Katt

Dyrehelseguide

Julens farer for hund og katt

Jul og nyttår er høytider der mange av våre firbente familiemedlemmer risikerer å bli alvorlig syke. Hvert år kommer hunder og katter inn for pleie etter at de har fått i seg julemat, juleblomster eller julepynt. I verste fall kan de få livstruende skader.Deig til julebakst kan være farlig for dyr da deigen fortsetter å gjære i magen og produserer da etanol. Dette kan føre til alvorlig alkoholforgiftning hos dyrene.Det kan selvfølgelig være fristende å pynte til jul og la dyrene smake på godbitene som vi selv stapper i oss. Både julemat, juleblomster og julepynt kan imidlertid være livsfarlige, så det er viktig å være forsiktig.Utover de forebyggende tiltakene, oppfordrer vi alle dyreeiere til å være ekstra oppmerksomme på dyrenes almenntilstand i advent- og juletider ettersom det hender at de får tak i mat og julepynt selv når du som dyreeier ikke ser det. Nedenfor har vi samlet de viktigste tingene du bør holde dyrene borte fra i løpet av julen.Les mer om forgiftning hos hundLes mer om forgiftning hos kattHer er listen over julens farerFet og salt julematFett og salt i små mengder er ingen fare, men ofte blir det litt mye av det gode. Ribben og pinnekjøttet er fristende og godt, men små beinrester kan lett sette seg fast i mage-tarmkanalen, og føre til smertefull forstoppelse. I verste fall kan forstoppelsen bli så kraftig at det kreves en åpning av buken. Beinfragmenter kan også sette seg fast i spiserøret på vei ned, og gi alvorlige skader. For mye fett fra julematen kan fremkalle en overreaksjon i bukspyttkjertelen og pankreatitt. Pankreatitt gir magesmerter, oppkast og diaré og kan i enkelte tilfeller vare livstruende. For mye salt , som f eks i kraften til juleskinken kan også fremkalle oppkast og diare. Når det gjelder salt, behøves ingen store mengder julemat for at man skal komme opp i en skadelig dose i forhold til hundens vekt. Saltforgiftning kan i verste fall gi kramper, oppkast og bevisstløshet.Deig fra julebakstGjærende deig er farlig ettersom den fortsetter å gjære i en varm dyremage, og stadig produserer etanol. Etanol absorberes raskt i blodet, og dyret kan da bli sterkt alkoholforgiftet. I tillegg til symptomer på beruselse, så synker blodsukker og blodtrykk, hvilket i sin tur kan lede til sjokk, kramper og død. Ferdigbakte boller er dog ikke farlige, men husk på at safran i store mengder kan være det. Det samme gjelder rosiner. Se lenger ned i artikkelen.LøkJulens oppskrift på Janssons fristelse, kjøttboller og andre ting inneholder ofte mye løk. All løk er giftig for dyrene, og kan forårsake anemi, i verste fall så alvorlig at dyret trenger en blodoverføring. Symptomene kan omfatte bleke slimhinner, oppkast, matvegring og kramper.NøtterEn nøtt kan sette seg fast både i halsen og i tarmen, og gi en livstruende tilstand. Hvis dyret har satt noe i halsen, får man selvfølgelig hastverk, og selv førstehjelpen som gjøres i hjemmet kan gjøre stor forskjell og redde liv. Se avsnittet om dette nedenfor. Hvis hunden din begynner å kaste opp, føler seg dårlig eller ikke vil spise, kan dette tyde på at noe har satt seg fast i tarmen, for eksempel en nøtt. Da stopper tarmbevegelsene opp, og dyrets almenntilstand blir påvirket. I disse tilfellene haster det med å komme seg til veterinæren for undersøkelse, diagnose og nødvendig handling.Macadamianøtten er ikke bare farlig fordi den kan sette seg fast, den er også giftig akkurat som den er. Unngå derfor helst å ha disse hjemme. Hvis hunden får tak i dem, kan de gi problemer med muskler og nervesystemer samt bivirkninger som oppkast, apati, svakhet, økt kroppstemperatur og skjelving.BittermandelVær ekstra forsiktig med denne. Hvis bittermandelen tygges i stykker, er det fare for forgiftning ettersom hydrogencyanid dannes i magen når den brytes ned. I alvorlige tilfeller kan det lede til lammelse i luftveiene med dødelig utfall.SjokoladeDet er hovedsakelig stoffet teobromin i kakao som er farlig for hunder og katter. Jo høyere kakaoinnholdet er, desto farligere. Dyrene våre er mye mer følsomme for teobromin enn vi mennesker er, og derfor kan til og med en lys sjokoladekake være farlig. Vi anbefaler derfor å unngå all type sjokolade til hunder og katter. Hvis dyret ditt likevel har fått i seg sjokolade, så kontakt veterinæren umiddelbart og anslå hvor mye, hvilket kakaoinnhold og hvilken type det handler om. Vanlige symptomer på sjokoladeforgiftning er oppkast, diaré, hjertebank og kramper. Det trengs ikke mye sjokolade før det blir farlig. Så lite som 30g mørk sjokolade kan inneholde en dødelig dose for en 5-kilos hund.Prøv vår sjokoladeforgiftningskalkulatorRosinDet er egentlig ikke rosinene i seg selv som er farlige, men mugg som kan vokse på druene. Derfor er det umulig å vite om hunden kommer til å bli forgiftet eller ikke. Eventuell mugg er ikke synlig for deg som dyreeier, så farlige rosiner kan ikke sorteres vekk. Ved forgiftning skades nyrene såpass alvorlig at det kan lede til nyresvikt. Vanlige symptomer på forgiftning er oppkast, diaré, svimmelhet og magesmerter.Glitter og gavebånd kan føre til blokkeringer og alvorlige skader i hals, mage og tarmerGlitter og gavebåndDisse er ikke giftige i seg selv, men de er morsomme å leke med og å tygge på. Spesielt for valper og kattunger som liker å tygge på nye, spennende ting. Hvis dyret får i seg glitter eller gavebånd, så kan det forårsake blokkeringer og alvorlige skader i hals, mage og tarmer. Derfor er det veldig viktig å holde denne typen materiale borte fra dyrene.Elektriske kabler og julelysSelv disse er selvfølgelig også attraktive for dyrene å leke med og tygge på. Ingen av disse fører til forgiftning, men de kan likevel være nokså alvorlige og livsfarlige hvis de gir dyrene elektrisk strøm.JuleplanterAlle liljeplanter er farlige, og katter er ekstra følsomme. Hvis de spiser av plantene, kan det føre til akutte nyreskader. Juleroser er til og med såpass farlige at dyret kan dø. Julestjerner og julekaktuser kan forårsake oppkast og irritere luftveiene, mens amaryllis er mindre giftig. Ikke glem hyasinten, selv den er farlig for dyrene. Blomsterløkene er ekstra farlige, så hold plantene i en høyde som dyrene ikke når opp til.TalgbollerDisse bollene med fuglemat inneholder mye fett, og er farlige å spise i så konsentrert form og mengde. For mye fett kan, som nevnt ovenfor, lede til betennelse i bukspyttkjertelen. Sørg derfor for at disse henger utilgjengelig og høyt opp. Selv nettet rundt talgbollene kan sette seg fast i tarmene og forårsake ubehag.Levende lysHusk at nysgjerrige hunder og katter som vil undersøke levende lys kan velte dem med halen, eller til og med sette fyr på pelsen. Unngå derfor å ha tente lys innenfor dyrenes rekkevidde.Kontakt dyreklinikk ved behovOm du er usikker på om katten eller hunden din har fått i seg noe som er giftig, er det bedre å kontakte veterinær en gang for mye enn en gang for lite. Her finner du oversikt over alle våre dyreklinikker.Finn din nærmeste dyreklinikk for å ringeOpplever du at uhellet er ute på kveld, i helger eller under helligdagene, finner du oversikt over våre veterinærvakter herFinn nærmeste veterinærvakt for akutt hjelpLes også slik unngår du forgiftning hos hund og katt

Dyrehelseguide

Hvordan virker huggormens gift?

Huggormen er den eneste giftslangen som lever vilt i Skandinavia. Hvert år blir cirka 2000 hunder bitt av huggorm i Norge. 30 prosent av bittene er såkalte «tørre bitt» uten giftinjeksjon. Hunden får da ingen symptomer.Huggorm er den eneste giftslangen vi har i Norge. Den er mer farlig for hunder og katter enn for oss mennesker.Huggormbitt er vanlig fra vår til sen høst. Å bli bitt av huggorm er mer alvorlig for hunder og katter enn for mennesker, siden dyrene har mindre kroppsvolum å fordele giften på. Kattene pleier generelt sett å klare seg bedre enn hundene.Slik fungerer huggormens giftHuggormens gift er en blanding av enzymer og har to funksjone, nemlig å paralysere og drepe byttet, som ofte er en gnager, og å gjøre fordøyelsen av maten enklere. Byttedyret dør som oftest enten av indre blødninger eller ved at hjertet eller åndedretten stopper. Liknende, men med mer lokale effekter skjer ved huggormbitt hos hund. Blod- og lymfekjertelen skades slik at blødninger og hevelser oppstår. Ofte blir hunden trøttere, og blodsirkulasjonen kan svekkes. Hjerterytmeforstyrrelser kan forekomme og noen ganger også blodsykdommer. Hvis hunden er alvorlig syk som følge av huggormbittet, kan skader på indre organer oppstå.Les mer om huggormbitt hos hund og kattBør man bruke kortison ved bitt fra huggorm?

Dyrehelseguide

Hva er diabetes (sukkersyke)?

Diabetes Mellitus er det latinske navnet på sukkersyke. Akkurat som hos oss mennesker kan også hunder og katter bli rammet av sykdommen. Mangel på insulin er årsaken til diabetes (sukkersyke).Sukkersyke hos hund kan vise seg med symptomer som at hunden drikker eller tisser mye mer enn vanlig. Kanskje klarer hunden plutselig ikke lenger å holde seg innendørs selv om den ellers pleier å kunne holde seg f.eks. hele natten. Noen hunder kan også gå ned i vekt, selv om matlysten er som før. Hunder med sukkersyke kan utvikle grå stær som fører til nedsatt syn.Slik fungerer insulinMaten som spises omdannes til glukose (sukker), som er energikilden til kroppens celler. Cellene lagrer ikke dette sukkeret, så det er til en hver tid en del glukose i blodet – et reservoar av energi.Tag som viser at dyret lider av diabetes (sukkersyke)For å kunne nyttiggjøre seg av glukosen i blodet trenger cellene en ”nøkkel”, og det er her insulinet kommer inn i bildet. Insulin er et protein som produseres i bukspyttkjertelen (pancreas), og pumpes inn i blodet, der det distribueres til kroppens celler.Spesielle celler i hjernen kontrollerer appetitten, og hvis de ikke får sukker øker det matlysten. Andre celler som ikke får sukker starter nedbrytning av fett og muskler, som omdannes til sukker i leveren. Dette gir vekttap. Alt sukkeret som ikke cellene kan nyttiggjøre seg akkumuleres i blodet, og begynner å lekke ut i urinen. Sukkeret ”suger” også med seg en del vann, som igjen gjør at det tapes mye vann fra kroppen. Dette gir tørste og økt drikking.Varianter av sukkersykeDet finnes to typer diabetes:Insulinavhengig diabetesIkke insulinavhengig diabetesForskjellen på disse er at type I ikke har tilgang på insulin, mens ved type II passer ikke ”nøkkelen” lenger, og cellene kan ikke nyttiggjøre seg insulinet.Hos hunder har omtrent alle type I, mens hos katter har 60 % type I og 40 % type II.Behandling av diabetesInsulinterapi er behandling for begge typene. Diagnosen stiller vi ved måling av glukose i blodet.Normal mengde hos hund: 3,3 – 6,1 mmol/lNormal mengde hos katt: 3,9 – 8,3 mmol/lDet er ikke vanlig at diabetes blir kurert, så målet er å behandle dyret slik at det får et fullverdig liv. Dyret blir behandlet med insulininjeksjoner. Vi anbefaler en type insulin og fastsetter dose og frekvens for insulininjeksjonene.Hva gjør du som eier av et dyr med sukkersyke?Du som eier får opplæring av oss i å sette insulin. Det kan være litt tøft i begynnelsen, men vil gå bedre etter hvert. Til slutt vil dere bli flinke til å sette sprøyter, og da går det nesten av seg selv. Hvis du er usikker på om dyret har fått rett mengde insulin ved ei behandling, skal man ikke gi på nytt, men heller være nøye med neste behandling.Det kan ta litt tid å stabilisere dyret, og i den perioden er det viktig med kontroller for å måle at blodsukkeret er stabilt og verken for høyt eller for lavt. I tillegg anbefaler vi å bruke urinstix for å teste selv hjemme at det ikke er mye sukker i urinen.FôringAnbefalt vekt for dyr med diabetes er normal kroppsvekt – du skal kjenne ribbeina om du stryker dyret over siden. Vi anbefaler å gi hunden eller katten din mat 2 ganger hver dag med ca. 8-12 timers mellomrom. Det er viktig at dyret spiser så hvis det ikke lar seg gjøre med 2 måltider er det bedre med flere små måltider. Fortrinnsvis anbefales et fettfattig og karbohydratfattig fòrtype.Det er viktig å måle at blodsukkeret er stabilt på et dyr som har diabetesFølingOm dyret ditt ikke spiser kan det få føling. Dette er en overdose insulin og kan føre til at dyret blir slapt og i verste fall få anfall. Da er det viktig å fòre dyret med en gang, og da gjerne med sukker eller honning. Hvis dyret får for lite insulin vil symptomene fortsatt være der. Årsakene til det kan være for lav dose, eller at det blir gjort feil ved doseringen.Øvrig informasjonDet er vanlig at dyr med diabetes kan få grå stær (katarakt). Dette kan føre til blindhet, men det er som oftest ikke noe stort problem for et dyr i sitt hjemmemiljø. De kan også opereres for dette og få synet tilbake. Dette kan du få mer informasjon om hos din veterinær.Det er dessuten anbefalt å sterilisere tisper med diabetes da de blir ustabile og ofte verre i forbindelse med løpetid. Da blir det vanskelig å få dem stabile igjen.Mosjon senker blodsukkeret så stor variasjon i mosjonsmengde er ikke å anbefale. Hvis man skal på en lengre tur kan det være greit å fòre litt på forhånd, og ha med litt ekstra mat, sukker eller honning for sikkerhets skyld.

Dyrehelseguide

Tannstell for hund og katt

Daglig tannstell er viktig for å holde hundens munn sunn og friskFakta om tennerDet er ikke alltid det merkes at hunden eller katten har vondt i munnen. At dyret slutter å spise på grunn av smerter i munnen, er en myte. Karies er mindre vanlig hos dyr, men tannstein og tenner som løsner forekommer desto oftere.Noen fakta:• 70 % av katter over 4 års alder har en form for tannsykdom. • 80 % av hundene har noe slags betennelse i tennenes støttevev (gingivitt eller parodontitt). • Plakk er den viktigste årsaken til tannsykdom. De fleste diagnoser i munnhulen har en kobling til plakk.Hva er plakk?Plakk er et klebrig belegg som består av proteiner, levende og døde bakterier fra munnhulen samt restprodukter fra bakterier og matrester. Plakk dannes allerede få timer etter et måltid og må derfor regelmessig fjernes fra tennene for ikke å forårsake sykdom. I plakket kan det også innleires salter fra spyttet hvorpå tannstein dannes.Symptomer på tannproblemerFriske tenner er perlehvite, slimhinnene i en frisk munnhule er lyserosa.Rene tenner gir frisk ånde. Om din hund lukter ille fra munnen, kan det skyldes en betennelse.Noen vanlige munnhule diagnoser hos hund og katt:Stomatitt er en kronisk meget smertefull betennelse i munnens slimhinne. Slimhinnen blir mørkerød og blør lett. Fins i ulike former, men felles for alle er den kraftige smerten.Tannresorpsjon ble tidligere kalt FORL (Feline Odontoclastic Resorptive Lesions) og er en progressiv sykdom som kan bli meget smertefull. Resorpsjon er en prosess der tannsubstansen brytes ned og gradvis blir tannens nerver og blodkar blodtlagt.Inflammasjon i tannens støttevev starter ofte med inflammasjon i tannkjøttet (gingivitt) og kan deretter, om den ikke behandles, utvikle seg til parodontitt (tannløsning) der tannens festeapparat og omkringliggende benvev kan ødelegges.Hvordan kan du selv sikre god tannhelse?Det desidert viktigste man selv kan gjøre for å hjelpe sitt dyr til å få en god tannhelse, er å pusse hundens eller kattens tenner. Tannpuss bør skje en gang daglig. Det finnes ulike typer spesielt tilpassede tannbørster, men en vanlig myk barnetannbørste bruker å fungere utmerket.Positiv innlæringFor å lykkes med sin tannbørste rutine, kan det være bra å forsøke å trene dyret i å oppfatte tannbørsten sin som noe positivt. Bruk gjerne tannbørsten til å gi hundens eller kattens favoritt godbit, slik oppfatter snart dyret tannbørsten som noe positivt. å dyppe tannbørsten i noe godt, som kylling- eller kjøttbuljong, kan påskynde den positive innlæringen. La hunden eller katten få sin godbit ved hjelp av tannbørsten, men krev først å få løfte leppen, gni på en tann og så videre. Bruk tid på å skape en positiv opplevelse for dyret. Sett tannbørsten ca 30 grader mot tannkjøttskanten og puss med korte eller sirkulerende bevegelser.Spesialtannkrem eller bare vannUnngå å bruke din egen tannkrem til hunden eller katten. Hunder er for eksempel ømtålige for fluor, og flere andre stoffer i din egen tannkrem kan skade hunden eller katten. Det finnes spesielle katte- og hundetannkremer, ofte smakssatt for å gjøre tannbørstingen bedre. å børste med tannbørsten dyppet i vann går også utmerket. Det finnes mange andre tannhelseprodukter som iblant kan hjelpe ditt dyr til bedre tannhelse, men ingen kan erstatte tannbørsting. Det finnes helt enkelt ingen snarveier for bedre munn- og tannhelse for ditt kjæledyr.Les vår trinnvise veiledning til pussing av hundens tennerHva gjør veterinæren?Litt tannstein kan du selv holde i sjakk ved regelmessig tannpuss. Har det dannet seg større mengder tannstein, må det fjernes under narkose.Slik foregår en tannundersøkelse:En tannundersøkelse innebærer at veterinæren kontrollerer dyrets bitt og identifiserer eventuelle bittfeil som kan forårsake problemer for dyret. Antall tenner telles og hver tann undersøkes med hensyn på skade på kronen. Rundt hver tann måles så lommedybden for å få informasjon om eventuelle skader på tennenes støttevev. Ettersom ca 60 % av tannen består av en rot som ligger gjemt i kjevebenet, må tannen også røntges. En tann kan være tilsynelatende helt frisk når man ser på kronen, men ikke sjelden avsløres for eksempel rotspissbyller og ben inflammasjon m.m. når tannen røntges. å ta røntgen av en tann krever spesielt røntgenutstyr (dentalrøntgen).BehandlingProfesjonell tannrengjøring (PTR) innebærer at all plakk og tannstein fjernes. Tannstein fjernes gjerne ved hjelp av håndinstrumenter og såkalt ultralydscaler, hvoretter tennene poleres. Tenner som sitter for trangt og som gjør det umulig å holde det rent, blir vurdert fjernet. Katter som gjennomgår PTR røntges også alltid for å utelukke tannresorpsjon.

Dyrehelseguide

Tannsykdommer hos hund og katt

Visste du at rundt 80% av alle katter og hunder får tannproblemer i løpet av sitt liv? Tannsykdommer er derfor et veldig vanlig problem, og ofte kan dyrene ha smerter i munnhulen. Å pusse tenner på hund eller katt er forebyggende og vi anbefaler at dette gjøres hver dag. Hunder og katter skjuler ofte at de har vondt og derfor kan de gå med smerter i munnhulen over lang tid. Her kan du lese om de mest vanlige tannsykdommene hos hund og katt. PeriodontittPeriodontitt (pyrea), betyr betennelse rundt tannens festeapparat. Det er den vanligste tannsykdom på hund og katt og den forekommer på ca. 80 % av alle hunder og ca. 60 % av alle katter over 6 år som ikke får regelmessig tannbehandling. Periodontitt ødelegger kjevebeinet og festeapparatet rundt tannrøttene og er den vanligste årsak til at vi må trekke tenner.Ved periodontitt forårsaker aggressive bakterier og kroppens eget immunforsvar for ødeleggelse av beinsubstansen som holder tannen på plass. Periodontitt er en kronisk, progressiv tannsykdom som ødelegger tannens eller tennenes festeapparat. Det er en kompleks sykdom som skyldes en kombinasjon mellom dårlig munnhygiene, tannstein, plaque, aggressive bakterier, arv og ikke minst kroppens egen reaksjon mot disse ytre faktorer.Reaksjonen blir at kroppens egne immunceller begynner å «spise» opp kjevebeinet rundt tannrøttene og ofte trekker tannkjøttet seg tilbake slik at tannrøttene blir blottlagt. Etter hvert som prosessen skrider frem vil tennene løsne.Symptomer på tannsykdommen periodontittTegn på periodontitt kan være mye tannstein, løse tenner, tannbyller, ekstremt dårlig ånde og blødning fra tannkjøttet. Ved langt fremskredne tilfeller vil dyret ofte vise problemer eller vegring med å spise fordi det gjør vondt når det skal tygge.Behandling av periodontittBehandling består i å fjerne tannstein både over og under tannkjøttranden. Tenner som har dype tannkjøttlommer, men som fremdeles sitter fast kan reddes ved at vi fjerner all tannstein under tannkjøttkanten. Dette krever operasjon som i noen tilfeller kan være omfattende. Veterinæren legger deretter inn et stoff som stopper prosessen og gjør at noe av festeapparatet rundt tannrøttene gror tilbake.Dette er ingen mirakelkur som løser alle problem, men det kan føre til dannelse av ca 1 – 2 mm nytt tannfeste. Det er imidlertid helt avgjørende for et godt resultat at tennene børstes daglig hjemme. Dette kan være både tidkrevende og vanskelig på mange dyr og i de tilfeller vil tanntrekk være å anbefale. Tenner som har mistet alt festeapparat må trekkes. Dyr som har hatt alvorlig periodontitt viser langt bedre trivsel og de går opp i vekt etter at involverte tenner er trukket.Se vår veiledning til pussing av hundens tennerTannrotabscess (tannbyll)Det vanligste symptomet på en tannrotabscess er en hevelse under øyet. Ved undersøkelse finner vi ofte at det er slått et skall av rovtannen. Det bør tas røntgen som ofte bekrefter mistanken på en tannrotabscess. I slike tilfeller må tanna trekkes. Dette foregår under narkoseTannrøntgen er ofte eneste sikre diagnostiske bevis for at det foreligger en rotspissbetennelse. De mørke feltene rundt hver tannrot viser en tannrotsbyll, der kjevebenet har gått i oppløsningTannresorbsjon, TR, (FORL) hos kattTannresorbsjon er den nye betegnelsen på FORL. FORL står for Feline Odontoclastic Resorptive Lesion og betyr helt enkelt tannresorbsjon hos katt. Det er en spesiell tannsykdom som er svært vanlig på katter.Årsak til tannresorbsjonÅrsaken til sykdommen er uklar, men sykdommen kan ramme alle katter, uansett rase og kjønn. Det er en progressiv sykdom, det vil si at den utvikler seg konstant, og det finnes ingen behandling. Sykdommen forekommer først og fremst på eldre katter, men også unge katter helt ned i ett års alder kan rammes. Skaden kan oppstå hvor som helst på tannen, men ofte ser vi den, like under tannkjøttranden, slik at det kan være vanskelig å oppdage uten en grundig undersøkelse og tannrøntgen.Forekomst av tannresorbasjonGodt over halvparten av alle katter over fem år har en eller flere tenner med TR. Den fremste jekselen i underkjeven (P 3) er den vanligste tannen som berøres. Tilstanden er ofte symmetrisk, det vil si om en tann på høyre side er angrepet, så ser man ofte forandringer på tilsvarende tann på venstre side også. Noen katter kan ha kun to tenner som er angrepet, mens hos andre katter kan alle tenner være involvert.Vi kan få en mistanke om tannresorbsjon (FORL) dersom katten har kraftig tannkjøttbetennelse, men det er ikke alltid tilfelle. Kraftig tannkjøttbetennelse kan også skyldes andre sykdommer i munnen, som for eksempel periodontitt (pyrea). Det er helt nødvendig å ta røntgen for å se omfanget av sykdommen.FORL er den vanligste tannsykdom hos katter.På høyre tann er deler av tannen og roten gått i oppløsning. På den venstre tannen er det en stor defekt (mørk flekk) midt i tannen.KategoriseringTannresobsjon kan ha ulike inndelinger, men den mest vanlige inndelingen er i 5 stadier:GRAD I Overfladiske skader i emaljen. Går ikke inn til dentinet (tannsubstansen).GRAD II Skader i emaljen som har fortsatt inn til selve dentinet.GRAD III En større skade som har entret gjennom dentin og inn til rotkanalen.GRAD IV En omfattende skade som involverer dentin, rotkanal og med betydelige ødeleggelser av kronen, (den synlige delen av tanna).GRAD V Hele tannkronen er borte. Rester av røttene sitter igjen og er dekket av normalt tannkjøtt.Behandling av tannresorbasjonDa man begynte å vie denne tannsykdommen oppmerksomhet på 80-tallet, forsøkte man å behandle tidlige stadier, Grad I og II med tannfyllinger. Det viste seg å være lite vellykket. Fyllingene falt ut etter bare noen uker eller måneder fordi tannen gjennomgår en kontinuerlig resorbsjon. Tannfyllinger har ingen bremsende effekt på det videre sykdomsforløpet.I dag anses det som feilbehandling å behandle slike tenner med fyllinger. Grad I skader kan behandles med fluorlakk som pensles på tannen, 2 ganger i året. Grad II, III og IV skal trekkes for å minske ubehag og smerte hos katten fordi skaden involverer rotkanalen, eller kommer snart til å gjøre det. Ved Grad V (5) har kroppen selv ordnet opp og behandling er ikke lenger nødvendig. Forløpet på hele prosessen fra Grad I til V kan variere fra noen få måneder til flere år. Les mer om FORL på Wikipedia her.Oronasal FistelDersom en hund har gått med ekstremt dårlige tenner og pyrea over lengre tid, vil beinet rundt tannen gå i oppløsning. Det oppstår en åpning mellom munnhulen og nesehulen. Dette skjer først og fremst ved hjørnetennene i overkjeven og kalles oronasal fistel, (latin: ore = munnhule, nasus = nese). Dette krever spesiell behandling. Tannen må selvsagt trekkes dersom den ikke har falt ut selv og deretter må hullet tettes. Dette korrigeres kirurgisk ved å transplantere tannkjøtt over hullet og sy igjen.StomatittStomatitt er betennelse i munnhulen. Det kan være en rekke årsaker til stomatitt:Autoimmune lidelserNyresviktForgiftningForbrenningForfrysningVirussykdommerKreftAndre tannsykdommer som for eksempel periodontittKronisk stomatitt er svært smertefullt og kan gi betydelig nedsatt livskvalitet. Sykdommen forekommer mest hos katter. De fleste dyr kommer til veterinæren på grunn av dårlig ånde og nedsatt matlyst.En grundig undersøkelse av munnhulen må utføres for å bekrefte at problemet kommer fra munnen. Noen ganger kan vi ikke finne en spesiell årsak til sykdommen og konkluderer med allergi mot plakk (det naturlige belegget på tennene hos alle dyr og menneske). I slike tilfeller er tanntrekk av alle tenner den eneste behandling. Dette er selvsagt et svært alvorlig inngrep og er siste utvei for at en hund eller katt skal få et godt og smertefritt liv.Hunder og katter klarer seg utmerket godt uten tenner med tanke på å få i seg maten. Dagens ferdigfôr, enten det er boksemat eller tørrfôr, volder ingen problemer for et tannløst kjæledyr. Problemet kan derimot ha en sosial betydning ved at dyret ikke kan forsvare seg mot andre eller sette seg i respekt (vise tenner). Man bør derfor vurdere om katten skal holdes inne og hunder må hindres i å komme i slåsskamp med andre hunder.

Dyrehelseguide

Vaksinering av katt

Uavhengig av vaksine, anbefaler vi at alle katter får en årlig veterinærundersøkelse. Dyrene våre kan ikke si ifra til oss med ord om mindre forandringer og lettere ubehag. En undersøkelse hos veterinær øker sannsynligheten for å fange opp slike ting. Samtidig med undersøkelsen kan vi planlegge et tilpasset vaksinasjonsprogram, med bakgrunn i dyrets livssituasjon.Vi anbefaler årlig helseundersøkelse og vaksinering av utekatterBivirkninger ved vaksineDet kan forekomme bivirkninger etter vaksine. I de fleste tilfeller er disse av mild og forbigående karakter. Det kan dreie seg om:Nedsatt matlystModerat temperaturstigningSlapphetØmhetI sjeldne tilfeller sees mer alvorlige tilstander som:KløePusteproblemerOppkastDiaréKollapsI slike tilfeller må dyrlege kontaktes umiddelbart. Dersom ditt dyr ha hatt alvorlig bivirkning etter vaksine, må det foretas en nøye vurdering av om det i det hele tatt skal vaksineres igjen.Selv om det i svært sjeldne tilfeller forekommer alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon, er det ingen tvil om at vaksiner er en viktig faktor i å redusere antallet alvorlige sykdommer etter smitte – og at de redder et høyt antall liv hvert år.Hvorfor bør katten min vaksineres?Katter, som ferdes ute, er utsatt for smitte fra andre katter. Innekatter kan også bli smittet via mennesker som har kommet i kontakt med smittestoff. For å unngå at katten din blir syk og sprer smitte videre, bør den vaksineres.Hva bør katten vaksineres mot?Vanligvis anbefaler vi en kombinasjonsvaksine mot kattepest, katteinfluensa og chlamydia-infeksjon. Ved utenlandsopphold med retur til Norge, må den også være vaksinert mot rabies.Når bør katten vaksineres?Kattunger bør vaksineres to ganger med 4 ukers mellomrom, for eksempel ved 8 og 12 ukers alder, eller ved 12 og 16 ukers alder. Vi anbefaler årlig revaksinering.Skjemaet viser intervaller for vaksiner og ormekurer for din kattunge. Dette er kun en veiledning – spør din veterinær om hvilke vaksiner din katt bør få.Last ned: Veiledning for vaksiner og ormekurer for katterEr det noen risiko forbundet med vaksineringen?Som regel sees ingen bivirkninger, men enkelte katter, særlig kattunger, kan være litt utilpass en dag eller to. Alvorlige bivirkninger er svært sjeldene. En reaksjon på vaksinen kan forekomme noen minutter etter vaksinasjonen mens katten fortsatt befinner seg på klinikken og kan tas vare på.

Dyrehelseguide

Tannpleie

Har du sett i munnen til hunden eller katten din? Pusser du tennene til dyret ditt?En viktig ting for hunders og katters helse og velferd er å holde tenner og tannkjøtt friske. Faktum er at både hunder og katter får god munnhygiene dersom du pusser tennene deres, helst hver dag. Mange venter lenge før de søker hjelp for problemer i munnhulen.Positiv læringFor å lykkes med tannpussrutinen kan det være lurt å prøve å trene dyret ditt til å oppfatte tannbørsten sin som noe positivt. Bruk gjerne en tannbørste som «giver» av en yndlingsgodbit, så oppfatter hunden eller katten snart tannbørsten som noe positivt. Å dyppe tannbørsten i noe godt, som for eksempel kylling- eller kjøttbuljong, kan fremskynde den positive læringen. La dyret få godbiten sin ved hjelp av tannbørsten, men krev først å få løfte på leppen, gni på en tann og så videre. Ta deg tid til å skape en positiv opplevelse. Hold tannbørsten cirka 30 grader mot tannkjøttkanten, og puss med korte eller sirkulære bevegelser.Tilpasset tannkrem eller bare vannIkke bruke mennesketannkrem til dyr. Det er for mye fluor, og flere andre av stoffene i tannkremen din kan skade hunden eller katten. Det finnes spesielle hunde- og kattetannkremer, ofte smaksatt for å gjøre tannpussen bedre. Å pusse med tannbørste dyppet i vann fungerer også. Det finnes mange andre tannhelseprodukter som noen ganger kan hjelpe dyret ditt til en bedre tannhelse, men ingenting kan erstatte tannpuss. Det finnes rett og slett ingen snarveier til en bedre tann- og munnhelse for hunden eller katten din.

Dyrehelseguide

Smerter hos katt

Smerter hos katt kan være vanskelig å oppdage. De fleste katter er nemlig eksperter i å skjule smerte, dette er en del av deres naturlige forsvar. Vær derfor oppmerksom på kattens kroppspråk og oppførsel for tegn som kan vise at den har smerter og behøver din hjelp.Et tegn på smerter hos katt er at de gjemmer seg eller beskytter et spesielt område på kroppenDin veterinær er din samarbeidspartner for kattens helseInformasjonen i denne brosjyren kan hjelpe deg med å gjenkjenne og håndtere smerte hos din katt, men erstatter ikke jevnlige kontroller og råd hos veterinæren. Spør veterinæren din om flere råd som kan hjelpe katten din å forbli glad og sunn så lenge som mulig.Slik kan du se om katten din har smerterOppførselPrøver katten å gjemme seg eller beskytte et smertefullt område? Slikker eller biter den på en spesiell del av kroppen?Er katten mindre interessert i omgivelsene enn den bruker å være?Sover eller hviler katten mer enn den pleier eller virker den mer tilbaketrukken enn vanlig?Er kattens appetitt redusert?Bruker katten en stol eller en annen gjenstand som hjelpemiddel for å hoppe opp på steder den tidligere lett hoppet opp på?Oppfører katten seg aggressivt når du håndterer den eller virker den irritert når andre dyr (som den kjenner) kommer i nærheten?Har katten begynt å tisse eller gjøre fra seg på upassende steder eller har den vanskeligheter med å bruke kattekassen?Knurrer, freser, stønner eller skriker katten din når den tror den er alene?UtseendeEr øynene mattere?Kniper katten med øynene?Er pupillene forstørret?Ser pelsen ustelt eller rufsete ut?Har katten et sår eller en skade? Dersom den har gjennomgått et kirurgisk inngrep, ser snittstedet rødt eller betent ut?Dersom du svarte ja på et av disse spørsmålene er det mulig at katten din opplever ubehag eller smerte. Dette og annen unormal oppførsel kan være indikasjoner på at din katt trenger hjelp. Rådfør deg alltid med veterinær om du mistenker at din katt har smerter eller er syk.Finn din nærmeste dyreklinikkFøler katten smerte på samme måte som meg?“Smertebaner”- måten informasjon om smerte følger til og fra hjernen- er like i mennesker og katter. Vi kan derfor anta at smerte føles likt for begge arter. Hvis noe ville vært smertefullt for deg vil det også være smertefullt for katten din.Typer av smerteAkutt smerteOppstår vanligvis plutseligVarierer fra mild til sterk smerteEr midlertidigHar en hensikt, beskytter mot en potensielt mer alvorlig skadeForsvinner når skaden er legetEr relativt lett å behandleKronisk smerteKan vedvare etter at den opprinnelige årsaken til smerten er borte, og er da en sykdom i seg selv.Kan komme gradvis og har tilsynelatende ingen hensiktVarierer fra mild til sterk smerteEr ofte forårsaket av en pågående sykdom eller en degenerativ lidelseKan behandles, men forsvinner ikke av seg selvKroniske smerter kan variere over tid. I perioder der smerten forverres kan katten trenge annen behandling eller tilleggsbehandlingSlitasjegikt hos kattEn vanlig årsak til kronisk smerte hos eldre katter, slitasjegikt, også kjent som degenerativ leddlidelse eller osteoartritt, er en type gikt hvor normal brusk (et elastisk, glatt vev som dekker endene av knoklene inne i et ledd) blir brutt ned. En vond sirkel av varig nedbrytning begynner med betennelse, ubehag og forandringer i og rundt leddet.Symptomer på kronisk smerte på grunn av slitasjegikt kommer gradvis. De kan sammenfalle med naturlige, varige endringer i kattens oppførsel og derfor kan det være vanskelig for deg som eier å oppdage. Katter har en enestående evne til å skjule smerte, noe som gjør det enda vanskeligere. Slitasjegikt kan ikke kureres, men riktig behandling kan redusere smertene og øke livskvaliteten. Hvis du mistenker at din katt kan ha en kronisk smertetilstand, bestill time hos din veterinær for en vurdering.Hva kan jeg gjøre hvis min katt har smerter?Uansett hva årsaken er, er det vanskelig å se katten sin med smerter. Heldigvis er det mange ting du kan gjøre som vil gi lindring og økt komfort. Snakk med veterinæren din om hva som er den rette løsningen for din katt!Dette kan du gjøre hjemmeSørg for at katten har et komfortabelt sted å ligge, helst et rolig sted hvor den føler seg trygg og kan slappe av i fred etter en operasjon.Pass på at frisk mat, rent drikkevann og en ren kattekasse med lave kanter er lett tilgjengelig.Sett opp trapper eller ramper for katten slik at den enklere kan komme seg opp og ned på sine favorittsteder uten ubehag.Det er svært viktig for katter å stelle seg. Bruk derfor tid på å børste eller stelle katten din om den har osteoartritt eller andre smertefulle lidelser som gjør at den ikke greier det selv.SmertelindringDu kan få forskrevet smertestillende medisin spesielt tilpasset katt av din veterinær. Ikke-steroide betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) brukes ofte for å behandle smerte hos katt (og hos andre dyr og mennesker). Din veterinær kan skrive resept på et NSAID til din katt som enten kan gis på dyreklinikken eller som du kan gi hjemme.Du må følge veterinærens anvisning om medisinering av katten din. Gi kun medisiner som er foreskrevet til katten din. Noen medisiner til mennesker er svært giftige for katter!Andre tiltak for smerter hos kattSlanking: Hvis katten må bære ekstra vekt kan det gjøre smertefulle lidelser, som slitasjegikt, enda verre. En balansert diett eller eventuelt en slankediett anbefalt av veterinæren kan være riktig for din katt.Kosttilskudd: Noen kosttilskudd gir viktige næringsstoff er til brusk og hjelper for funksjonen i leddet.Tilpasset trening: En aktiv livsstil kan bidra til å holde katten sprek og med en sunn vekt. Mens din katt kommer seg etter en operasjon eller en skade, eller om katten din lever med kroniske smerter, vil veterinæren kunne gi deg råd om den beste balansen av aktivitet og hvile.Andre behandlingsformer: Veterinæren kan anbefale andre medisiner eller terapiformer for å lindre kattens smerter.

Dyrehelseguide

Huggormbitt på hund

Huggormbitt er mange hundeeieres store skrekk, for noen i så stor grad at det påvirker turgleden. Hva kan skje og hva skal du gjøre når din hund eller katt blir bitt av huggorm? Hvert år blir et stort antall hunder og katter i Norge bitt av hoggorm, noe som kan føre til alt fra lokal hevelse til alvorlig sykdom. Hvert år dør noen hunder av huggormbitt, men de aller fleste blir friske igjen. Avgjørende for utfallet er hvor mye gift som injiseres, noe som er tilnærmet umulig å bedømme i en akutt situasjon.Huggorm er den eneste giftige slangen vi har i NorgeFakta om huggormbittHoggormen er den eneste giftslangen som forekommer vilt i Skandinavia. Hvert år blir cirka 2000 hunder og et stort antall katter bitt av hoggorm i Sverige. 30 prosent av bittene er såkalte ”tørre bitt”, nemlig uten giftinjeksjon. De er ufarlige og dyret utvikler ingen symptomer.Hoggormbitt er vanlig fra vår til sen høst. Å bli bitt av hoggorm er mer alvorlig for hunder og katter enn mennesker da dyrene har mindre kroppsmasse å fordele giften på. Katter pleier som regel å klare seg bedre enn hundene.Slangens gift er en blanding av enzymer og har to funksjoner; å paralysere og drepe byttet og å hjelpe med fordøyelsen av byttet. Byttet dør som regel av indre blødninger, nedsatt hjertefunksjon eller pustestans.Lignende, men mer lokale effekter oppstår etter hoggormbitt hos hund og katt. Blod- og lymfekar skades, dermed oppstår blødninger og hevelse. Mange ganger blir dyrene trettere, blodsirkulasjonen dårligere og de utvikler sjokksymptomer. Hjerterytmeforstyrrelser og blødningsforstyrrelser kan oppstå. Dersom dyret er alvorlig sykt på grunn av hoggormbittet, kan skader på indre organer oppstå.Symptomer Hunder blir som oftest bitt av orm i snuten, rundt hodet eller i et bein.Symptomer på bitt kan være:HevelseTretthetØm og hoven rundt bittområdetOppkast og diaréHjerteflimmerDårlig blodsirkulasjonSjokkHevelse oppstår som oftest innen to timer, og ofte blir hunden mer trett enn vanlig. Bittområdet er ømt. Allmenntilstanden kan forverres i løpet av det neste døgnet, og derfor må hunden din tas til en veterinær for å undersøkes. Dårlig blodsirkulasjon og sjokk kan oppstå etter huggormbitt. Systemiske symptomerBlodsirkulasjonen kan svekkes etter et huggormbitt. Oppkast og diaré er relativt vanlige symptomer etter moderat til kraftig giftoverføring. Omtrent hver tiende hund rammes også av hjerterytmeforstyrrelser. Blodsykdommer og skader på indre organer er alvorlige symptomer som heldigvis er uvanlige. Rapportert dødelighet etter huggormbitt hos hund er opp til fire prosent.HevelseAvhengig av hvor mye ormegift som injiseres, er hevelsen mild, moderat eller kraftig. Bittområdet er ømt. Av og til ser man to små prikker i huden etter ormens tenner. Hevelsen kan øke i løpet av de første dagene, for så å minke.Hunder blir som oftest bitt av huggorm i snuten, rundt hodet eller i et bein.Golden retriever Vikki, 5 mnd, hovnet opp i ansiktet etter å ha blitt bitt av huggormBehandling av huggormbittHvis du vet at hunden din har blitt bitt av huggorm, er det viktig både å bevare roen og handle raskt. Oppsøk veterinær umiddelbart. Det er viktig at din hund ikke beveger seg etter bittet. Bevegelse gjør at giften spres raskere i kroppen. Om mulig løft dyret ditt. Ikke legg på trykkforbinding og forsøk heller ikke å ”suge ut giften” fra bittet.Når søker jeg hjelp?Selv om hunden din virker upåvirket, oppsøk alltid veterinær dersom du mistenker at hunden eller katten din har blitt bitt av orm.MedisineringTidligere var det vanlig å behandle hevelsen etter ormebittet med kortison. Mange hundeeiere har også hatt med seg kortison i skogen. Nyere studier viser at det ikke har noen effekt på hevelsen å gi kortison.Hva gjør veterinæren?Hvordan hunden din behandles, er avhengig av symptomene. Ved en enkel lokal hevelse og god allmentilstand, kan behandlingen begrense seg til hvile hjemme. Dersom allmenntilstanden er påvirket og sirkulasjonen nedsatt, anbefales ofte oppstalling på klinikk for væsketerapi, smertelindring og observasjon. Ved alvorlige symptomer gis antiserum dersom det er mulig.Ved moderate til kraftige symptomer tas ofte blodprøver for å for eksempel undersøke røde og hvite blodlegemer, blodplater og lever- og nyreverdier. Blodpropp og tegn på hjertemuskelskader kan undersøkes med spesifikke tester etter behov. Intravenøst drypp gis ofte etter huggormbitt for å forebygge eller behandle nedsatt blodsirkulasjon.Smertelindrende er ofte nødvendigDen eneste spesifikke behandlingen ved huggormbitt er antiserum. Det finnes i dag ofte tilgjengelig ved mange større klinikker og dyresykehus. For den beste effekten skal denne behandlingen settes i løpet av det første døgnet.Etterbehandling av huggormbittStreng hvile i 10–14 dager anbefales etter bittet. Langtidseffekter etter huggormbitt er uvanlige, men noen opplever nedsatt form i en tid etterpå. Hos dyr som har vært innlagt for behandling anbefales det alltid etterkontroll med auskultasjon av hjertet samt blodprøver og urinprøve før dyret endelig kan friskmeldes.Det er viktig at hunden får hvile i 10-14 dager etter hoggormbittSpesielt om katterDet er mindre vanlig med huggormbitt hos katt enn hund, men langt fra umulig. De blir som regel også bitt i hodet eller i foten. Hovedsakelig gjelder det samme for katter som hunder, men det brukes ikke antiserum da det er lite erfaring/dokumentasjon på effekten.

Dyrehelseguide

Sjokoladeforgiftning hos katt

Sjokoladeforgiftning hos katt er uvanlig ettersom katter som oftest ikke er noe glad i sjokolade. Men forgiftninger kan allikevel forekomme så det er greit å være klar over symptomene. Sjokolade inneholder kakao som inneholder teobromin, som er giftig for katter. Kakao inneholder giftige stoffer for katter. Oppsøk alltid veterinær om katten har fått i seg sjokolade. Symptomer på sjokoladeforgiftning hos kattSymptomer oppstår som oftest etter 4–24 timer. Vanlige symptomer kan være:HjertebankHyperaktivitetRastløshetBrekningerBuksmerterTørsteInkontinensSkjelvingVed større mengder kan dødsfall inntreffe.Forebygge sjokoladeforgiftning hos kattFor å forebygge forgiftninger er det viktig å vite hva katten din ikke tåler. Lær deg så mye som mulig om ulike stoffer, og ha kontroll over hva katten din får i seg, så langt det er mulig. Får den likevel i seg noe den ikke tåler, kontakt veterinær.BehandlingForsøk aldri å få katten din til å brekke seg.Noen ganger får dyreeiere råd om å fremkalle brekninger ved å gi katten salt eller noe annet. Ring alltid veterinær for å få råd, og gi absolutt ikke katten salt – det kan føre til saltforgiftning i stedet.Katten skal brekke seg under kontrollerte former hos en veterinær.Når søker jeg hjelp?Mange forgiftninger kan man ikke engang se. Symptomene kan komme etter en tid og kan dessuten være diffuse. Det kan handle om at kattenfår feberer trøtt, slapp ikke vil spisefår bleke slimhinnerAkutte symptomer på sjokoladeforgiftning kan være:at katten får brekningerat katten din får diaréat katten din puster fort eller er ”hyper”Kontakt alltid veterinæren om katten har spist sjokolade. Forsøk å vurdere hvor mye den har spist, og hvor høy kakaogehalten er. Har katten spist mye sjokolade, oppsøk veterinær med det samme.Finn nærmeste dyreklinikkHva gjør veterinæren?Veterinæren undersøker katten din, og begynner behandling ut fra hvilken forgiftning det gjelder. Om katten din nylig har fått i seg et farlig stoff, kan vi hjelpe den med å gulpe opp stoffet med brekningsfremkallende injeksjoner. Slik kan man unngå at katten utvikler symptomer på forgiftning.Slik foregår undersøkelsen:Veterinæren lytter og stiller en rekke spørsmål. I sykdomsbeskrivelsen inngår bl.a.: Hva og hvor mye du mistenker katten din har fått i seg.Hvor lenge symptomene har pågått.Om katten har hatt problemer tidligere.Om det finnes rottegift der katten din ferdes.Om dere har hatt gjester eller servert noe uvanlig.Veterinæren undersøker katten og kattens hud.På grunnlag av hva veterinæren mistenker feiler katten, tas det prøver.En diagnose eller foreløpig diagnose stilles.En eventuell behandlingsplan legges opp, inkludert planlagte oppfølgingsbesøk.Avhengig av forgiftningens art og de skader forgiftningen har forårsaket, settes behandlingen i gang. Det kan handle om å forsøke å få stoffet ut gjennom brekninger, og å gi infusjon for å skylle rent. I visse tilfeller kan vi gi aktivt kull i tablettform eller gjennom væske. Ved kraftig forgiftning kan katten din skrives inn. Om det har gått lang tid siden forgiftningen, behandler man katten ut fra symptomer og de organene som har blitt skadet, oftest med infusjon iblandet medisin. Noen dyr får motgift mot de stoffene de har fått i seg.  

Dyrehelseguide

Seniorkatten

Seniorkatten – syk eller bare gammel? Å bli gammel er ingen sykdom, men det kan hende at katten din trenger litt ekstra oppfølging og tilrettelegging. Når katter blir gamle kan de endre atferd.Noen ganger kan adferdsendringer være tegn på at katten din er syk. Så hvordan kan vi best ta vare på vår aldrende katt slik at den får et godt og langt liv?Når er en katt egentlig gammel?Som en tommelfingerregel regnes en katt som moden fra den er 7-10 år, som senior fra 10-14 år og som geriatrisk når den er over 15 år. . Det er ikke uvanlig å se katter som blir 20 år og eldre.Katten din vil før eller siden være over midtveis i livet. Aldringsprosessen er en naturlig biologisk prosess som går langsomt og gradvis. Kroppens evne til å opprettholde den fysiologiske balansen synker, og mottageligheten for sykdommer øker ved aldring.Hva er tegnene på at vi har fått en aldrende katt?Endret metabolisme som fører til endring i vektStivere ledd og vondt i kroppenProblemer med tenner og tannkjøttDårligere syn og hørselProblemer med fordøyelsenEndring av pelskvalitetKognitive problemerEndring av atferdEndring i metabolisme – inntak av mat og drikkeNår en katt blir eldre forandrer stoffskiftet seg – det vil si at energibehovet endres. Generelt sett går energibehovet til en katt opp når den blir eldre, og den bruker mer energi for å opprettholde vekta. En eldre katt har dermed lettere for å bli undervektig enn en ung katt. Samtidig ser man et stadig økende antall overvektige katter. Følg veterinærens råd rundt fôring av din seniorkatt, det er viktig med et tilrettelagt kosthold for at katten skal holde seg frisk og i riktig hold så lenge som mulig. En eldre katt bør ikke spise fôr beregnet på unge katter.Det er lurt å oppfordre katten til å drikke vann. Dette kan gjøres ved å plassere flere vannskåler på forskjellige steder i huset, eller ved å skaffe en kattefontene. Husk også å skifte vannet regelmessig, slik at det alltid er friskt og fristende!Mange sykdommer som er vanlige hos seniorkatten kan gi redusert appetitt og matinntak. Eldre katter får i tillegg redusert lukte- og smakssans, som kan bidra til nedsatt appetitt. Veterinæren kan gi råd om hva slags fôr du bør bruke, og gi deg gode tips til tiltak rundt fôring. Mange typer våtfôr har god smak, og kan være fristende for katten. Et godt tips er å venne katten til å spise våtfôr i ung alder, slik at den er vant til tekstur og smak dersom det blir nødvendig å benytte seg av våtfôr når den blir eldre. Våtfôr er også en fin måte å få i katten mer væske på.Seniorkatten trenger et tilrettelagt kosthold for å holde seg frisk og i riktig hold så lenge som muligLedd og musklerÅ få stive og vonde ledd er ikke sjeldent hos våre firbente venner. Kattene våre er mestere i å skjule smerte, og det kan være vanskelig å oppdage om katten har smerter i skjelett, ledd og muskler. En katt med kroniske smerter vil ofte ha gradvise endringer i oppførsel. Om katten trekker seg mer unna, sover mer eller viser tegn på aggresjon og irritasjon kan det være tegn på at den går med smerter. Det samme gjelder en katt som plutselig ikke hopper opp i sofaen eller vinduskarmen der den før kom seg opp uten problemer. En katt som har smerter i leddene kan ha problemer med å vaske seg skikkelig, noe som kan føre til dårligere pelskvalitet og dannelse av pelsklumper.Det er ingen grunn til at en katt skal gå rundt med slike smerter da vi i dag har mye kunnskap om hvordan vi kan lindre dette.Tenner og tannkjøttNoen ganger vil vår aldrende katt få mye tannstein. Det danner seg tannstein på dyrets tenner som igjen kan føre til sykdommer i tannkjøttet. På tannsteinen som dannes er det gode vekstvilkår for bakterier. Bakterievekst i munnhulen vil være en ekstra belastning for immunsystemet til katten.TR (Tannresorpsjon – tidligere FORL) er en tannsykdom som dessverre rammer mange av kattene våre. TR oppdages som regel når katten kommer til veterinæren for å fjerne tannstein. Hos en katt som er rammet av TR dannes groper i emaljen på affiserte tenner. Gropene er et resultat av at tannemaljen løses opp eller resorberes. TR er svært smertefullt for katten. De fleste katter er imidlertid flinke til å skjule smerter. Uspesifikke symptomer kan være: katten blir mindre kosete, sover mer, nyser oftere, rister på hodet, går ned i vekt eller sikler mer enn vanlig. Noen ser også at katten tygger kun på den ene siden av munnen. Men ofte er det vanskelig for eier å se at katten har det vondt. Vi vet ikke hvorfor enkelte katter får TR, og sykdommen kan ikke forebygges. Den er en progressiv sykdom, og det er viktig at katten følges nøye opp med jevnlig tannrens og tannrøntgen. Det finnes ingen annen behandling enn å trekke de affiserte tennene.Som eier er det viktig å være obs på kattens tannhelse. Vær obs på endringer i kattens vanlige oppførsel, og gjør det til en vane å kikke katten i munnen. Daglig tannpuss og rett sammensatt fôr kan redusere dannelsen av tannstein. Tannsteinen som vi allerede kan se på tennene, får vi derimot ikke bort med tannpuss og fôr. Da må katten til veterinæren, som kan fjerne tannstein på en skånsom måte.Er du usikker på om katten din har et tannproblem? Husk at vi alltid har gratis tannsjekk!Syn og hørselEldre katter får dårligere syn og hørsel. Dette kan føre til flere utfordringer, og det er viktig at vi som eiere er klar over disse. Dårligere syn og hørsel kan gjøre eldre katter mer utsatt for farer, som f.eks påkjørsler. Det kan også gjøre katten mer usikker og lettskremt.Det kan være en god idé å ha på et lite nattlys rundt dokasse og vannstasjon for å hjelpe den eldre katten.Adferd og demensEn aldrende katt kan vise ulike adferdsendringer som bør adresseres og tas på alvor. Mange endringer i oppførsel kan sees i sammenheng med smerte, som ofte kan behandles på en enkel måte.En katt kan få demens og liknende symptomer akkurat som mennesker. Mange merker at katten endrer seg til å bli mer vokal – den kan klage mer uten åpenbare årsaker. Katten kan gjøre fra seg utenfor kattekassen, eller glemme hvordan den bruker katteluka. Selv om dette kan være tegn på kognitiv dysfunksjon, er det viktig å ta katten med til veterinær for å utelukke annen type sykdom. Dersom annen sykdom utelukkes, vil veterinæren kunne hjelpe deg med tilrettelegging, slik at katten fungerer best mulig hjemme.NyresviktKronisk nyresvikt er dessverre en vanlig sykdom hos eldre katter, der nyrenes funksjon er svekket og ikke fungerer optimalt. .  Dette er en sykdom som forverres over tid og gradvis gjør katten sykere. Typiske symptomer er kvalme, nedsatt appetitt, økt tørste og vekttap. Kronisk nyresvikt er en uhelbredelig sykdom, men kan forsinkes med medisinering og spesialisert kosthold dersom det diagnostiseres på et tidlig stadium.Helseundersøkelse av den aldrende kattenFor eldre katter er det viktig med tett oppfølging hos veterinær slik at man kan oppdage og diagnostisere sykdommer på et tidlig tidspunkt, og starte forebygging og behandling. Det er derfor lurt å oppsøke veterinær for seniorsjekk en ganger i året fra katten er 7-10 år gammel. En seniorsjekk omfatter en grundig undersøkelse av katten fra snute til haletipp. Det bør også følge med en blodprøveanalyse og en urinanalyse.Vanlige sykdommer hos seniorkattenNår katten blir gammel svekkes også immunforsvaret og de blir mer utsatt for en rekke sykdommer og ubehag. De vanligste sykdommene vi ser hos eldre katter er:(forkalkning i ledd)NyresykdomHjertesykdomHøyt stoffskifteØkt blodtrykkDiabetesKreftKognitiv dysfunksjon/demensTannsykdomMage- og tarmproblemerUrinveisinfeksjonNår bør jeg oppsøke veterinær?Dersom den eldre katten din endrer atferd eller viser symptomer på sykdom, må du ikke nøle med å kontakte veterinær. Det ligger til kattens natur å skjule smerter, så du bør se etter små endringer i atferd. Ingen katter er like. Noen blir mer klengete og søker nærhet, mens andre trekker seg unna og kan vise tydelige tegn på at de ønsker å være i fred.Det er viktig å ta selv små endringer på alvor. Dårlig matlyst hos en katt bør aldri ignoreres, da katten fort kan bli svært dårlig hvis den går uten å spise.Kontakt veterinær om du ser noen av disse tegnene hos din seniorkatt:Plutselig aggresjon mot mennesker eller andre dyr i husstandenGjør fra seg på uvanlige steder (utenfor kassen)Trekker seg unnaSover mer enn vanligVektendringDårlig matlystDiare og/eller oppkastØkt drikkelystDårlig åndeHalter eller har vanskeligheter med å hoppe opp i f.eks. sofa eller vinduEndret pustemønsterSlikker seg mye på uvante plasser på kroppen, særlig på magenKuler og hevelserPelstap eller endret pelskvalitetJo tidligere du tar din katt til veterinæren, jo bedre. Sammen kan dere finne ut hva som kan gjøres for akkurat din katt.Nyt tiden!Når katten vår har blitt gammel kan det være gunstig å tilrettelegge hverdagen og hjemmet vårt for katten. En eldre katt bør alltid ha en varm plass å ligge. Den bør ikke slippes ut i lengre perioder når det er kaldt vær, og bør alltid ha mulighet til å komme inn når den ønsker. Om katten har problemer med å hoppe, kan man hjelpe til ved å sette opp en rampe, krakk eller liknende som katten kan bruke som ekstra hjelp. Eldre katter bør ha alle ressursene sine tilgjengelig i samme etasje – mat, vann, soveplass og dokasse.Hold katten aktiv! Både mental og fysisk trening for å holde katten i god form er gunstig. Spør ansatte på din dyreklinikk om tips og råd.Som alle katteeiere er klar over, kommer det en dag hvor vi må ta den vanskelige avgjørelsen om å la vår firbeinte venn få sovne inn. Kanskje er det akutt eller alvorlig sykdom, eller kanskje det bare er summen av plager hos det eldre dyret. Det kan være lurt å gjøre seg opp noen tanker rundt dette, slik at man slipper hastige avgjørelser i en stressende og akutt situasjon. Veterinæren din kan gi deg råd om når det er på tide å la katten din få slippe, og vil alltid forsøke å strekke seg langt om du har spesielle ønsker.Men inntil den dagen kommer – nyt tiden dere har sammen!

Dyrehelseguide

Sår på katt

Sår på katt er veldig vanlig. Katter risikerer alltid å få sår og skader. For det meste er det snakk om mindre sår som du kan ta hånd om selv. Men av og til er uhellet ute, og du må kontakte veterinær. Ta alltid sår og sårskader på alvor. Kattens største organ er huden, og den er en viktig del av immunforsvaret. Små sårskader kan få store konsekvenser for underliggende vev. Om såret blir infisert, kan bakteriene tas opp av blodsirkulasjonen og spre seg i resten av kroppen.Her kan du lese mer om ulike typer sår, hvordan du behandler sår og mindre skader selv, og når du bør kontakte veterinær.Vi anbefaler alltid å bruke krage på katten din om den har fått sår. Dette er den beste metoden for å unngå infeksjoner.Symptomer og årsakerEn sårskade kan oppstå på mange måter. Hunde- eller katteslagsmål med bittsår og rifter som resultat, er vanlig. Katten din kan også skade seg på glass, piggtråd og annet. Det kan også dreie seg om sår som har blitt infisert og blitt til en byll som ikke vil leges eller har sprukket.Ulike typer sårBittsårDette er den vanligste årsaken til sår hos katter. Har katten din fått en bittskade, bør du være ekstra nøye. Om bittsåret er svært overfladisk, og bittet ikke har gått gjennom huden, kan det holde med vanlig sårpleie hjemme. Bittskader som har gått gjennom huden, kan føre til infeksjon som krever behandling.ByllerUbehandlede bittskader kan gi byller. Byller kommer av kroniske sår, f.eks. rifter, som det har kommet bakterier i, og som siden har grodd og blitt en byll. En byll kan sprekke, da kommer det ofte en tyktflytende og illeluktende puss ut. Katten føler seg ofte dårlig og mister av og til matlysten.Allergiske reaksjoner og hypersensitivitetDet er ikke uvanlig at katter får kløe som fører til sår, eller at de får hudsår som klør. Ofte er årsaken til kløen ting som nytt teppe i kurven, ny kattesand, nytt pelspleiemiddel, eller flåttbitt og andre parasitter. Kattunger kan også reagere på maten de spiser.Akutte skaderOftest oppdager man akutte skader med en gang, men ikke alltid. På en langhåret katt kan det ta tid før man ser sårskaden. Det kan også være slik at man etter en tid oppdager at katten har et sår eller blod på poten, eller at det er en pote den ikke vil støtte seg på. For større sår, f.eks. når huden er revet vekk, må man kanskje overveie en hudtransplantasjon. Slike sår vil alltid være smittet av bakterier. Derfor er hygiene, sårpleie og smertelindring viktig. Da er det viktig å komme seg raskt til veterinæren.ØremiddI øregangene er øremidd den vanligste årsaken til kløe og sår.SvulsterSvulster i og under huden kan sprekke og gi hudsår.Tegn på andre sykdommerHudsår kan noen ganger være det første tegnet på sykdommer et annet sted på kroppen, som i immunsystemet, overaktive binyrer og alvorlige skader på lever og bukspyttkjertel.Behandling av sår på kattSmå skader og skrammer på katten din kan du ofte ta hånd om selv. Det viktigste ved pleie av sårskader er at såret blir rent, ellers er det risiko for komplikasjoner, fremfor alt infeksjoner.Ha alltid fysiologisk saltvann, bandasjer, bomull og kompresser hjemme.Vask rentBruk alltid fysiologisk saltvann for å vaske såret rent. Det er viktig å være nøye med å gjøre såret rent, enten ved å skylle det rent eller vaske med en kompress eller bomullsdott dynket i sårvask. Inntørket blod og smuss i pelsen løses opp med lunkent vann og tørkes bort. Kompresser fungerer vanligvis bedre enn bomull, siden de ikke fester seg i såret, slik bomull kan gjøre.Det er lettere å gjøre rent om man klipper bort pelsen ved såret. Det er viktig å være veldig forsiktig når man klipper nær huden, slik at man ikke forårsaker ytterligere sår. Unngå vask med sterke antiseptiske midler som jod, siden de ikke bare dreper bakterieceller, men også celler som leger.Bruk halskrageKikk på såret regelmessig i noen dager, selv om det ikke ser så farlig ut ved første øyekast – det kan likevel oppstå infeksjoner. Det er lurt å sjekke temperaturen etter en sårskade. Katten din skal ikke slikke på såret før det er leget. Da kan såret bli verre eller infisert. Om det trengs, bør du bruke krage.Blødende sårPå blødende sårskade, legg en trykkbandasje slik at du beskytter sårområdet og stopper blødningen. Det er viktig å oppsøke veterinær om såret ikke slutter å blø etter noen minutter. Forsøk å stoppe blodtapet om du er på vei til veterinær med akutt skade. Om såret sitter på magen eller brystkassen, kan det hende du må vikle dyret godt inn med kompresser og bandasje.Når søker jeg hjelp?Dersom katten har fått en bittskade som har gått gjennom huden.Dersom det oppstår hevelse, rødhet eller puss.Dersom katten har fått et stort, dypt sår.Dersom såret gaper.Dersom katten har fått sår ved øynene.Dersom katten mister matlysten.Dersom kattens adferd forandrer seg.Hva gjør veterinæren?Også mindre sår kan være nødvendige å sy for at de skal kunne leges ordentlig, f.eks. om de gaper når katten beveger seg. En del sår krever smertestillende og noen ganger narkose for at man skal kunne gjøre det rent.Sår som må sysOm katten din har et sår som må sys, er det viktig at dere kommer til veterinær så raskt som mulig – slik at såret ikke rekker å bli infisert, og for at det skal leges fort. Skaden bør ikke være eldre enn åtte timer gammel når den sys.Infeksjon og bittsårOm katten blir slapp, får feber, såret blir rødt, hovent eller med puss, kan det være tegn på infeksjon, og katten kan trenge antibiotika. Det skjer ofte ved bittsår fra en annen katt. Ofte ser ikke bittsår så alvorlige ut til å begynne med, men dyrets munnflora inneholder en mengde bakterier som kan forårsake en infeksjon. Ved et bitt dannes det ofte lommer under huden der bakteriene trives. Etter noen dager dannes en hevelse eller byll med puss. I slike tilfeller bør man alltid oppsøke veterinær.DrenasjePå klinikken forsøker vi ofte å lukke såret, selv om det til å begynne med er infisert. I noen tilfeller må et infisert sår forbli åpent noen dager før det kan lukkes. Om vi kan lukke det, setter vi på et dren (en gummislange) for å underlette drenasje. Dette skal sitte i 3–5 dager og tas senere bort på klinikken. Etter det skal såret leges. Mens drenet sitter på, og også en tid etter, må katten din ha en krage på seg for at den ikke skal slikke på såret.Les mer om sårskader på hund >

Dyrehelseguide

Reise med katt – slik gjør du reisen behagelig

Det blir mer og mer vanlig å ta med katten sin på ferie, både i Norge og til utlandet. I forbindelse med reise med katt er det flere ting du skal være obs på, både med hensyn til regler når du skal krysse landets grenser, men også for å gjøre reisen behagelig for din katt. Katter liker sjeldent forandringer, derfor er det flere ting du kan gjøre for å hjelpe katten å få en så behagelig reise som mulig.Reise med katt blir mer og mer vanlig. Skal du utover landets grenser er det forskjellige regler du skal forholde deg til. Utover det er det ting du kan gjøre, for at reisen blir så behagelig som mulig for din katt.Forberedelse til reisen med din kattVed reiser innenfor Norges grenser gjelder ingen særlige regler.Reglene for å reise med dyr til utlandet er ulike for ulike land. Dessuten kan bestemmelsen noen ganger endres. Sett deg nøye inn i gjeldende regler.Reise med katt til et EU-landSkal du reise til et EU-land skal din katt har utstedt et pass samt være vaksinert mot rabies. Begge deler kan ordnes hos veterinær, evt. i forbindelse med en årlig helseundersøkelse. Rabiesvaksine skal gis senest 21 dager før innreise i det gjeldende EU-land og katten skal være minst 12 uker gammel på datoen for vaksinasjon. Utover det skal katten være ID-merket med en mikrochip. Alternativt skal katten ha en lettleselig tatovering, men denne skal være påført katten innen 3. juli 2011.Enkelt EU-land kan ha ytterlige krav enn overstående. Sjekk reglene for hvert enkelt land katten skal reise gjennom, feks. har noen land krav om ormekur, helseundersøkelse mm. De enkelte landes regler kan ses på Mattilsynets hjemmesider. Her finnes fakta om det å reise med dyr og lenker til EU-landenes veterinærmyndigheter. Du får også vite hva som gjelder når du skal ta med dyret ditt tilbake til Norge. Du kan videre ta kontakt med de respektive landenes ambassader. Be om å få kontakt med veterinærmyndighetene, og be gjerne om skriftlig fakta om hvilke krav som stilles, som du kan vise til veterinæren din. Husk at det er du selv som er ansvarlig for å kjenne til de ulike reglene.Reise med katt utenfor EUSkal du reise utenfor EU kan det gjelde andre regler. Ta kontakt med landets konsulat for å høre om det er behov for helseundersøkelse, blodprøver eller annet før reisen. Sjekk også reglene for innreise tilbake til Norge etter endt ferie, dette avhenger av hvilket land katten har besøkt.Beskyttelse mot flått, fluer og myggVed en reise med katt kan det være en god idé å beskytte katten mot flått, stikkende fluer og mygg, da disse kan overføre forskjellige sykdommer, også sykdommer som normalt ikke ses i Norge. Obs: bruk aldri medisin beregnet til hunder, da disse kan være meget giftig for katter.Følg også med på at alle andre vaksiner er oppdaterte. Forhør deg hos veterinær hva din katt trenger under reise.Trening før reisen med din kattMange katter like ikke å være i et transportbur og å kjøre bil, siden det er sjeldent behov for det.Prøv å venne din katt til transportbur i god tid. La buret stå fremme hjemme, legg godbiter eller fôr opp i det, slik at katten ikke forbinder det med et rart sted å være. Sørg for at buret har en passende størrelse, slik at katten din kan bevege seg rund og ligge komfortabelt. Buret skal være solid og i god stand, slik at katten ikke kommer til å skade seg under reisen, eller buret går opp og katten stikker av.Tren gjerne med katten å kjøre bil, hvis det er kjøreferie dere skal på sammen. Slik finner du ut om katten blir stresset, kaster opp eller har andre reaksjoner.Sørg for å dobbeltsjekke at katten din er registrert korrekt hos DyreID (krever mikrochip), slik at navn ditt og adresse kan finnes, hvis katten skulle bli borte.Under reisen – slik gjør du selve reisen behagelig for din kattVed reise med katt er det flere ting du kan gjøre for å hjelpe katten å få en så behagelig reise som mulig.Forebygg stress med kosttilskudd og feromonerNoe stress kan forebygges eller reduseres ved trening. Utover det kan man hjelpe katten ved å gi forskjellige typer kosttilskudd med stressreduserende effekt og samtidig bruk av feromoner (duftstoffer), som virker beroligende/stressreduserende for katten. Spør om de forskjellige muligheter hos dyrlegen.Lufttemperatur og luftsirkulasjonSørg for at temperaturen ikke er for varm i transportburet, eller at buret står i trekk fra feks. aircondition. Ikke sett katten i bagasjerommet blant en masse bagasje, hvor du ikke kan se katten og der det ikke vil være god luftsirkulasjon.Ta pauser underveisSkal du reise langt kan det være en god ide å ta en pause underveis, tilby katten litt å drikke og ev. en kattekasse.Unngå å fôre katten rett før avreiseMange katter blir kvalme og kaster opp hvis de får fôr rett før avreise. Dette kan man forsøke å forebygge ved at katten ikke har en full mage. Katten kan gjerne tilbys vann.Ved flyreiserSkal katten fly er det også en god ide å venne katten til transportbur og gi stressreduserende kosttilskudd. Vi fraråder generelt å gi beroligende/bedøvende medisin under reisen.Noen flyselskaper tillater at katten kan være i kabinen under flyturen, noen krever at katt og bur skal være i bagasjehyllen over setene under start og landing, andre krever at katten skal være i lasterommet. Ta kontakt direkte med flyselskapet for å se hvilke regler som gjelder.Førstehjelp under reisenUndersøk på forhånd hvor nærmeste dyrlege er i tilfelle katten skulle komme til skade eller bli syk. Har du en forsikring på katten din, snakk med dem på forhånd om hvordan ev. skadetilfeller i utlandet/på reise bør håndteres.Ta evt med en flått-tang, så du kan fjerne flått på reise.Før hjemreisen og når dere har kommet hjemSjekk både katten og deg selv for flått før hjemreise, siden flått fra fremmede land kan spre sykdommer i Norge.Blir din katt syk etter å ha vært i utlandet – også lang tid etter – opplys dyrlegen om at katten har vært i utlandet, når og i hvilket land. Noen sykdommer kan bryte ut etter lang tid og denne opplysningen kan hjelpe din dyrlege å hjelpe din katt.

Dyrehelseguide

Pelstap hos katt – mister katten din pels?

Pelstap hos katt er relativt vanlig, og kan skyldes en rekke ting. Mange blir bekymret hvis de oppdager at katten plutselig begynner å miste pels eller får hårløse flekker på kroppen. Akkurat som hos mennesker kalles dette på fagspråket for alopeci. Her følger en oversikt over ulike årsaker og hvordan dette kan behandles.Pelstap hos katt er ganske vanlig og kan ha mange årsaker; Stress, ringorm, stoffskiftesykdom, allergier, parasitter, genetiske tilstander, infeksjoner (virus, bakterier).Vanligste årsaker til pelstap og hårløse flekkerStressRingormStoffskiftesykdomAllergierParasitterGenetiske tilstanderInfeksjoner (virus, bakterier)Stress hos kattHar du hørt uttrykket “å rive seg i håret” i forbindelse med stress? Vel, noen stressede katter gjør akkurat det. Katter er opptatte av å holde seg velstelte, og en sunn og frisk katt vil slikke ren pelsen sin jevnlig. Stress, smerte eller sykdom kan derimot resultere i overdreven stelling, slikking og i noen tilfeller biting på hårlaget. I disse tilfellene kan katten ende opp med tynn pels eller helt hårløse flekker.RingormRingorm er en smittsom soppinfeksjon som gir fortynning av pelsen og etterhvert runde, hårløse flekker.Stoffskiftesykdom Stoffskifteproblemer hos katt dreier seg som regel om for høyt stoffskifte, også kalt hypertyreose. Det produseres da for mye stoffskiftehormon. Pelstap kan være et av flere symptomer på dette. Diagnosen stilles ved hjelp av blodprøver som tas hos veterinær.AllergierAllergier er en ganske vanlig årsak til pelstap og hårløse flekker hos katt. Katten kan være allergisk mot noe den spiser, eller ulike miljøallergener som pollen, støv eller andre ting den kommer i kontakt med.ParasitterParasitter som lopper og midd kan også gi pelstap hos katt. Dette kan enten være en direkte årsak av kløe, eller at katten reagerer på spytt fra parasittene. Dette er gjerne noe av det første som undersøkes hos veterinæren, og er relativt enkelt å behandle med ulike antiparasittmidler. Pelsen vil da som regel vokse tilbake i løpet av kort tid.Genetiske tilstanderDet finnes arvelige sykdommer som kan gi tynn pels eller hårløse flekker hos katt. Selv om det ikke alltid finnes en behandling for denne typen pelstap, kan pelsen likevel vokse tilbake etter hvert. For noen er problemet kun sporadisk, mens andre vil ha gjentatte episoder med dette.InfeksjonerInfeksjoner med bakterier, sopp og virus kan også gi pelstap. Ved kraftige infeksjoner i hud vil det som regel vises symptomer fra huden også, for eksempel rødhet og skorper.Hvordan diagnostiseres og behandles pelstap hos katt? Hvis du oppdager at katten din mister mye pels eller har hårløse flekker, anbefales det en undersøkelse hos veterinær som kan finne årsaken til dette. Det gjennomføres da en generell helseundersøkelse samt en grundig gjennomgang av kattens hud og hårlag. Dette kan innebære undersøkelse av pels og prøver fra huden i mikroskop, testing for allergier, eller mer generelle tester som blodprøver hvis det er mistanke om annen underliggende sykdom. Etter at de nødvendige tester er gjort vil du få videre anbefalinger rundt hva som er beste behandling for din katt.

Dyrehelseguide

Slik unngår du forgiftning hos hund og katt

Forgiftninger hos hund og katt er veldig vanlige problemer. Har hunden eller katten din fått i seg noe den ikke burde? Vet du hva som er farlig? Våre firbente venner blir ofte forgiftet av ting som er helt ufarlige for oss mennesker, og som vi kanskje ikke tenker på at ikke er bra for dyret. Sjokolade, rosiner, løk og visse planter kan være dødelig for katter og hunder.Ofte er det akutt når dyret kommer til dyrlegen. Forgiftninger merkes ofte ikke før etter flere timer. Her får du vite mer om hva som er farlig, symptomer og hva du kan gjøre selv. Hvis du mistenker forgiftning, skal du kontakte veterinær umiddelbart for å få hjelp. Forsøk aldri å få dyret til å kaste opp selv.Vanlige former for forgiftningHer kan du lese om noen av de vanligste formene for forgiftning hos hunder og katter. En del ting, som rottegift og glykol, er selvfølgelige, mens andre kanskje overrasker deg. Matrester med løk i, en rosin som ligger på kjøkkengulvet eller en vanlig hodepinetablett for mennesker kan være veldig farlig for dyr, og det er det ikke alle som vet om.SjokoladeforgiftningInneholder kakao som igjen inneholder teobromin, og det er giftig for hunder og katter. Symptomene kommer etter 4-24 timer og kan være hjerteklapp, hyperaktivitet, rastløshet, oppkast, buksmerter, tørste, inkontinens og skjelving. Ved større mengder kakao kan dyret dø.Sjokolade inneholder giftige stoffer for hunder. Desto mørkere sjokolade, jo mindre mengde tåler de.[btn text=»Prøv vår sjokoladeforgiftningskalkulator» href=»https://evidensia.no/kjaeledyr-husdyr/kalkulator-for-beregning-av-sjokoladeforgiftning-hos-hund/» color=»purple» icon=»arrow»]LøkKontakt veterinær hvis dyret har spist sjokolade. Forsøk å bedømme hvor mye det har spist og hvor høyt kakaoinnholdet er. Dersom hunden har spist mye sjokolade, reis til dyrlegen fortest mulig.Forgiftning etter inntak av rottegiftLukter og smaker godt for hunder og katter. Symptomene kommer etter noen dager eller uker. Ødelegger evnen til å koagulere blod, fare for indre blødninger i buken, lunger og andre organer. En liten dose er også farlig. å spise mus som har spist rottegift, kan også skape problemer. Symptomene er at dyrene blir sløve, får bleke slimhinner, puster heftig og får blod i avføringen. Hvis du ser at dyret får i seg rottegift, kontakt veterinær umiddelbart.LegemiddelforgiftningLegemiddel for mennesker, som vanlige hodepinetabletter, er farlige for dyr. Paracet ødelegger de røde blodcellene til katten, og den kan dø innen ett døgn. Medisinen kan føre til indre blødninger i mage og tarm. Det er også en risiko for nyreskader, leverskader og dødsfall. Symptomene kommer først etter noen dager. Nyreskade kan vises etter flere uker.Liljer og andre veksterBlader og blomster kan først og fremst være farlig for katt. Julestjerneblomsten er veldig giftig. Til og med julerose, hyasint, amaryllis, og flere andre vekster er uegnet til å ha hjemme. Alle liljer, som påskeliljer og pinseliljer, er giftige for katter og kan skade nyrene. Hvis du ser at katten tygger på en lilje, må du kontakte veterinær med én gang.Alle sorter løk, både rå og tilberedt, inneholder ting som kan gi hunder og katter alvorlig anemi og skader på indre organer. Symptomer er ofte dårlig matlyst, diaré, oppkast, hurtig pust, hjerteklapp, bleke slimhinner, rødfarget urin og buksmerter. En løkforgiftet hund må kaste opp mageinnholdet og behandles også med intravenøs væske. Ved alvorlige tilfeller gis blodoverføring til dyret.Rosiner og druerBåde rosiner og druer kan være giftig for nyrene. Hvor mye dyret tåler, er individuelt. Så lite som en rosin kan være farlig. Symptomer er oppkast, diaré, magesmerter og sløvhet, og de kommer ofte etter seks timer. Etter 1-3 døgn kan nyreskader oppstå, og dette kommer til syne ved at for eksempel hunden tisser dårlig. Dødsfall har inntruffet ved inntak av bare fire druer.GlykolforgiftningFinnes i frostvæske, spylervæske og lekkende radiatorer. Smaker godt, men er fryktelig farlig. De første tegnene på forgiftning er økt tørst og urinering samt ustøhet. Nyrefunksjonen ødelegges og nyrene kan slutte helt å fungere. Kontakt veterinær umiddelbart dersom du mistenker at dyret ditt har fått i seg glykol.Rottegift er giftig for katter og hunder. Hvis katten har fått i seg en mus som har spist rottegift, kan det også være farlig.Mer om forgiftning hos hundMer om forgiftning hos kattHva kan du selv gjøre hjemme om du mistenker forgiftning hos ditt dyrFor å kunne forebygge forgiftning, er det viktig at du vet hva dyret ditt ikke tåler. Lær deg så mye som mulig om ulike stoffer og ha kontroll over hva dyret ditt får i seg, så langt det lar seg gjøre. Skjer det akutt, kontakt veterinær.Kontakt veterinærHar dyret ditt spist noe giftig eller fått i seg en for store dose av noe som ikke er bra for det? Finn ut nøyaktig hva dyret ditt har spist, hvor lenge det er siden og hvor stor mengde det er snakk om. Kontakt deretter klinikken eller dyresykehuset. Ved besøk, ta om mulig med det som dyret har fått i seg, for eksempel sjokoladeesken, pakken med rottegift eller medisinesken. Ring dyreklinikken og kom dere av gårde så fort som mulig.Symptomer som er vanskelig å vurdereOfte ser man ikke forgiftningen med en gang. Symptomene kan komme etter noe tid og dessuten være diffuse. Det kan hende at dyret får feber, er trøtt, slapp, har mistet matlysten eller får bleke slimhinner. Akutte symptomer kan være at dyret kaster opp, får diaré, puster hurtig eller er ”speedet”.Aldri prøv å få dyret til å kaste oppNoen ganger blir dyreeiere rådet til å prøve å fremkalle oppkast ved å gi dyret salt eller noe annet. Ring alltid veterinær for å få råd, og gi aldri dyret salt, det kan ende med saltforgiftning. Hunden og katten skal utelukkende kaste opp under kontrollerte former hos veterinæren.Medisin for mennesker kan være svært farlig for hunden eller katten din.Hva gjøre veterinærenVeterinæren undersøker hunden eller katten din, og behandler den ut ifra hvilken type forgiftning det gjelder. Hvis dyret ditt akkurat har fått i seg noe farlig, kan vi hjelpe det med å kaste opp det den har fått i seg ved hjelp av en injeksjon med et brekkmiddel. Slik kan man unngå at dyret utvikler forgiftningssymptomer.Slik foregår undersøkelsen:1. Veterinæren lytter og stiller en rekke spørsmål. I sykdomsbeskrivelsen inngår blant annet: – Hva og hvor mye mistenker du at dyret ditt har fått i seg. – Hvor lenge har symptomene pågått. – Har dyret hatt problemer tidligere. – Finnes rottegift der dyret er. – Har dere hatt gjester eller servert noe uvanlig. 2. Veterinæren undersøker hunden. 3. Det tas prøver ut ifra hva veterinæren mistenker er galt. 4. En diagnose stilles. 5. En eventuell behandlingsplan legges opp, inkludert planlegging av oppfølgingsbesøk.Behandling av forgiftningPå bakgrunn av forgiftningens art og de skadene forgiftningene har forårsaket, behandles dyret. Det kan være forsøk på å eliminere giftstoffene gjennom oppkast og/eller intravenøs væsketilførsel. I enkelte tilfeller kan vi gi kull i tablettform eller gjennom væske. Ved kraftig forgiftning kan det være nødvendig å legge dyret ditt inn. Hvis det har gått lang tid siden forgiftningen inntrådte, behandler man hunden eller katten ut ifra symptomer og hvilke organer som er skadet – oftest med væske intravenøst og noen ganger med medisin. En del dyr får motgift mot det de har fått i seg. Vi kan behandle rottegift-forgiftning med medisin. Kraftige indre blødninger kan føre til at blodoverføring er nødvendig.

Dyrehelseguide

Overvekt hos katt

Overvekt hos katt kjennetegnes ved avsetning av store fettforekomster i kroppen. Dette forårsakes av ubalanse mellom kattens fysiske aktivitet og inntak av næring. Overvekten kommer snikende, der overskuddet av kalorier lagres som fett på kroppen. Årsakene til overvekt kan være mange, men den mest utbredte er feil ernæring. Det sies at opp mot 25% av alle katter er overvektige. Overvekt hos katt er med på å gjøre at den mer utsatt for følgesykdommer.Når regnes katten som overvektig?Katten er overvektig nårDu ikke kan kjenne ribbeinaMidjen ikke er synligNår du kan kjenne ekstra fettlag mellom magen og bakbeinBevegelsene er langsomme og slitsommeKatten blir fort andpustenEr trist og veldig trøtt, sover myeKatten klarer ikke å slikke seg selv, holde seg renOvervekt hos katt øker risikoen for følgesykdommerAlle faktorer for overvekt er med på å gjøre at katten er mer utsatt for følgesykdommer.Følgesykdommer ved overvekt hos katterKortere levetidProblemer med hjerte og luftveierProblemer med leddHøyt kolesterolSukkersyke (diabetes)Svekket immunforsvarOm du mistenker at katten din er overvektig er det viktig å snakke med din veterinær. Sammen kan vi finne løsninger for hvordan katten din skal gå ned i vekt.I likhet med hos oss mennesker vil ikke nødvendigvis kun endring av kosthold føre til ønsket resultat. Ofte er det også nødvendig med endring av vaner og livsstil. Vi kan hjelpe deg med å finne et slankefôr som passer for din katt, samt gi deg veiledning og råd for et vellykket vektprogram.De 4 viktigste grunnene for at katten klarer å gå ned i vektDin og familiens motivasjon er nøkkelen til suksess. Det er til syvende og sist dere som bestemmer om det skal lykkes.Fôret. Det er viktig å erstatte det vanlige fôret med et sunt for med lavere kaloriinnhold. All annen mat som matrester og godbiter må unngås.Mosjon. Du må oppmuntre katten din til å bevege seg mer. Lek gjerne med katten din. La katten søke etter maten.Tålmodighet. Du skal bruke ti ganger mer tålmodighet enn du har! Å gå ned i vekt kan være en langsom prosess, og det kan ta opp til 20 uker før idealvekten oppnås.

Dyrehelseguide

Halting

På samme måte som vi mennesker kan oppleve stive ledd og smerter, kan også våre firbente venner rammes av samme problem. Det kan være mange grunner til at et dyr halter, og det er mange variasjoner av halthet. Veterinæren deler ofte inn i «akutt halhet» og «kronisk halthet» hos dyr.Det at en hund går stivt eller halter er ikke normalt. Hunder med frisk muskulatur, skjelett, rygg og ledd går uten stive bevegelser. Dersom en hund opplever smerter ved normal belastning, forsøker den å unngå dette ved å endre bevegelsesmønster.Halting hos hund kan oppstå etter en akutt skade eller være et symptom på annen sykdomAkutt halthetDette er ofte et resultat av at dyret har skadet seg og får plutselig så vondt at det ikke kan gå korrekt på benet. Dette kan være alt fra et kutt i poten, korsbåndsskade, ledd luksasjon, brukket eller forstuet ben osv. Man bør alltid lete etter årsak til hvorfor hunden eller katten har begynt å gå litt annerledes.Kronisk halthetKronisk halthet ser vi ofte i aldrende dyr med osteoartritt, men kan også oppstå i unge dyr med vekstproblemer som f.eks osteochondrose, panosteititt, patella luksasjon osv. Mange hunderaser, og også enkelte katteraser, sliter med feilutvikling av hoftene sine, kalt hofteleddsdysplasi (HD). Andre raser har mest problemer med albuer (for eksempel albueledds dysplasi AD) eller skuldre.Vanligste årsak til skulderskader er ofte sene- eller ligamentskader eller feilutvikling av leddbrusken ofte kalt OCD. Noen raser, blant annet dachs og boxer, sliter med ryggproblemer. Ryggproblemer kan være svært alvorlige og føre til neurologiske problemer med lammelser. Ryggprolaps er ofte svært smertefullt og trenger akuttbehandling. Patellaluksasjon og korsbåndskader er eksempler på noen av de vanligste årsakene til bakbeins haltheter hos hund. Begge disse lidelsene krever undersøkelser og i de fleste tilfeller kirurgisk korrigering for å unngå at dyret får kroniske smerter.Mange av disse sykdommene nevnt her er arvelige og det kreves røntgenundersøkelser før dyr eventuelt får lov til å brukes i avl. Selv om man ikke har tenkt å bruke dyret sitt i avl er det viktig at dyr med ledd, sener eller ryggproblemer får tilpasset mosjon.Halting er ofte et tegn på at dyret har vondt/kjenner smerte og disse situasjonene krever som oftest en undersøkelse av veterinær.Artrose (forkalkning)Er hunden stiv i kroppen når den våkner på morgenen? Halter hunden? Er den mindre interessert i lange turer? Eller har den vanskelig for å falle til ro om natten? Kan du svare ja på noen av disse spørsmålene kan det være symptom på artrose eller forkalkning i et eller flere ledd. Vent ikke for lenge med å oppsøke veterinær. Jo tidligere hunden får riktig diagnose jo større er sjansen for at den får riktig hjelp.

Dyrehelseguide

Slanking av katt eller hund – slik lykkes du

Overvekt er et av de største helseproblemene også hos katter og hunder. Flere og flere av oss har et overvektig kjæledyr liggende hjemme på sofaen – faktisk er hele 1 av 3 hunder og katter i landet vårt overvektige. Årsakene til overvekt kan være mange, men den mest utbredte er feil ernæring. Overvekt gir økt risiko for flere sykdommer.Er kjæledyret ditt overvektig?Om du mistenker at hunden eller katten din er overvektig er det viktig å snakke med din veterinær. Sammen kan vi finne løsninger for hvordan kjæledyret ditt skal gå ned i vekt.Slik merker du om hunden din trenger å slanke segFinn ut om katten din er overvektigTips for vektkontroll av katter og hunder:Vei kjæledyret ditt regelmessig, slik at du oppdager overflødige kilo i tideDen daglige matporsjonen må tilsvare dyrets virkelige energibehov. Bestem matmengden etter kjæledyrets idealvekt, og ikke etter den nåværende vektenStart vektkontrollen på en trygg måte med tørrfôr som er beregnet for vektkontroll. Velg alltid mat i høy kvalitet som fôr til kjæledyret, fordi et optimalt planlagt næringsinnhold gjør at ikke porsjonene trenger å være så store og kjæledyrets vekt holder seg lettere stabil. I det lange løp lønner det seg å satse på kvalitet når det gjelder matenØk kjæledyrets energiforbruk ved å øke mosjonsmengdenBelønn kjæledyret med oppmerksomhet, ros, lek og turer, i stedet for godbiterIkke varier kosten til kjæledyret for mye, nye smaker kan få dyret til å spise for mye.Ikke ha maten fremme hele tiden. Om hunden ikke har spist opp innen 10 minutter må den vente på neste måltid.Husk at alt som kjæledyret får i munnen i tillegg til vann, inneholder kalorier. Den totale kalorimengden for dagen er avgjørendeFå hele familien med på prosjektet, slik at den daglige fôrmengden ikke overskridesPlanlegg fôring av hunden eller katten sammen med en veterinær for å finne de riktige metodene for vektreduksjon hos kjæledyret dittKom innom en av våre dyreklinikker for gratis vektkontroll.Finn nærmeste dyreklinikk

Dyrehelseguide

Ørebetennelse hos katt – Symptomer og årsaker

Visste du at også katter kan få ørebetennelse? Dette er en ganske vanlig årsak til at katteeiere oppsøker veterinær. Hvordan gjenkjenner du at katten din har ørebetennelse? Og hva bør du gjøre hvis du mistenker det? Her kommer en oversikt over årsaker og symptomer på ørebetennelse hos katt.Ørebetennelse hos katt er en akutt eller kronisk inflammatorisk lidelse i det ytre øre, som kan utvikle seg til å involvere mellomøret. Symptomer kan bl.a. vise seg ved at katten rister på hodet eller klør seg i øret.Kan katten min få ørebetennelse? Akkurat som hos mennesker kan noen katter være mer utsatte for ørebetennelse enn andre. Noen produserer mer olje og voks enn normalt, andre har mye hår i øregangen. Begge deler kan gi økt risiko for ørebetennelser.Katter i alle aldre og av alle raser kan utvikle ørebetennelse, men katter med allergier, diabetes eller et svekket immunapparat vil ha høyere risiko. Raser med små ører som Persere eller Himalayakatt kan også ha økt risiko. Utekatter som smittes med øremidd kan også lettere få ørebetennelse.Symptomer på ørebetennelse hos kattRisting på hodet eller skjev hodeholdningSynlig ørevoks i ørene, ofte brunlig til gultKatten klør i øreområdet eller gnir ørene mot bakkenUnormal lukt fra øreneRødhet og irritasjon i huden på innsiden av øreneSmerte ved berøring av ørerSkorper eller hårtap rundt ørene, som regel på grunn av kløeHevelser i øreneBalanseforstyrrelserRedusert hørselVanlige årsaker til ørebetennelse hos katt Selve symptomene på ørebetennelsen skyldes som regel en overvekst av bakterier eller sopp i kattens ører. Denne overveksten har som regel sammenheng med andre underliggende årsaker som:Fremmedlegeme i øregangenOveredreven hårvekst, fukt eller voks i øreneOpphopning av ørevoks i øregangenØremiddPolypper eller svulster i øregangenUnderliggende allergierKatteørets anatomi Et menneskeøre har i hovedsak en horisontal øregang. Kattens øregang er mer vertikal, dermed kan det lettere bli opphopning av voks og fukt som igjen kan disponere for betennelse og påfølgende symptomer.Cellene i øregangen produserer olje og voks, som sammen med hår, fuktighet og annet materiale kan gi gode betingelser for oppvekst av bakterier og sopp. Det vil da oppstå en betennelsestilstand.En frisk øregang er i utgangspunktet selvrensende, men ved ørebetennelse vil denne mekanismen kunne forsinkes eller stoppe helt opp.Tre typer ørebetennelse hos katt Veterinæren klassifiserer ørebetennelsen ut fra hvilken del av øret som er affisert:Otitis externa: infeksjon i ytre øregangOtitis media: infeksjon i ørets midtre delOtitis interna: Infeksjon i ørets indre delDet vanligste er betennelser i ørets ytre eller midtre del. Ørebetennelse i ørets indre del kan være veldig alvorlig. Ubehandlet kan disse betennelsene gi døvhet og balanseproblemer.Hvordan diagnostiseres og behandles ørebetennelse hos katt?Hos veterinæren vil kattens øregang bli undersøkt med et otoskop (et lite apparat for å kikke på øregang og trommehinne), og det blir som regel tatt en prøve fra voks eller puss i øregangen som deretter undersøkes i mikroskop. Det vil da være mulig å se om det er bakterier, midd eller sopp tilstede. Veterinæren vil tilpasse den beste og mest effektive behandlingen for din katt ut fra disse undersøkelsene.De fleste ørebetennelser behandles med noen form for lokalbehandling, det vil si øredråper eller ørerens. Hvis det er øremidd tilstede må det gis behandling mot parasitter.Vil du ha mer informasjon om ørebetennelse hos katt? For faglige råd om ørebetennelse hos katt, kontakt din lokale veterinær.

Dyrehelseguide

Skifte bandasje

En bandasje har som regel tre funksjoner: beskytte og støtte skaden/såret, unngå at dyret slikker/biter på såret samt gi gode helingsforhold for et sår. Hvor ofte bandasjen skiftes avhenger av hvor ”urent” såret/skaden er.Det er viktig å legge bandasjen riktig slik at det ikke oppstår gnagsår, og også bytte den så ofte som nødvendigHvor ofte bør jeg skifte bandasje på dyret mitt?Dersom dyret har gjennomgått kirurgi eller har et brudd uten sår på overflaten er det en såkalt ren skade. Da skal bandasjen virke støttende samt beskytte mot bakterier utenfra. Den kan ofte sitte på i 3-4 dager såfremt den sitter fint.”Urene” sår er f.eks bittsår, potekutt og åpne brudd. Disse skadene er utsatt for bakterier fra omgivelsene. Her bruker en bandasjen til å trekke til seg puss med bakterier. I tillegg skal den beskytte såret mot nye bakterier og evt. støtte et brudd. Derfor bør bandasjen skiftes daglig til annen hver dag. Når såret er rent kan bandasjen sitte på lengre.Dyr kan ikke utrykke seg verbalt, derfor må vi se på dyrets atferd og kjenne på bandasjen for å vurdere om den sitter riktig; Hvis bandasjen blir fuktig, skal den fjernes med en gang. En fuktig bandasje gjør mer skade enn gagn. Fukt og varme gir gode vekstvilkår for sopp og bakterier.Bruk plastpose utenpå bandasjen med en slitesterk potesokk ytterst når du lufter hunden. Inne skal hunden gå uten pose og potesokk for å unngå at det blir fukt i bandasjen. Katter skal aldri gå ut med bandasje og skal derfor holdes inne.Hvis bandasjen sitter for stramt, eller gnager vil dyret vise tydelig ubehag. En for stram bandasje kan gi trykksår, og i verste fall forhindre normal blodforsyning. Dersom bandasjen ikke fjernes, kan vevet i verste fall ta skade og dø. Gnagsår kommer ofte hvis det er lite polstring/bomull, eller hvis bandasjen sitter på for lenge.Kjenn på bandasjen om den føles stram. Den skal være fast, men du skal samtidig kunne få en finger under bandasjen. Ta kontakt med veterinær hvis du er i tvil.Hvordan legge på eller skifte bandasje?Hunder og katter venner seg ofte til å gå med bandasje, men de kan raskt bite den av seg hvis du ikke er oppmerksom. Bruk krage de første dagene. Det er ofte en utfordring å legge en bandasje som sitter godt, men ikke er for stram. Her er noen tips hvis du må legge en ny bandasje selv:Pass på å tørke området godt før du legger på bandasjen. Hvis dyret har slikket må du rense såret. Smør gjerne litt sinksalve hvis huden omkring er tørr og sår.Følg veterinærens anvisning når det gjelder polstring av selve såret under bandasjen.Legg bomull mellom tærne, evt. andre groper der det lett danner seg fukt.Legg godt med bomullspolstring. Start nedenfra og jobb deg oppover. Det skal alltid stikke litt bomull opp fra den ferdige bandasjen. Det forhindrer gnagsår.Dekk polstringen med selvklebende bandasje. Du skal stramme lett slik at bandasjen føles fast, men du skal fortsatt kunne klemme lett på den. Sjekk at du klarer å stikke en finger under bandasjen.Hvis bandasjen har lett for å skli ned kan du feste den med litt sportstape. Den skal ikke sitte stramt. Vær oppmerksom på at den kan være vanskelig å fjerne.Utfordringer med en bandasjeÅ ha et bandasjert dyr er alltid en utfordring i større eller mindre grad. Fordi dette er noe fremmed som mange dyr instinktivt ønsker å fjerne. Især har mange katter vanskelig med å akseptere en bandasje de første dagene. Derfor er det i noen tilfeller nødvendig med krage i tillegg.Hunder som er vant til å bli håndtert venner seg ofte lettere til en bandasje. Det er en fordel at hunden er vant til å være i bur, da er det lettere å holde den i ro når den er inne.Utekatter vil ofte vise stor frustrasjon over ikke å komme ut, men det er viktig å holde de inne så lenge det er nødvendig. Pass på å ha et rent kattetoalett hvis de normalt gjør ifra seg ute. Mindre fysisk aktivitet fører ofte til frustrasjon som resulterer i destruktiv atferd.Det kan gå hardt ut over bandasjen. Et dyr med bandasje trenger derfor mental aktivisering. Det finnes leker som du får kjøpt eller kan lage selv.Du kan se vårt utvalg av leker i vår nettbutikk.