La katten gå over til nytt fôr gradvis. Rundt en ukes tid på overgangen pleier å være passe. Det kan bli et problem med fordøyelsen om man bytter fôr for raskt.Fôr til seniorkattenKatter regnes som seniorer ved rundt 7 års alderen. Da endres næringsbehovet seg på nytt. Fordøyelsen, ledd og forbrenningen endrer seg hos eldre katter. Disse endringene kan til dels motvirkes ved riktig ernæring. Eldre katter beveger seg også mindre og trenger mindre energi i fôret.Kastrerte katterKastrerte katter risikerer å bli overvektige. Det er derfor en fordel å gi et fôr spesialtilpasset kastrerte katter. Du bør endre til et slik type fôr direkte etter at såret etter kastreringen har groddNæringsverdi av kattematNår du velger et sunt kattefôr, sjekk alltid ingredienslisten på pakken. Velg et fôr som har kjøtt, fisk eller egg som første eller andre plass på lista. Da sørger du for at du gir katten din et fôr som inneholder nok proteiner. Om du planlegger endringer i din katts diett, gjør alltid dette gradvis for å gi fordøyelsessystemet tid til å tilpasse seg den nye dietten.Plassering av fôrKatten vil helst ikke ha fôret sitt for nære kattedoen.VannMange katter er dårlige på å drikke nok vann. Det kan derfor være bra å ha flere ulike vannskåler tilgjengelig på ulike steder i hjemmet. Katten liker ikke når værhårene berører kanten av vannskålen. Derfor er det viktig med lave og brede skåler.For katter som drikker lite kan det være en fordel med våtfôr eller hermetisk fôr i stedet for tørrfôr. Da får de i seg væske med fôret.MelkDet er ganske vanlig at katter får melk. Voksne katter kan dog ikke bryte ned melkesukker og kan bli dårlige av å drikke melk. Kattunger skal heller ikke gis melk annet enn morsmelk fra mammaen sin.OvervektHa kontroll på kattens vekt. Det finnes flere sykdommer og problemer som følger med overvekt. Det øker for eksempel risikoen for diabetes og problemer med urinveiene. En overvektig katt orker mindre, får dårligere bevegelser og skader seg lettere. At bevegelsene er hemmet kan i sin tur lede til at katten vasker seg mindre og får problemer med huden.Om din katt er overvektig skal du velge et fôr med formål om vektreduksjon. Ved Evidensias dyreklinikker og dyresykehus får du hjelp med å regne ut din katts idealvekt og hvilken fôrmengde akkurat din katt bør få.Problemer med fôr til kattVær oppmerksom på din katt. En blank og fin pels er et bra tegn på at fôret fungerer. Er den ikke det kan bytte av fôr hjelpe. Men matt og dårlig pels kan også skyldes sykdom. Kontakt derfor veterinær om du mistenker at noe ikke er som det skal være.Om fôret ikke fungerer kan det også sees på avføringen. Den kan bli hard eller løs. Unormal avføring kan også være et tegn på sykdom. Så kontakt derfor din veterinær om du merker endringer.VeterinærfôrOm katten din blir syk, får allergi eller blir overvektig kan veterinærfôr være hele eller deler av behandlingen. For å gi slikt type fôr er det viktig at katten først har fått en diagnose da slike typer fôr er spesielt tilpasset de ulike diagnosene. Veterinærfôr selges kun gjennom veterinærer.Det finnes mange medisinske fôr fra ulike leverandører på markedet. Evidensia anbefaler Purina, Royal Canin og Hill’s. Vi har valgt ut disse da fôrtypene er av høy kvalitet, har en høy produktsikkerhet og fremstiller sine fôrtyper basert på grundig forskning.Det er en forskjell på katters og hunders behov når det kommer til mat. Katter trenger mer protein og fett enn hunder. De trenger også aminosyren taurin som ikke finnes i hundemat. Du må altså ikke gi katten din hundemat.Hvordan vet jeg at jeg fôrer min katt riktig?Hvis din katt er aktiv og livlig, har klare øyne, skinnende pels og er normalvektig, så fôrer du sannsynligvis din katt riktig. Den skal heller ikke plages med oppkast eller løs avføring. Om du har bekymringer om helsen til katten din, snakk med din veterinær. Veterinæren kan gi deg gode råd i forhold til hva din katt trenger når det gjelder ernæring. Det samme om du mistenker parasitter, sykdom eller matintoleranse.Hydrering, hydrering, hydreringEn katt skal alltid ha friskt vann tilgjengelig for å ha en god helse og føle seg vel. Bytt vannet hver eneste dag, og sørg for at vannkilden alltid er velfylt igjennom dagen. En vannfontene kan være et godt valg for å sikre friskt vann igjennom dagen. Det finnes også produkter som er spesielt utviklet for å passe på at katten får i seg nok vann, som f.eks. HydraCare fra Purina.Når vi snakker om hydrering, er det en vanlig myte at katten liker og trenger en skål melk om dagen. I virkeligheten så kan ikke fordøyelsessystemet til katten fordøye melkeprodukter, så dette resulterer ofte i diaré.Trenger du flere råd angående den rette kattematen til din katt?Ta kontakt med din veterinær, så vil de hjelpe deg med å velge den retten maten for din katt.

Dyrehelseguide

Overvekt hos katt

Det sies at opp mot 25% av alle katter er overvektige. Overvekt hos katt er med på å gjøre at den mer utsatt for følgesykdommer.Når regnes katten som overvektig?Katten er overvektig nårDu ikke kan kjenne ribbeinaMidjen ikke er synligNår du kan kjenne ekstra fettlag mellom magen og bakbeinBevegelsene er langsomme og slitsommeKatten blir fort andpustenEr trist og veldig trøtt, sover myeKatten klarer ikke å slikke seg selv, holde seg renOvervekt hos katt øker risikoen for følgesykdommerAlle faktorer for overvekt er med på å gjøre at katten er mer utsatt for følgesykdommer.Følgesykdommer ved overvekt hos katterKortere levetidProblemer med hjerte og luftveierProblemer med leddHøyt kolesterolSukkersyke (diabetes)Svekket immunforsvarOm du mistenker at katten din er overvektig er det viktig å snakke med din veterinær. Sammen kan vi finne løsninger for hvordan katten din skal gå ned i vekt.I likhet med hos oss mennesker vil ikke nødvendigvis kun endring av kosthold føre til ønsket resultat. Ofte er det også nødvendig med endring av vaner og livsstil. Vi kan hjelpe deg med å finne et slankefôr som passer for din katt, samt gi deg veiledning og råd for et vellykket vektprogram.De 4 viktigste grunnene for at katten klarer å gå ned i vektDin og familiens motivasjon er nøkkelen til suksess. Det er til syvende og sist dere som bestemmer om det skal lykkes.Fôret. Det er viktig å erstatte det vanlige fôret med et sunt for med lavere kaloriinnhold. All annen mat som matrester og godbiter må unngås.Mosjon. Du må oppmuntre katten din til å bevege seg mer. Lek gjerne med katten din. La katten søke etter maten.Tålmodighet. Du skal bruke ti ganger mer tålmodighet enn du har! Å gå ned i vekt kan være en langsom prosess, og det kan ta opp til 20 uker før idealvekten oppnås.

Dyrehelseguide

Pelstap hos katt – mister katten din pels?

Pelstap hos katt er ganske vanlig og kan ha mange årsaker; Stress, ringorm, stoffskiftesykdom, allergier, parasitter, genetiske tilstander, infeksjoner (virus, bakterier).Vanligste årsaker til pelstap og hårløse flekkerStressRingormStoffskiftesykdomAllergierParasitterGenetiske tilstanderInfeksjoner (virus, bakterier)Stress hos kattHar du hørt uttrykket “å rive seg i håret” i forbindelse med stress? Vel, noen stressede katter gjør akkurat det. Katter er opptatte av å holde seg velstelte, og en sunn og frisk katt vil slikke ren pelsen sin jevnlig. Stress, smerte eller sykdom kan derimot resultere i overdreven stelling, slikking og i noen tilfeller biting på hårlaget. I disse tilfellene kan katten ende opp med tynn pels eller helt hårløse flekker.RingormRingorm er en smittsom soppinfeksjon som gir fortynning av pelsen og etterhvert runde, hårløse flekker.Stoffskiftesykdom Stoffskifteproblemer hos katt dreier seg som regel om for høyt stoffskifte, også kalt hypertyreose. Det produseres da for mye stoffskiftehormon. Pelstap kan være et av flere symptomer på dette. Diagnosen stilles ved hjelp av blodprøver som tas hos veterinær.AllergierAllergier er en ganske vanlig årsak til pelstap og hårløse flekker hos katt. Katten kan være allergisk mot noe den spiser, eller ulike miljøallergener som pollen, støv eller andre ting den kommer i kontakt med.ParasitterParasitter som lopper og midd kan også gi pelstap hos katt. Dette kan enten være en direkte årsak av kløe, eller at katten reagerer på spytt fra parasittene. Dette er gjerne noe av det første som undersøkes hos veterinæren, og er relativt enkelt å behandle med ulike antiparasittmidler. Pelsen vil da som regel vokse tilbake i løpet av kort tid.Genetiske tilstanderDet finnes arvelige sykdommer som kan gi tynn pels eller hårløse flekker hos katt. Selv om det ikke alltid finnes en behandling for denne typen pelstap, kan pelsen likevel vokse tilbake etter hvert. For noen er problemet kun sporadisk, mens andre vil ha gjentatte episoder med dette.InfeksjonerInfeksjoner med bakterier, sopp og virus kan også gi pelstap. Ved kraftige infeksjoner i hud vil det som regel vises symptomer fra huden også, for eksempel rødhet og skorper.Hvordan diagnostiseres og behandles pelstap hos katt?Hvis du oppdager at katten din mister mye pels eller har hårløse flekker, anbefales det en undersøkelse hos veterinær som kan finne årsaken til dette. Det gjennomføres da en generell helseundersøkelse samt en grundig gjennomgang av kattens hud og hårlag. Dette kan innebære undersøkelse av pels og prøver fra huden i mikroskop, testing for allergier, eller mer generelle tester som blodprøver hvis det er mistanke om annen underliggende sykdom. Etter at de nødvendige tester er gjort vil du få videre anbefalinger rundt hva som er beste behandling for din katt.

Dyrehelseguide

Gode tips for å skape et trygt og kattevennlig hjem

Katter er smarte dyr og lærer ofte hvordan de skal få opp skap for å finne noe de liker. Det er derfor viktig at husholdningsprodukter som for eksempel; Klorin, vaskemidler og white spirit alltid oppbevares i et låst skap, trygt unna utforskende poter.Katter kan legge seg på de merkeligste steder. Ledninger og elektriske apparater kan utgjøre en fare for katter og bør ryddes bort når katten er uten tilsyn.Farlige planter for katten dinI tillegg til disse farlige produktene, kan mange planter også være giftige ellers skadelige for katter. Pass på hvilke blomster du plukker inn i buketten eller som du kjøper, og hvilke planter du har både i stua og i hagen din.Planter som er giftige eller skadelige for katter inkluderer:LiljerPåskeliljerRevebjellerMisteltein og barlindJulestjernerAsalea, Rhododendron og HortensiaKrysantemumTomatplanterLes mer om giftige planter for katterGiftige matvarer for din kattI tillegg kan disse matvarene være giftige/skadelige for katter:Alle typer løk; både rå, kokt og stekt.Rosiner og druerSjokoladeEnkelte nøtterRå fiskBein fra fisk, kylling og kjøtt.Rå gjærdeigDe fleste katter vil også bli dårlige i magen om de drikker melk.Katter er utforskende dyrKatter elsker å utforske høyder, noe som kan gjøre de sårbare for skader. Vær særlig oppmerksom på hengende snorer, stropper, oppheng til gardiner og løse elektriske ledninger. Disse kan snøre seg rundt kattens hals eller bein eller de kan feste seg fast i halsbåndet om katten har dette på.Pass også på opphengte fiskegarn, fiskesnører og kroker som ofte har en fristende fiskelukt.Kjøkkenet kan inneholde farer for din kattUnngå opplagte farer som skarpe kniver, rivjern og glass og varme fra stekeovn og komfyr. Katter liker å gjemme seg inni små huler, så alltid hold døra til mikrobølgeovn og oppvaskmaskin stengt så ikke katten kan klatre inn i dem. Det samme gjelder for vaskemaskin og tørketrommel.Frostvæske er særlig giftig for katter, og kan gi alvorlige symptomer og død. Kontakt din dyrlege øyeblikkelig om du tror at katten har vært i kontakt med frostvæske. Det spiller ingen rolle om det er natt eller dag.Symptomer på frostvæskeforgiftning inkluderer:OppkastSlapphetPustevanskerUstødighet, virker nærmest full.KramperFrostvæske skal alltid oppbevares utilgjengelig for dyr i en sikker og forseglet flaske som er god merket. Tørk opp søl umiddelbart, uansett hvor lite det måtte være, og hold dyr unna området til det er rent og tørt.Andre skjulte farer som ikke utgjør et kattevennlig hjemSysakerTegnestifter, binders, og papirstifterPlastikkposer, plastikk- og aluminiumsfolieJuletrepynt, glitter og gavebåndSmå deler; mynter, øreringer, ørepropper, viskelær, små lekedeler o.l.Medisiner, tabletter og vitaminpiller.BarberbladStrykejern og krølltengerBrennende lys, røkelse og oljebrennereBomullsdotterSigaretter og snusSøppelkasserGift mot mus, rotter, snegler, insekter og ugressSnorer, bånd og strikk og andre lange remser som du bruker når du leker med katten, kan utgjøre en fare for katten om de svelger dem. Aldri la katten din være alene med disse tingene.Uansett for mye du forsøker å sikre hjemmet ditt for katten din, så kan det skje ulykker. Ha alltid telefonnummeret til din faste veterinær eller dyreklinikk for hånden i tilfelle det oppstår en akutt nødsituasjon.Flere råd for å skape et kattevennlig hjem?Trenger du flere råd når det kommer til sikkerhet for din katt eller kattunge – kontakt din nærmeste dyreklinikk.

Dyrehelseguide

ID-merking av katt – når bør det gjøres og hvordan foregår det?

Det er enda ikke lovpålagt i Norge at katter skal ID-merkes, men mange forsikringsselskaper krever dette for å få forsikre katten din og det er også et krav om du ønsker å ta med katten til utlandet. I motsetning til halsbånd som kan falle av, og i enkelte tilfeller til og med forårsake skade, er chipmerking en trygg og varig måte for å kunne identifisere katten din. ID-merking av katt er en trygg og varig måte for å kunne identifisere katten sin om den skulle komme bort. Både veterinær, Dyrebeskyttelsen, politi, og noen vektertjenester og redningsselskap kan avlese ID-merking hos katt.  Hvordan gjøres ID-merking av katt og hvordan fungerer det? Microchipen er en liten, glatt elektronisk brikke, omtrent på størrelse med et riskorn. Den blir plassert under kattens hud i nakken. Det er en kjapp, enkel og relativt smertefri prosedyre, og når chipen er på plass vil den ikke plage katten på noen måte. ID-merking gjøres ofte i forbindelse med vaksinering av kattunger eller under kastrering/sterilisering.Hver chip har et unikt 15-sifret nummer som er laget i en database og korresponderer med kattens navn og eierinformasjon. I Norge er det DyreID som er den primære aktøren for digital identifisering av dyr. Sørg for å melde fra til databasen om det gjøres endringer, for eksempel ved flytting, endring av telefonnummer eller ved eierskifte.En ID-chip kan avleses hos veterinær, dyrebeskyttelsen sine lokallag, politi, enkelte vektertjenester og noen bilredningsselskap.Om din katt forsvinner, og noen finner den og bringer den inn for skanning, øker ID-chipen sjansen for å gjenforene deg og katten din.ID-merking øker også sikkerheten til katten. Mange katter blir drept eller skadet i trafikken. Om den er merket vil den få raskere veterinærhjelp om den er skadet, nettopp fordi en eier kan kontaktes. I verste fall blir en umerket katt avlivet om man ikke finner en eier. Det er heller ikke sjelden veterinærene får inn døde katter som er påkjørt. For de fleste eiere betyr det mye å få vite hva som skjedde med katten deres. Det bedre å få vite at katten er død enn å leve i det uvisse.Fordeler med kattedør med ID-chip avlesningOm din katt er ID-merket kan du få installert en kattedør som leser av dens microchip. Dette gjør at katten din kan gå ut og inn, samtidig om uvedkommende katter stenges ute.Kattedører med chipavlesning er mer effektive en de dørene som krever at din katt må gå med en brikke i halsbåndet sitt. Disse kan både være ubehagelige for katten og de kan dessuten falle av ute.Trenger du mer info om ID-merking av katt?Kontakt din dyrlege eller les mer på DyreID.

Dyrehelseguide

Helseundersøkelse på katt – trenger vi det?

Den årlige helseundersøkelsen er din mulighet til å stille veterinæren alle spørsmålene du lurer på, være seg fôring, atferd eller helserelaterte spørsmål.Hva innebærer helseundersøkelsen?Helseundersøkelsen er en slags EU-kontroll på katten hvor veterinæren sjekker katten fra nese til haletipp. Man har med dette mulighet til å avdekke eventuelle gryende sykdommer og behandle disse på et tidlig stadium. Hele dyret blir undersøkt, slik at veterinæren kan danne seg et godt bilde av hvordan katten har det.Dette undersøkes ved en årlig helseundersøkelse på kattØyne og ører undersøkes for tegn på betennelserTenner sjekkes for tannsten og gommen sjekkes for tegn på betennelse. Kanskje katten trenger en tannrens?Vekt; trenger katten en spesiell diett? Overvekt kan gi de samme livsstilssykdommene som hos menneskerLymfeknuter undersøkes for hevelseSlimhinner undersøkes for fuktighet og blodgjennomstrømningLunger og hjerte undersøkes ved hjelp av et stetoskop. Veterinæren hører blant annet etter uregelmessigheter i hjerteslagene og ruhet i lungeneMagen kjennes på for å avdekke eventuelle smerter eller andre uregelmessigheter, som for eksempel forstørrede organerKjønnsorganer sjekkes for utflod eller andre uregelmessigheterHvis det avdekkes tegn på sykdom, kan veterinæren anbefale videre undersøkelser for å få et mer detaljert bilde av kattens helsetilstand. Disse undersøkelsene kan innbefatte for eksempel urin- og blodprøver, røntgenbilder eller ultralyd.Den årlige vaksinenFordelene ved å vaksinere katten overskygger risikoen for en eventuell vaksinereaksjon.  Hvis du vurderer å levere katten din på et kattepensjonat mens du er på ferie, krever disse at katten er vaksinert.Sist, men ikke minst, er den årlige helseundersøkelsen din mulighet til å stille veterinæren alle spørsmålene du lurer på, være seg fôring, atferd eller helserelaterte spørsmål.

Dyrehelseguide

Ørebetennelse hos katt – Symptomer og årsaker

Ørebetennelse hos katt er en akutt eller kronisk inflammatorisk lidelse i det ytre øre, som kan utvikle seg til å involvere mellomøret. Symptomer kan bl.a. vise seg ved at katten rister på hodet eller klør seg i øret.Kan katten min få ørebetennelse?Akkurat som hos mennesker kan noen katter være mer utsatte for ørebetennelse enn andre. Noen produserer mer olje og voks enn normalt, andre har mye hår i øregangen. Begge deler kan gi økt risiko for ørebetennelser.Katter i alle aldre og av alle raser kan utvikle ørebetennelse, men katter med allergier, diabetes eller et svekket immunapparat vil ha høyere risiko. Raser med små ører som Persere eller Himalayakatt kan også ha økt risiko. Utekatter som smittes med øremidd kan også lettere få ørebetennelse.Symptomer på ørebetennelse hos kattRisting på hodet eller skjev hodeholdningSynlig ørevoks i ørene, ofte brunlig til gultKatten klør i øreområdet eller gnir ørene mot bakkenUnormal lukt fra øreneRødhet og irritasjon i huden på innsiden av øreneSmerte ved berøring av ørerSkorper eller hårtap rundt ørene, som regel på grunn av kløeHevelser i øreneBalanseforstyrrelserRedusert hørselVanlige årsaker til ørebetennelse hos kattSelve symptomene på ørebetennelsen skyldes som regel en overvekst av bakterier eller sopp i kattens ører. Denne overveksten har som regel sammenheng med andre underliggende årsaker som:Fremmedlegeme i øregangenOveredreven hårvekst, fukt eller voks i øreneOpphopning av ørevoks i øregangenØremiddPolypper eller svulster i øregangenUnderliggende allergierKatteørets anatomiEt menneskeøre har i hovedsak en horisontal øregang. Kattens øregang er mer vertikal, dermed kan det lettere bli opphopning av voks og fukt som igjen kan disponere for betennelse og påfølgende symptomer.Cellene i øregangen produserer olje og voks, som sammen med hår, fuktighet og annet materiale kan gi gode betingelser for oppvekst av bakterier og sopp. Det vil da oppstå en betennelsestilstand.En frisk øregang er i utgangspunktet selvrensende, men ved ørebetennelse vil denne mekanismen kunne forsinkes eller stoppe helt opp.Tre typer ørebetennelse hos kattVeterinæren klassifiserer ørebetennelsen ut fra hvilken del av øret som er affisert:Otitis externa: infeksjon i ytre øregangOtitis media: infeksjon i ørets midtre delOtitis interna: Infeksjon i ørets indre delDet vanligste er betennelser i ørets ytre eller midtre del. Ørebetennelse i ørets indre del kan være veldig alvorlig. Ubehandlet kan disse betennelsene gi døvhet og balanseproblemer.Hvordan diagnostiseres og behandles ørebetennelse hos katt?Hos veterinæren vil kattens øregang bli undersøkt med et otoskop (et lite apparat for å kikke på øregang og trommehinne), og det blir som regel tatt en prøve fra voks eller puss i øregangen som deretter undersøkes i mikroskop. Det vil da være mulig å se om det er bakterier, midd eller sopp tilstede. Veterinæren vil tilpasse den beste og mest effektive behandlingen for din katt ut fra disse undersøkelsene.De fleste ørebetennelser behandles med noen form for lokalbehandling, det vil si øredråper eller ørerens. Hvis det er øremidd tilstede må det gis behandling mot parasitter.Vil du ha mer informasjon om ørebetennelse hos katt?For faglige råd om ørebetennelse hos katt, kontakt din lokale veterinær.

Dyrehelseguide

Seniorkatten

Når er en katt egentlig gammel?Som en tommelfingerregel regnes en katt som moden fra den er 7-10 år, som senior fra 10-14 år og som geriatrisk når den er over 15 år. . Det er ikke uvanlig å se katter som blir 20 år og eldre.Katten din vil før eller siden være over midtveis i livet. Aldringsprosessen er en naturlig biologisk prosess som går langsomt og gradvis. Kroppens evne til å opprettholde den fysiologiske balansen synker, og mottageligheten for sykdommer øker ved aldring.Hva er tegnene på at vi har fått en aldrende katt?Endret metabolisme som fører til endring i vektStivere ledd og vondt i kroppenProblemer med tenner og tannkjøttDårligere syn og hørselProblemer med fordøyelsenEndring av pelskvalitetKognitive problemerEndring av atferdEndring i metabolisme – inntak av mat og drikkeNår en katt blir eldre forandrer stoffskiftet seg – det vil si at energibehovet endres. Generelt sett går energibehovet til en katt opp når den blir eldre, og den bruker mer energi for å opprettholde vekta. En eldre katt har dermed lettere for å bli undervektig enn en ung katt. Samtidig ser man et stadig økende antall overvektige katter. Følg veterinærens råd rundt fôring av din seniorkatt, det er viktig med et tilrettelagt kosthold for at katten skal holde seg frisk og i riktig hold så lenge som mulig. En eldre katt bør ikke spise fôr beregnet på unge katter.Det er lurt å oppfordre katten til å drikke vann. Dette kan gjøres ved å plassere flere vannskåler på forskjellige steder i huset, eller ved å skaffe en kattefontene. Husk også å skifte vannet regelmessig, slik at det alltid er friskt og fristende!Mange sykdommer som er vanlige hos seniorkatten kan gi redusert appetitt og matinntak. Eldre katter får i tillegg redusert lukte- og smakssans, som kan bidra til nedsatt appetitt. Veterinæren kan gi råd om hva slags fôr du bør bruke, og gi deg gode tips til tiltak rundt fôring. Mange typer våtfôr har god smak, og kan være fristende for katten. Et godt tips er å venne katten til å spise våtfôr i ung alder, slik at den er vant til tekstur og smak dersom det blir nødvendig å benytte seg av våtfôr når den blir eldre. Våtfôr er også en fin måte å få i katten mer væske på.Seniorkatten trenger et tilrettelagt kosthold for å holde seg frisk og i riktig hold så lenge som muligLedd og musklerÅ få stive og vonde ledd er ikke sjeldent hos våre firbente venner. Kattene våre er mestere i å skjule smerte, og det kan være vanskelig å oppdage om katten har smerter i skjelett, ledd og muskler. En katt med kroniske smerter vil ofte ha gradvise endringer i oppførsel. Om katten trekker seg mer unna, sover mer eller viser tegn på aggresjon og irritasjon kan det være tegn på at den går med smerter. Det samme gjelder en katt som plutselig ikke hopper opp i sofaen eller vinduskarmen der den før kom seg opp uten problemer. En katt som har smerter i leddene kan ha problemer med å vaske seg skikkelig, noe som kan føre til dårligere pelskvalitet og dannelse av pelsklumper.Det er ingen grunn til at en katt skal gå rundt med slike smerter da vi i dag har mye kunnskap om hvordan vi kan lindre dette.Tenner og tannkjøttNoen ganger vil vår aldrende katt få mye tannstein. Det danner seg tannstein på dyrets tenner som igjen kan føre til sykdommer i tannkjøttet. På tannsteinen som dannes er det gode vekstvilkår for bakterier. Bakterievekst i munnhulen vil være en ekstra belastning for immunsystemet til katten.TR (Tannresorpsjon – tidligere FORL) er en tannsykdom som dessverre rammer mange av kattene våre. TR oppdages som regel når katten kommer til veterinæren for å fjerne tannstein. Hos en katt som er rammet av TR dannes groper i emaljen på affiserte tenner. Gropene er et resultat av at tannemaljen løses opp eller resorberes. TR er svært smertefullt for katten. De fleste katter er imidlertid flinke til å skjule smerter. Uspesifikke symptomer kan være: katten blir mindre kosete, sover mer, nyser oftere, rister på hodet, går ned i vekt eller sikler mer enn vanlig. Noen ser også at katten tygger kun på den ene siden av munnen. Men ofte er det vanskelig for eier å se at katten har det vondt. Vi vet ikke hvorfor enkelte katter får TR, og sykdommen kan ikke forebygges. Den er en progressiv sykdom, og det er viktig at katten følges nøye opp med jevnlig tannrens og tannrøntgen. Det finnes ingen annen behandling enn å trekke de affiserte tennene.Som eier er det viktig å være obs på kattens tannhelse. Vær obs på endringer i kattens vanlige oppførsel, og gjør det til en vane å kikke katten i munnen. Daglig tannpuss og rett sammensatt fôr kan redusere dannelsen av tannstein. Tannsteinen som vi allerede kan se på tennene, får vi derimot ikke bort med tannpuss og fôr. Da må katten til veterinæren, som kan fjerne tannstein på en skånsom måte.Er du usikker på om katten din har et tannproblem? Husk at vi alltid har gratis tannsjekk!Syn og hørselEldre katter får dårligere syn og hørsel. Dette kan føre til flere utfordringer, og det er viktig at vi som eiere er klar over disse. Dårligere syn og hørsel kan gjøre eldre katter mer utsatt for farer, som f.eks påkjørsler. Det kan også gjøre katten mer usikker og lettskremt.Det kan være en god idé å ha på et lite nattlys rundt dokasse og vannstasjon for å hjelpe den eldre katten.Adferd og demensEn aldrende katt kan vise ulike adferdsendringer som bør adresseres og tas på alvor. Mange endringer i oppførsel kan sees i sammenheng med smerte, som ofte kan behandles på en enkel måte.En katt kan få demens og liknende symptomer akkurat som mennesker. Mange merker at katten endrer seg til å bli mer vokal – den kan klage mer uten åpenbare årsaker. Katten kan gjøre fra seg utenfor kattekassen, eller glemme hvordan den bruker katteluka. Selv om dette kan være tegn på kognitiv dysfunksjon, er det viktig å ta katten med til veterinær for å utelukke annen type sykdom. Dersom annen sykdom utelukkes, vil veterinæren kunne hjelpe deg med tilrettelegging, slik at katten fungerer best mulig hjemme.NyresviktKronisk nyresvikt er dessverre en vanlig sykdom hos eldre katter, der nyrenes funksjon er svekket og ikke fungerer optimalt. .  Dette er en sykdom som forverres over tid og gradvis gjør katten sykere. Typiske symptomer er kvalme, nedsatt appetitt, økt tørste og vekttap. Kronisk nyresvikt er en uhelbredelig sykdom, men kan forsinkes med medisinering og spesialisert kosthold dersom det diagnostiseres på et tidlig stadium.Helseundersøkelse av den aldrende kattenFor eldre katter er det viktig med tett oppfølging hos veterinær slik at man kan oppdage og diagnostisere sykdommer på et tidlig tidspunkt, og starte forebygging og behandling. Det er derfor lurt å oppsøke veterinær for seniorsjekk en ganger i året fra katten er 7-10 år gammel. En seniorsjekk omfatter en grundig undersøkelse av katten fra snute til haletipp. Det bør også følge med en blodprøveanalyse og en urinanalyse.Vanlige sykdommer hos seniorkattenNår katten blir gammel svekkes også immunforsvaret og de blir mer utsatt for en rekke sykdommer og ubehag. De vanligste sykdommene vi ser hos eldre katter er:(forkalkning i ledd)NyresykdomHjertesykdomHøyt stoffskifteØkt blodtrykkDiabetesKreftKognitiv dysfunksjon/demensTannsykdomMage- og tarmproblemerUrinveisinfeksjonNår bør jeg oppsøke veterinær?Dersom den eldre katten din endrer atferd eller viser symptomer på sykdom, må du ikke nøle med å kontakte veterinær. Det ligger til kattens natur å skjule smerter, så du bør se etter små endringer i atferd. Ingen katter er like. Noen blir mer klengete og søker nærhet, mens andre trekker seg unna og kan vise tydelige tegn på at de ønsker å være i fred.Det er viktig å ta selv små endringer på alvor. Dårlig matlyst hos en katt bør aldri ignoreres, da katten fort kan bli svært dårlig hvis den går uten å spise.Kontakt veterinær om du ser noen av disse tegnene hos din seniorkatt:Plutselig aggresjon mot mennesker eller andre dyr i husstandenGjør fra seg på uvanlige steder (utenfor kassen)Trekker seg unnaSover mer enn vanligVektendringDårlig matlystDiare og/eller oppkastØkt drikkelystDårlig åndeHalter eller har vanskeligheter med å hoppe opp i f.eks. sofa eller vinduEndret pustemønsterSlikker seg mye på uvante plasser på kroppen, særlig på magenKuler og hevelserPelstap eller endret pelskvalitetJo tidligere du tar din katt til veterinæren, jo bedre. Sammen kan dere finne ut hva som kan gjøres for akkurat din katt.Nyt tiden!Når katten vår har blitt gammel kan det være gunstig å tilrettelegge hverdagen og hjemmet vårt for katten. En eldre katt bør alltid ha en varm plass å ligge. Den bør ikke slippes ut i lengre perioder når det er kaldt vær, og bør alltid ha mulighet til å komme inn når den ønsker. Om katten har problemer med å hoppe, kan man hjelpe til ved å sette opp en rampe, krakk eller liknende som katten kan bruke som ekstra hjelp. Eldre katter bør ha alle ressursene sine tilgjengelig i samme etasje – mat, vann, soveplass og dokasse.Hold katten aktiv! Både mental og fysisk trening for å holde katten i god form er gunstig. Spør ansatte på din dyreklinikk om tips og råd.Som alle katteeiere er klar over, kommer det en dag hvor vi må ta den vanskelige avgjørelsen om å la vår firbeinte venn få sovne inn. Kanskje er det akutt eller alvorlig sykdom, eller kanskje det bare er summen av plager hos det eldre dyret. Det kan være lurt å gjøre seg opp noen tanker rundt dette, slik at man slipper hastige avgjørelser i en stressende og akutt situasjon. Veterinæren din kan gi deg råd om når det er på tide å la katten din få slippe, og vil alltid forsøke å strekke seg langt om du har spesielle ønsker.Men inntil den dagen kommer – nyt tiden dere har sammen!

Dyrehelseguide

Kattunge

Katter er selvstendige dyr, men krever allikevel oppfølging i form av helseundersøkelse hvert årVaksinering av kattungenKattungen kommer gjerne til deg ved 8-12 ukers alder, for store raser som Maine Coon kanskje ved 16 ukers alder. Noen har kanskje fått sin første vaksine allerede da. Neste vaksine skal da gis fire uker etter første vaksine for at kattungen skal være godt nok beskyttet. Om katten ikke er vaksinert fra før, anbefales at den får første vaksine ved 12 uker, deretter andre vaksine ved 16 ukers alder. Vaksinen beskytter kattungen mot de viktigste kattesykdommene den kan utsettes for, som kattepest og katteinfluensa. Et år etter andre vaksine skal katten igjen vaksineres og dette repeteres hvert år gjennom hele kattens liv. En viktig del av vaksineringen hos veterinæren er helseundersøkelsen. Veterinæren gjør en undersøkelse fra snute til haletipp for å se at alt er bra med katten!OrmekurI løpet av kattungens første leveuker skal den allerede ha fått flere ormekurer. Hør med din oppdretter hva kattungen har fått av ormekurer. Anbefaling er ved 2 – 3 ukers alder, og ved avvenning. Deretter ved behov. Veterinæren din hjelper deg med riktig middel og dosering. Det er viktig å vite hvor mye kattungen veier for å gi riktig dose. Når katten blir eldre, bør den behandles rutinemessig mot orm dersom den er en utekatt som jakter mye. Katten må ha årlig helsesjekk for å få resept på ormekur, og det er vanlig at dette skrives ut når katten er på sin årlige vaksinetime. En innekatt trenger kun å ormebehandles dersom det er påvist orm i avføringen.Skjemaet viser intervaller for vaksiner og ormekurer for din kattunge. Dette er kun en veiledning – spør din veterinær om hvilke vaksiner din katt bør få.Last ned: Veiledning for vaksiner og ormekurer for katterEn frisk kattunge har: Klare, skinnende øyne uten sekretFuktig og kjølig nese, uten sekretIkke dårlig åndeRosa tannkjøtt og hvite, rene tennerRene og luktfrie ørerSkinnende pelsMasse lekelyst!Id-merkingID-merking knytter katten til deg som eier. Om katten skulle komme på avveie, kan det unike nummeret i id-chippen leses av hos blant annet veterinær. Nummeret lagres lokalt hos dyreklinikken, og i et eksternt register hos DyreID. Det gjør det enklere å gjenforene katten med sin eier. Vi anbefaler at kattungen blir merket med id-chip som legges under huden.  Noen ganger gjør oppdretter dette i forbindelse med første vaksine. Denne ID-chippen kan også brukes i kombinasjon med kattedører.Vi anbefaler at kattungen blir merket med id-chip som legges under huden og som kan leses av med en scanner. På den måten er katten tilknyttet deg om den skulle komme på avveie.KastreringDet anbefales at både hunnkatter og hannkatter kastreres. Ved å kastrere katten unngår man uønskede kattunger. En kastrert hunnkatt kan ikke få livmorbetennelse eller cyster på eggstokkene. Risikoen for jursvulster vil også minimeres. En kastrert hannkatt vil ofte bli roligere og holde seg nærmere hjemmet. Vi anbefaler at både hankatter og hunnkatter kastreres når de er 5-6 måneder gamle.TennerKatten har melketenner frem til den når 4-6 måneders alder. Ved 6 måneders alder skal alle melketenner ha falt ut og blitt erstattet av permanente tenner. Dersom melketennene ikke har falt ut kan det ha betydning for hvordan bittet utvikler seg hos katten din.  Dersom du er i tvil om alle melketenner har falt ut, anbefaler vi at du tar en kontroll hos din veterinær ved 6 måneders alder.Det er veldig lurt å venne kattungen til å pusse tenner i tidlig alder. Visste du at hele 80 % får tannproblemer i løpet av livet?  Daglig pussing av tennene forhindrer plakk og tannstein og er derfor en god investering for fremtiden. Bruk en myk tannbørste eller mikrofiberklut som kan settes på fingeren og en tannkrem tilpasset katter. Veterinæren kan hjelpe deg å finne riktig utstyr og gi deg tips til tilvenning til tannpuss.Sosialisering av kattungeKatten skal venne seg til sin nye familie når den kommer til deg.  Det er mye nytt og det er viktig at ting blir introdusert i rolige og kontrollerte omgivelser. En kattunge sover mye – ca 16 timer per dag – og trenger å få tid til å hvile og slappe av.De første dagene trenger den nærhet og trygghet i sin nye familie. Det er lurt å introdusere små deler av huset eller leiligheten av gangen og utvide plassen gradvis. Pass på at huset er «kattungesikkert» – kattungen er nysgjerrig og vil gjerne utforske små åpninger og tygge på alt, og den kan fort skade seg om huset ikke er tilrettelagt.Husk å ha alt nødvendig utstyr på plass før kattungen kommer – kattedo, mat- og vannskål, transportbur og klatrestativ/kloremøbler.Har du en annen katt eller en hund fra før, er det viktig at introduksjonen av den nye kattungen skjer gradvis og på dyrenes egne premisser. Det kan være nødvendig å bruke opptil flere uker på denne prosessen.Utekatt eller innekatt?I Norge er det svært vanlig å ha katter som får gå ut og inn som de selv ønsker. De aller fleste katter trives godt med dette. Noen ganger kan det imidlertid være mer ønskelig å ha en katt som kun er inne, f.eks om man ikke har egnede uteområder, katten skal brukes til avl (er ikke kastrert) eller om katten selv ikke trives ute. Det å ha innekatt kan fungere strålende, men det er viktig å sette seg inn i kattens naturlige instinkter og dens behov for å kunne tilrettelegge hjemmet. Å ha en innekatt krever mye av deg som eier for å tilby katten et hjem som er stimulerende nok. En innekatt som ikke får mulighet til å utfolde seg på riktig måte, kan utvikle adferdsproblemer.Kattungen bør ikke gå ute alene før den er kastrert, men den kan gjerne tas med ut i sele og bånd om den tolererer dette. Vend den til selen innendørs først. Når kattungen er ca 6mnd gammel og er blitt kastrert kan man begynne med tilvenning til utelivet. Dette kan være litt skummelt for oss som eiere (og for katten også!), og bør skje gradvis slik at katten lærer hvor den bor og hvordan den finner veien hjem.Stell av kattungenKatten bruker mye tid på å vaske og stelle seg, men mange katter trenger likevel hjelp med å stelle pelsen. Spesielt langhårede katter kan fort få floker. Det er lurt å venne katten til å bli børstet helt fra starten.Du bør også lære deg hvordan kattungen din kjennes ut. Ta på den og lukt gjerne i ører og titt i munnen. Da ser du hva som er normalt, samtidig som du lærer kattungen din å bli håndtert. I alt stell og håndtering er det viktig at du tar deg god tid og roser kattungen din. Bruk godbiter – det er en god belønning.De fleste katter trenger ikke å få klippet klørne sine. Det er viktig at katten har flere steder den får lov til å klore – slik steller den klørne sine selv. Noen velger å klippe klørne til innekatter dersom de blir problematiske for katten. Det anbefales ikke å klippe klørne på utekatter, da de bruker klørne sine til blant annet klatring, og til å forsvare seg mot andre katter.Det første året trenger kattungen blant annet en del utstyr, spesialtilpasset mat, vaksiner, tannsjekk og ormekurer for å vokse opp til å bli en sunn og frisk katt.Last ned PDF: Kattungens første leveår – en veiledning til hva du bør huske påForsikringForsikring er veldig lurt å ha. I Norge er det mellom 10-20% av alle katter som er forsikret. Dette er mye lavere enn tallet for hunder som ligger på rundt 40%. Forsikring gir økonomisk trygghet som igjen kan gi rask behandling i tilfelle sykdom eller ulykke. Det finnes mange ulike forsikringsselskap som tilbyr en rekke ulike forsikringer. Tenk derfor gjennom hva som er viktigst og undersøk hvilket selskap som passer deg og din katt best. Mange forsikringsselskaper gir rabatter dersom katten er ID-merket.Les mer om forsikring av kjæledyrFór til kattungeKattungen skal ha spesialtilpasset fôr (kattungefôr) fram til 8-12mnd alder avhengig av størrelsen og når den blir kastrert. Det finnes mange merker og sammensetninger på markedet. Velg det som passer deg og din kattunge best. Veterinæren kan gi deg veiledning. Bruk fôringsveiledning bak på sekken for å se hvor mye kattungen skal spise. Det er stor forskjell på hvor flinke katter er til å regulere matinntaket sitt selv. Det er naturlig for en katt å spise lite og ofte. Om katten klarer å regulere matinntaket selv og opprettholder en sunn og riktig vekt, bør den ha fri tilgang til mat. Dersom katten spiser for mye ved fri tilgang, bør dagsrasjonen deles på så mange måltider som mulig. Det anbefales å bruke alternativer til matskål når du fôrer – slik får katten brukt hodet sitt og stimulert jatkinstinktet sitt når den spiser. Tilgang til friskt vann skal den selvfølgelig alltid ha.Lykke til med ny kattunge!Kattungens apotekKlosaksFlåttpinsettFørstehjelpskrinBomull, fysiologisk saltvannFebertermometerSelvklebende, elastisk bandasjeKompresserBandasjeteipSaks

Dyrehelseguide

Vaksinering av katt

Uavhengig av vaksine, anbefaler vi at alle katter får en årlig veterinærundersøkelse. Dyrene våre kan ikke si ifra til oss med ord om mindre forandringer og lettere ubehag. En undersøkelse hos veterinær øker sannsynligheten for å fange opp slike ting. Samtidig med undersøkelsen kan vi planlegge et tilpasset vaksinasjonsprogram, med bakgrunn i dyrets livssituasjon.Vi anbefaler årlig helseundersøkelse og vaksinering av utekatterBivirkninger ved vaksineDet kan forekomme bivirkninger etter vaksine. I de fleste tilfeller er disse av mild og forbigående karakter. Det kan dreie seg om:Nedsatt matlystModerat temperaturstigningSlapphetØmhetI sjeldne tilfeller sees mer alvorlige tilstander som:KløePusteproblemerOppkastDiaréKollapsI slike tilfeller må dyrlege kontaktes umiddelbart. Dersom ditt dyr ha hatt alvorlig bivirkning etter vaksine, må det foretas en nøye vurdering av om det i det hele tatt skal vaksineres igjen.Selv om det i svært sjeldne tilfeller forekommer alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon, er det ingen tvil om at vaksiner er en viktig faktor i å redusere antallet alvorlige sykdommer etter smitte – og at de redder et høyt antall liv hvert år.Hvorfor bør katten min vaksineres?Katter, som ferdes ute, er utsatt for smitte fra andre katter. Innekatter kan også bli smittet via mennesker som har kommet i kontakt med smittestoff. For å unngå at katten din blir syk og sprer smitte videre, bør den vaksineres.Hva bør katten vaksineres mot?Vanligvis anbefaler vi en kombinasjonsvaksine mot kattepest, katteinfluensa og chlamydia-infeksjon. Ved utenlandsopphold med retur til Norge, må den også være vaksinert mot rabies.Når bør katten vaksineres?Kattunger bør vaksineres to ganger med 4 ukers mellomrom, for eksempel ved 8 og 12 ukers alder, eller ved 12 og 16 ukers alder. Vi anbefaler årlig revaksinering.Skjemaet viser intervaller for vaksiner og ormekurer for din kattunge. Dette er kun en veiledning – spør din veterinær om hvilke vaksiner din katt bør få.Last ned: Veiledning for vaksiner og ormekurer for katterEr det noen risiko forbundet med vaksineringen?Som regel sees ingen bivirkninger, men enkelte katter, særlig kattunger, kan være litt utilpass en dag eller to. Alvorlige bivirkninger er svært sjeldene. En reaksjon på vaksinen kan forekomme noen minutter etter vaksinasjonen mens katten fortsatt befinner seg på klinikken og kan tas vare på.

Dyrehelseguide

Atferd hos katt

Smerter, hormonell ubalanse og nedsatt syn kan være noen av flere årsaker som påvirke dyrets væremåte. Vi vet at også arv og miljø spiller en stor rolle.Om en katt plutselig endrer atferd og begynner å flekke tenner når du skal ta på den kan dette være et tegn på at katten er syk eller har vondt noe stedHar atferden til katten din endret seg?Én ting er sikkert, katter liker å hvile. Faktisk liker de å hvile masse. Men uansett om de lever utendørs eller innendørs, så er bevegelse viktig for mange ting.Bevegelse gjør at katten får gjort livets nødvendigheter, som å gå på do, spise, oppleve og erfare livet.Og selv om at katter ikke forblir kattunger for alltid, at de endrer atferd med årene, kan det at katten ikke leker og beveger seg like mye som den gjorde før, faktisk ha andre årsaker enn alder isolert. For katter er flinke til å skjule smerte.I tillegg kan katter helt klart ha forskjellige personligheter og måter å oppføre seg på. Det som er normalt eller unormalt for én katt, behøver ikke å være det samme for en annen. Men dersom du ser endringer i katten sine bevegelser, aktivitet eller atferd, så kan det være en indikasjon på smerter i bevegelsesapparatet.Normal eller unormal atferd hos katt?Adferd man kan være oppmerksom på er om katten hopper rett opp til høyre nivå uten å nøle, eller om den nøler eller unngår å hoppe høyt. Hopper den ned uten nøling, eller bruker den andre gjenstander som «trapp»?Leker katten energisk og med interesse, eller er det ingen lyst til lek og «tullejakte» på gjenstander? Beveger den seg raskt og smidig opp og ned trappen, eller beveger den seg klossete og sakte?Er pelsen glatt og ren, eller er den glansløs og sammenfiltret på enkelte steder? Er katten fleksibel når den vasker seg eller steller den kun områder som er lette å nå? Er katten avslappet med pelsstell eller overdriver den slik at den får sår og områder uten pels?Er toalettbesøkende uten problem, eller strever katten med å komme seg i toalettkassa si?Til sist kan omgjengelighet og personlighet nevnes. Er katten like sosial som den bestandig har vært, eller trekker den seg unna og gjemmer seg? Er den rolig og kan den klappes uten negativ respons?De fleste katter er eksperter på å skjule smerter, dette er del av deres naturlig forsvar. Vær derfor oppmerksom på kattens koppsspråk, bevegelsesmønster og oppførsel. Det kan være tegn på at den har smerter og behøver hjelp.Uønsket atferd hos kattHer er en oversikt over mange væremåter hos katt veterinæren ofte får spørsmål om:Prøver katten å gjemme seg eller beskytte et smertefullt område? Slikker eller biter den på en spesiell del av kroppen?Er katten mindre interessert i omgivelsene enn den bruker å være?Sover eller hviler katten mer enn den pleier eller virker den mer tilbaketrukken enn vanlig?Er kattens appetitt redusert?Bruker katten en stol eller en annen gjenstand som hjelpemiddel for å hoppe opp på steder den tidligere lett hoppet opp på?Oppfører katten seg aggressivt når du håndterer den eller virker den irritert når andre dyr (som den kjenner) kommer i nærheten?Har katten begynt å tisse eller gjøre fra seg på upassende steder eller har den vanskeligheter med å bruke kattekassen?Knurrer, freser, stønner eller skriker katten din når den tror den er alene?Kvesser katten klørne sine mer enn normalt eller har overdrevent pelsstell?Sutter katten på tøy/stoffer eller spiser på for eksempel stueplanter?Endret utseende hos kattEr øynene mattere?Kniper katten med øynene?Er pupillene forstørret?Ser pelsen ustelt eller rufsete ut?Har katten et sår eller en skade? Dersom den har gjennomgått et kirurgisk inngrep, ser snittstedet rødt eller betent ut?Dersom du svarte ja på et av disse spørsmålene er det mulig at katten din opplever ubehag eller smerte. Dette og annen unormal oppførsel kan være indikasjoner på at din katt trenger hjelp. Rådfør deg alltid med veterinær om du mistenker at din katt har smerter eller er syk.Hunder har lignende måter å fortelle oss at de er syke eller har vondt. Finn ut mer om hundens adferd!

Dyrehelseguide

Smerter hos katt

Et tegn på smerter hos katt er at de gjemmer seg eller beskytter et spesielt område på kroppenDin veterinær er din samarbeidspartner for kattens helseInformasjonen i denne brosjyren kan hjelpe deg med å gjenkjenne og håndtere smerte hos din katt, men erstatter ikke jevnlige kontroller og råd hos veterinæren. Spør veterinæren din om flere råd som kan hjelpe katten din å forbli glad og sunn så lenge som mulig.Slik kan du se om katten din har smerterOppførselPrøver katten å gjemme seg eller beskytte et smertefullt område? Slikker eller biter den på en spesiell del av kroppen?Er katten mindre interessert i omgivelsene enn den bruker å være?Sover eller hviler katten mer enn den pleier eller virker den mer tilbaketrukken enn vanlig?Er kattens appetitt redusert?Bruker katten en stol eller en annen gjenstand som hjelpemiddel for å hoppe opp på steder den tidligere lett hoppet opp på?Oppfører katten seg aggressivt når du håndterer den eller virker den irritert når andre dyr (som den kjenner) kommer i nærheten?Har katten begynt å tisse eller gjøre fra seg på upassende steder eller har den vanskeligheter med å bruke kattekassen?Knurrer, freser, stønner eller skriker katten din når den tror den er alene?UtseendeEr øynene mattere?Kniper katten med øynene?Er pupillene forstørret?Ser pelsen ustelt eller rufsete ut?Har katten et sår eller en skade? Dersom den har gjennomgått et kirurgisk inngrep, ser snittstedet rødt eller betent ut?Dersom du svarte ja på et av disse spørsmålene er det mulig at katten din opplever ubehag eller smerte. Dette og annen unormal oppførsel kan være indikasjoner på at din katt trenger hjelp. Rådfør deg alltid med veterinær om du mistenker at din katt har smerter eller er syk.Finn din nærmeste dyreklinikk Føler katten smerte på samme måte som meg?“Smertebaner”- måten informasjon om smerte følger til og fra hjernen- er like i mennesker og katter. Vi kan derfor anta at smerte føles likt for begge arter. Hvis noe ville vært smertefullt for deg vil det også være smertefullt for katten din.Typer av smerteAkutt smerteOppstår vanligvis plutseligVarierer fra mild til sterk smerteEr midlertidigHar en hensikt, beskytter mot en potensielt mer alvorlig skadeForsvinner når skaden er legetEr relativt lett å behandleKronisk smerteKan vedvare etter at den opprinnelige årsaken til smerten er borte, og er da en sykdom i seg selv.Kan komme gradvis og har tilsynelatende ingen hensiktVarierer fra mild til sterk smerteEr ofte forårsaket av en pågående sykdom eller en degenerativ lidelseKan behandles, men forsvinner ikke av seg selvKroniske smerter kan variere over tid. I perioder der smerten forverres kan katten trenge annen behandling eller tilleggsbehandlingSlitasjegikt hos kattEn vanlig årsak til kronisk smerte hos eldre katter, slitasjegikt, også kjent som degenerativ leddlidelse eller osteoartritt, er en type gikt hvor normal brusk (et elastisk, glatt vev som dekker endene av knoklene inne i et ledd) blir brutt ned. En vond sirkel av varig nedbrytning begynner med betennelse, ubehag og forandringer i og rundt leddet.Symptomer på kronisk smerte på grunn av slitasjegikt kommer gradvis. De kan sammenfalle med naturlige, varige endringer i kattens oppførsel og derfor kan det være vanskelig for deg som eier å oppdage. Katter har en enestående evne til å skjule smerte, noe som gjør det enda vanskeligere. Slitasjegikt kan ikke kureres, men riktig behandling kan redusere smertene og øke livskvaliteten. Hvis du mistenker at din katt kan ha en kronisk smertetilstand, bestill time hos din veterinær for en vurdering.Hva kan jeg gjøre hvis min katt har smerter?Uansett hva årsaken er, er det vanskelig å se katten sin med smerter. Heldigvis er det mange ting du kan gjøre som vil gi lindring og økt komfort. Snakk med veterinæren din om hva som er den rette løsningen for din katt!Dette kan du gjøre hjemmeSørg for at katten har et komfortabelt sted å ligge, helst et rolig sted hvor den føler seg trygg og kan slappe av i fred etter en operasjon.Pass på at frisk mat, rent drikkevann og en ren kattekasse med lave kanter er lett tilgjengelig.Sett opp trapper eller ramper for katten slik at den enklere kan komme seg opp og ned på sine favorittsteder uten ubehag.Det er svært viktig for katter å stelle seg. Bruk derfor tid på å børste eller stelle katten din om den har osteoartritt eller andre smertefulle lidelser som gjør at den ikke greier det selv. SmertelindringDu kan få forskrevet smertestillende medisin spesielt tilpasset katt av din veterinær. Ikke-steroide betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) brukes ofte for å behandle smerte hos katt (og hos andre dyr og mennesker). Din veterinær kan skrive resept på et NSAID til din katt som enten kan gis på dyreklinikken eller som du kan gi hjemme.Du må følge veterinærens anvisning om medisinering av katten din. Gi kun medisiner som er foreskrevet til katten din. Noen medisiner til mennesker er svært giftige for katter!Andre tiltak for smerter hos kattSlanking: Hvis katten må bære ekstra vekt kan det gjøre smertefulle lidelser, som slitasjegikt, enda verre. En balansert diett eller eventuelt en slankediett anbefalt av veterinæren kan være riktig for din katt.Kosttilskudd: Noen kosttilskudd gir viktige næringsstoff er til brusk og hjelper for funksjonen i leddet.Tilpasset trening: En aktiv livsstil kan bidra til å holde katten sprek og med en sunn vekt. Mens din katt kommer seg etter en operasjon eller en skade, eller om katten din lever med kroniske smerter, vil veterinæren kunne gi deg råd om den beste balansen av aktivitet og hvile.Andre behandlingsformer: Veterinæren kan anbefale andre medisiner eller terapiformer for å lindre kattens smerter.

Dyrehelseguide

Sår på katt

Her kan du lese mer om ulike typer sår, hvordan du behandler sår og mindre skader selv, og når du bør kontakte veterinær.Vi anbefaler alltid å bruke krage på katten din om den har fått sår. Dette er den beste metoden for å unngå infeksjoner.Symptomer og årsakerEn sårskade kan oppstå på mange måter. Hunde- eller katteslagsmål med bittsår og rifter som resultat, er vanlig. Katten din kan også skade seg på glass, piggtråd og annet. Det kan også dreie seg om sår som har blitt infisert og blitt til en byll som ikke vil leges eller har sprukket.Ulike typer sårBittsårDette er den vanligste årsaken til sår hos katter. Har katten din fått en bittskade, bør du være ekstra nøye. Om bittsåret er svært overfladisk, og bittet ikke har gått gjennom huden, kan det holde med vanlig sårpleie hjemme. Bittskader som har gått gjennom huden, kan føre til infeksjon som krever behandling.ByllerUbehandlede bittskader kan gi byller. Byller kommer av kroniske sår, f.eks. rifter, som det har kommet bakterier i, og som siden har grodd og blitt en byll. En byll kan sprekke, da kommer det ofte en tyktflytende og illeluktende puss ut. Katten føler seg ofte dårlig og mister av og til matlysten.Allergiske reaksjoner og hypersensitivitetDet er ikke uvanlig at katter får kløe som fører til sår, eller at de får hudsår som klør. Ofte er årsaken til kløen ting som nytt teppe i kurven, ny kattesand, nytt pelspleiemiddel, eller flåttbitt og andre parasitter. Kattunger kan også reagere på maten de spiser.Akutte skaderOftest oppdager man akutte skader med en gang, men ikke alltid. På en langhåret katt kan det ta tid før man ser sårskaden. Det kan også være slik at man etter en tid oppdager at katten har et sår eller blod på poten, eller at det er en pote den ikke vil støtte seg på. For større sår, f.eks. når huden er revet vekk, må man kanskje overveie en hudtransplantasjon. Slike sår vil alltid være smittet av bakterier. Derfor er hygiene, sårpleie og smertelindring viktig. Da er det viktig å komme seg raskt til veterinæren.ØremiddI øregangene er øremidd den vanligste årsaken til kløe og sår.SvulsterSvulster i og under huden kan sprekke og gi hudsår.Tegn på andre sykdommerHudsår kan noen ganger være det første tegnet på sykdommer et annet sted på kroppen, som i immunsystemet, overaktive binyrer og alvorlige skader på lever og bukspyttkjertel.Behandling av sår på kattSmå skader og skrammer på katten din kan du ofte ta hånd om selv. Det viktigste ved pleie av sårskader er at såret blir rent, ellers er det risiko for komplikasjoner, fremfor alt infeksjoner.Ha alltid fysiologisk saltvann, bandasjer, bomull og kompresser hjemme.Vask rentBruk alltid fysiologisk saltvann for å vaske såret rent. Det er viktig å være nøye med å gjøre såret rent, enten ved å skylle det rent eller vaske med en kompress eller bomullsdott dynket i sårvask. Inntørket blod og smuss i pelsen løses opp med lunkent vann og tørkes bort. Kompresser fungerer vanligvis bedre enn bomull, siden de ikke fester seg i såret, slik bomull kan gjøre.Det er lettere å gjøre rent om man klipper bort pelsen ved såret. Det er viktig å være veldig forsiktig når man klipper nær huden, slik at man ikke forårsaker ytterligere sår. Unngå vask med sterke antiseptiske midler som jod, siden de ikke bare dreper bakterieceller, men også celler som leger.Bruk halskrageKikk på såret regelmessig i noen dager, selv om det ikke ser så farlig ut ved første øyekast – det kan likevel oppstå infeksjoner. Det er lurt å sjekke temperaturen etter en sårskade. Katten din skal ikke slikke på såret før det er leget. Da kan såret bli verre eller infisert. Om det trengs, bør du bruke krage.Blødende sårPå blødende sårskade, legg en trykkbandasje slik at du beskytter sårområdet og stopper blødningen. Det er viktig å oppsøke veterinær om såret ikke slutter å blø etter noen minutter. Forsøk å stoppe blodtapet om du er på vei til veterinær med akutt skade. Om såret sitter på magen eller brystkassen, kan det hende du må vikle dyret godt inn med kompresser og bandasje.Når søker jeg hjelp?Dersom katten har fått en bittskade som har gått gjennom huden.Dersom det oppstår hevelse, rødhet eller puss.Dersom katten har fått et stort, dypt sår.Dersom såret gaper.Dersom katten har fått sår ved øynene.Dersom katten mister matlysten.Dersom kattens adferd forandrer seg.Hva gjør veterinæren?Også mindre sår kan være nødvendige å sy for at de skal kunne leges ordentlig, f.eks. om de gaper når katten beveger seg. En del sår krever smertestillende og noen ganger narkose for at man skal kunne gjøre det rent.Sår som må sysOm katten din har et sår som må sys, er det viktig at dere kommer til veterinær så raskt som mulig – slik at såret ikke rekker å bli infisert, og for at det skal leges fort. Skaden bør ikke være eldre enn åtte timer gammel når den sys.Infeksjon og bittsårOm katten blir slapp, får feber, såret blir rødt, hovent eller med puss, kan det være tegn på infeksjon, og katten kan trenge antibiotika. Det skjer ofte ved bittsår fra en annen katt. Ofte ser ikke bittsår så alvorlige ut til å begynne med, men dyrets munnflora inneholder en mengde bakterier som kan forårsake en infeksjon. Ved et bitt dannes det ofte lommer under huden der bakteriene trives. Etter noen dager dannes en hevelse eller byll med puss. I slike tilfeller bør man alltid oppsøke veterinær.DrenasjePå klinikken forsøker vi ofte å lukke såret, selv om det til å begynne med er infisert. I noen tilfeller må et infisert sår forbli åpent noen dager før det kan lukkes. Om vi kan lukke det, setter vi på et dren (en gummislange) for å underlette drenasje. Dette skal sitte i 3–5 dager og tas senere bort på klinikken. Etter det skal såret leges. Mens drenet sitter på, og også en tid etter, må katten din ha en krage på seg for at den ikke skal slikke på såret.Les mer om sårskader på hund >

Dyrehelseguide

Mageproblemer hos katt

Slik vet du om katten din har tarmproblemerPleier katten din å kaste opp eller ha løs avføring? Eller har den plutselig begynt å kaste opp kraftig eller fått besværlig diaré?Svarer du ja på noen av disse spørsmålene, er du ikke alene. Dette er vanlige problemer hos katter. Problemene kan ha mange årsaker, og det er viktig å kontakte veterinær om problemene er store eller kommer ofte igjen.Dersom katten er akutt syk eller har blod i oppkast eller avføring, haster det mer.Akutte problemerAv dem som oppsøker veterinær på grunn av mage-/tarmproblemer, er akutte problemer det vanligste. Vanlige årsaker er at katten har fått i seg noe den ikke tåler, men det kan også komme av parasitter, virusinfeksjoner eller andre sykdommer i mage-tarm-kanalen. Alvorlige årsaker til akutte symptomer er bukspyttkjertelbetennelse og parvovirus.Akutt oppkast kan komme av sykdommer i et annet organ enn selve mage-tarm-kanalen, f.eks. livmorbetennelse, nyresvikt, leversykdommer og hormonelle sykdommer.Kroniske problemerOm katten har hatt plagene i mer enn tre uker, eller om de er tilbakevendende, regnes de som langvarige og må utredes. Andre tegn på kroniske problemer i mage-tarm-kanalen kan være avmagring, trøtthet eller redusert matlyst. Oppkast og diaré kan være tegn på sykdom i andre deler av kroppen, som infeksjoner og betennelser i kjønnsorganer, urinveier, lever, bukspyttkjertel, binyrer og andre indre organer. Også svulstsykdommer kan gi diaré og oppkast.

Dyrehelseguide

Diaré hos katt

BehandlingMidlertidige problemer kan du ta hånd om selv dersom symptomene er milde, katten får i seg væske og ellers er pigg. Med skånsom kost noen dager kan katten din bli bra igjen.Ved midlertidige og lette plager kan du sette katten på en skånsom diett i noen dager. Du får diettfôr hos veterinæren. Du kan også gi katten kokt ris og kokt fisk eller kokt kylling i mindre, men flere porsjoner enn vanlig. Pass på at katten din virkelig får i seg maten. Om ikke katten får i seg mat i løpet av så lite som ett døgn, kan det ha negativ innvirkning på restitusjonen og helsen. Ta også temperaturen på katten, og pass på at den får i seg væske.MedisineringDu kan få kjøpt kosttilskudd hos dyrlegen som kan korte ned sykdomsforløpet, såkalt prebiotika og probiotika.Når søker jeg hjelp?Dersom katten ikke blir bedre, eller om den får tilbakefall.Dersom katten blir akutt dårlig med oppkast og diaré, eller om oppkast eller avføring er blodig – da haster det mer.Dersom katten din ikke kan drikke vann uten å kaste opp, får feber eller blir svært sløv.Hva gjør veterinæren?Slik foregår undersøkelsen:Veterinæren lytter til forhistorien og stiller en rekke spørsmål. I sykdomsbeskrivelsen inngår blant annet: – Hvor lenge har katten kastet opp eller hatt diaré? – Har du sett blod i avføringen eller oppkastet? – Hvordan pleier magen og avføringen å fungere? – Har katten fått i seg noe den ikke tåler/har noe skjedd som kan utløse stress? – Hva spiser katten vanligvis? – Har katten gått ned i vekt?Veterinæren undersøker katten dinVeterinæren tar prøver for å finne ut mer om sykdommen.Avhengig av svarene prøvene gir, og hvor kraftige symptomer katten din viser, legges det opp en behandlings- eller utredningsplan, inkludert planer om oppfølgingsbesøk.En diagnose eller foreløpig diagnose stillesBehandlingVed akutte plager er intravenøs væske det viktigste. Ved intensive brekninger kan det være aktuelt med røntgen. Man kan også ta ultralyd for å bedømme mage-tarm-kanalen. Er brekningene kraftige, gis det av og til middel mot dette, men først etter at veterinæren har utelukket et fremmedlegeme. Behandlingen bestemmes ut fra hvilken sykdom katten har. Finner man parasitter, avhenger behandlingen av hvilken parasitt det gjelder. I visse tilfeller vil man bruke antibiotika. Dyret kan også få tarmslimhinnebeskyttende middel. Ved mistanke om kroniske problemer vil man starte en utredning. Noen ganger benyttes endoskopi for å gå ned i magesekken og tarmkanalen for å oppdage forandringer og ta vevsprøver. De fleste katter med kroniske mage-tarmproblemer kan etter en utredning leve et godt liv med behandling.

Dyrehelseguide

Magens og tarmens viktige funksjon hos katter

ImmunforsvaretAt magen og tarmen fungerer normalt er nødvendig blant annet for at katten din skal kunne ta opp næring fra fôret på riktig måte. I mage-tarm-kanalen finnes også en tarmflora som fyller mange funksjoner, blant annet å produsere næringsstoffer som vitaminer og fettsyrer. Nærmere 90 % av kattens immunforsvar er samlet i mage-tarm-kanalen, og beskytter mot sykdomsfremkallende bakterier og virus som katten kan utsettes for. Magens og tarmens tilstand kan påvirke resten av kattens kropp.AvføringenHvor ofte en frisk katt har avføring, avhenger av hvilket fôr den får, noe som også påvirker fargen og konsistensen på avføringen. Normalt sett har katten avføring ca. 1–2 ganger om dagen.Forebygg mage- og tarmproblemerGi alltid katten din fôr av høy kvalitet. Noen katter er mer følsomme enn andre for fôr og annet de får i seg. Ikke bytt fôr ofte, og vær restriktiv med godbiter.Vær oppmerksom på den normale adferden. Det er lurt å vite hvor ofte katten din normalt har avføring og brekker seg. Da er det lettere å oppdage problemer.Pass på at katten din regelmessig vaksineres mot parvovirus. Også innekatter kan vaksineres mot parvo.

Dyrehelseguide

Kattesykdommer

Her har vi samlet informasjon om vanlige kattesykdommer, skader og andre problemer katten din kan få. Vi beskriver symptomer og årsaker, forteller hva dere kan gjøre selv hjemme, og når det er på tide å kontakte veterinær.Noe vanlige sykdommene hos katt:TannproblemerMageproblemerSårskaderØkt drikking og urinering

Dyrehelseguide

Legemiddelforgiftning hos katt

Legemiddelforgiftning hos katt oppstår om den får i seg medisin til mennesker. Katter kan da risikere å dø innen et døgn. Oppbevar derfor dine egne medisiner på et sted hvor katten ikke kommer til.Symptomer på leggemiddelforgiftningMedisin som paracetamol kan gi indre blødninger i mage og tarm. Det er også risiko for nyreskader, leverskader og dødsfall. Symptomer kommer først etter noen dager. En nyreskade kan drøye flere uker.ForebyggeFor å forebygge legemiddelforgiftninger er det viktig å vite hva katten din ikke tåler. Lær deg så mye som mulig om ulike stoffer, og ha kontroll over hva katten din får i seg, så langt det er mulig. Aldri gi katten en medisin som ikke er forskrevet til den av veterinær. Får den likevel i seg noe den ikke tåler, kontakt din nærmeste dyreklinikk eller smådyrvakt.Behandling av legemiddelforgiftning hos kattForsøk aldri å få katten din til å brekke seg. Noen ganger får dyreeiere råd om å fremkalle brekninger ved å gi katten salt eller noe annet. Ring alltid veterinær for å få råd, og gi ikke katten salt – det kan føre til saltforgiftning i stedet. Katten skal brekke seg under kontrollerte former hos en veterinær.Når søker jeg hjelp?Mange forgiftninger kan man ikke engang se. Symptomene kan komme etter en tid og kan dessuten være diffuse. Det kan handle om at kattenfår feberer trøtt, slappikke vil spisefår bleke slimhinnerAkutte symptomer kan være:at katten får brekningerat katten din får diaréat katten din puster fort eller er ”hyper”Hva gjør veterinæren?Veterinæren undersøker katten din, og begynner behandling ut fra hvilken forgiftning det gjelder. Om katten din nylig har fått i seg et farlig stoff, kan vi hjelpe den med å gulpe opp stoffet med brekningsfremkallende injeksjoner. Slik kan man unngå at katten utvikler symptomer på forgiftning.Slik foregår undersøkelsen:Veterinæren lytter og stiller en rekke spørsmål. I sykdomsbeskrivelsen inngår bl.a.:Hva og hvor mye du mistenker katten din har fått i seg.Hvor lenge symptomene har pågått.Om katten har hatt problemer tidligere.Om det finnes rottegift der katten din ferdes.Om dere har hatt gjester eller servert noe uvanlig.Veterinæren undersøker katten og kattens hud.På grunnlag av hva veterinæren mistenker feiler katten, tas det prøver.En diagnose eller foreløpig diagnose stilles.En eventuell behandlingsplan legges opp, inkludert planlagte oppfølgingsbesøk.Avhengig av forgiftningens art og de skader forgiftningen har forårsaket, settes behandlingen i gang. Det kan handle om å forsøke å få stoffet ut gjennom brekninger, og å gi infusjon for å skylle rent. I visse tilfeller kan vi gi aktivt kull i tablettform eller gjennom væske. Ved kraftig forgiftning kan katten din skrives inn. Om det har gått lang tid siden forgiftningen, behandler man katten ut fra symptomer og de organene som har blitt skadet, oftest med infusjon iblandet medisin. Noen dyr får motgift mot de stoffene de har fått i seg.

Dyrehelseguide

Glykolforgiftning (frostvæskeforgiftning) hos katt

Noen bruker også å helle frostvæske i toalett og rørsystem i sommerhus og hytter for å unngå at disse fryser om vinteren. Dette produktet skal brukes med stor forsiktighet om du har katt. La oss se nærmere på hvorfor frostvæske er farlig for katter, hvordan forebygge en forgiftning og hva gjør du om uhellet er ute og det oppstår en akuttsituasjon.Katter elsker dessverre smaken av glykol, som blant annet finnes i kjølevæske. Vær oppmerksom på katten din i nærheten av bilen – selv de minste mengder kan føre til forgiftning. Da må du få katten til veterinæren umiddelbart!Hvorfor i all verden drikker katten frostvæske?Det smaker nydelig for katter! Frostvæske er laget av et stoff som kalles etylenglykol, som har en søt smak. Katter kan ikke oppfatte søtsmak på samme måte som en hund, men det er noe i smaken av dette stoffet som katter oppfatter som svært godt. Hunder liker også den søte smaken av frostvæske og er også utsatt for forgiftning.Det er vanligvis utfordrende for katteeiere å få i katten medisiner fordi de vanligvis er så kresne i forhold til hva de spiser og drikker. I motsetning til hunder, er det svært uvanlig at katter spiser noe fremmed og uvandt. Men når det kommer til frostvæske, vil de kunne drikke dette straks de har muligheten.Om din katt kommer over søl etter frostvæske, enten den får det i pelsen, eller velter en flaske med dårlig påskrudd kork, vil de kunne slikke dette dødelige stoffet i seg.Hvorfor er frostvæske giftig for katter?Når etylenglykol svelges tas det opp gjennom tarmen. Deretter føres det til leveren hvor det brytes ned til andre skadelige stoffer som frigjøres til blodet. Så går det over til nyrene, hvor det fører til hurtig og alvorlig nyresvikt som i de fleste tilfellene er dødelig.Selv den minste mengde av frostvæske kan skade katten din. Det er oppgitt at så lite som en teskje til en katt på 4 kg kan være dødelig. Derfor er det all grunn til å være svært forsiktig ved bruk av dette stoffet når man har katt eller om det er katter i nabolaget.Symptomer på glykolforgiftningOppkastSlapphetUstødighet, sjangler som den er fullPustevansker, hurtig pustDrikker og tisser mye første timer etter hvert ingen urinering (tegn på nyresvikt)KramperHva gjør jeg om katten min har fått i seg frostvæske?Dette er en nødsituasjon! Kontakt din veterinær øyeblikkelig. Behandling avhenger av om nyresvikten har startet eller ikke. Dette avhenger igjen av hvor fort du oppdager hva som har skjedd og hvor raskt katten kommer til veterinæren.Om du kommer til dyreklinikken innen 30 min vil sannsynligvis veterinæren gi en sprøyte som får katten til å kaste opp. Dette er i praksis en sjelden situasjon, da de fleste eiere ikke oppdager hva som har skjedd før det har gått en stund. Også fordi katter er gode til å skjule symptomene til å begynne med.I de fleste tilfellene vil veterinæren forsøke å hindre at etylenglykol brytes ned i leveren. Etanol (alkohol) blir brukt til behandling – overlat dette til dyrlegen – aldri gi alkohol til dyret ditt da dette også kan føre til forgiftning om det ikke blir gjort riktig. Om behandling startes opp innen 3 timer har katten din størst sjanse til å overleve. Behandlingen kan strekke seg over 72 timer etter inntak av frostvæsken.Forebyggende råd mot glykolforgiftning    Forebygging er alltid bedre enn behandling! Dette gjelder for alle aspekter i et ansvarlig dyrehold. Hold frostvæske langt unna områder hvor katten din ferdes. Sørg for at beholderen er helt lukket og oppbevar denne hvor katten din ikke har tilgang. Når du fyller frostvæske på bilen din, pass på at det ikke oppstår noe søl. Om du søler, sørg for at katten din ikke er i området og tørk opp øyeblikkelig. Om du oppdager små dammer under bilen din kan det tyde på lekkasje, det kan være væske fra radiatoren som inneholder frostvæske.Husk: selv den minste mengde frostvæske kan gi problemer, og selv om katten din bare får en liten mengde på poten, fører det til at den slikker dette i seg med fare for forgiftning.Om du fyller frostvæske i sluk og toalett, sørg for at dolokket er lukket og døra til rommet er stengt.Det finnes også anti-fryse produkter som ikke inneholder etylenglykol som er mindre giftige for dyr.Er frostvæske giftig for hunder?Ja, mye av informasjonen over gjelder også for hunder. Hunder er ikke like fristet av frostvæske som katter, men hunder er fortsatt hunder og de kan finne på å smake eller spise på det meste, så de samme forebyggende råd gjelder også for dem. Les mer om glykolforgiftning hos hund.Les mer om forgiftning hos katt.