Regionale og strenge smitteverntiltak gjelder for våre dyreklinikker i Oslo og Lørenskog. 

Lettelser for våre dyreklinikker i resten av landet. Les om tiltakene her.

Evidensia Moss Dyreklinikk

Førsteklasses behandling for ditt kjæledyr

I dag: 10:00–12:00

Kirurgi

På Moss Dyreklinikk utføres en rekke kirurgiske inngrep. Vi har en velutstyrt operasjonssal med avansert overvåkningsutstyr samt gassanestesi. Vi har erfarent og utdannet personale til overvåking av anestesien og pasienten. Vi er opptatt av god smertelindring. Dette begynner allerede før det kirurgiske inngrepet starter og fortsetter også etter at inngrepet er utført.

Vi tilbyr det meste innen bløtvevskirurgi som livmorbetennelser, kastrering/sterilisering, fjering av urinstein, fjerning av hudsvulster, jursvulter, ulike bukinngrep, nese-svelg plastikk, analkjertel operasjon, ørekirurgi samt noe øyekirurgi m.m..

Vi utfører også ulike orthopediske inngrep som arthroskopi(kikkehullskirurgi ledd), korsbåndsoperasjoner (TPLO eller ekstrakapsulær), korrigering av patellaluksasjon og ulike frakturbehandlinger m.m

Huskeliste

Når ditt dyr skal inn for operasjon er det greit med noen forberedelser. Det er greit at den personen som leverer inn dyret har førstehåndskunnskap om dyret.

Hunder og katter, som skal opereres, bør være fastet minimum 12 t før operasjon. De skal derfor ikke ha mat etter kl 21.00 dagen før operasjonen. Kaniner/smågnagere skal ikke fastes. Vann kan gis som vanlig. Gi medisiner som vanlig dersom ikke annet er avtalt med veterinæren. Husk å gi beskjed om medisinering ved innlevering dette skal noteres ned på oppstallingsskrivet.

Det er viktig at hunden luftes godt om morgen før levering når dette er mulig. Dersom det er mulig er det fint hvis dyret også er vasket og stelt et par dager før operasjonen. Dette reduserer infeksjonsfaren og smittepresset for ditt og andre dyr på klinikken.

Det blir ofte behov for skjerm eller body etter en operasjon. Hvis du allerede har dette til hunden/katten, så ta med dette operasjonsdagen. Da slipper du å kjøpe nytt.

Avtale om henting avtales i hvert enkelt tilfelle – avtales i resepsjonen ved innlevering eller i samråd med veterinæren.

Husk å oppgi et telefonnummer som vi kan nå deg på dersom det skulle være nødvendig.
Det er viktig at vi kan nå deg/dere på telefon operasjonsdagen. Nummeret noteres ned på oppstallingsskjemaet ved innlevering.

Oppgjør

Oppgjør finner sted når dyret hentes. All behandling betales direkte ved avhenting. Vi tar kort/bankkort og vipps.

Dersom du har forsikring på hunden/katten din og ønsker direkteregulering må dette avtales med oss ved innlevering av dyret. Vi må i hvert tilfelle gjøre en avtale med forsikringsselskapet angående dette.

Vi trenger da polisenummer og en signatur fra deg ved innlevering av dyret. Det vil bli et tillegg på 250,- fra oss for denne tjenesten. Dette kommer i tillegg til din egenandel som fastsettes av selskapet og må betales ved henting av dyret.

NB! Ikke alle forsikringsselskap utfører direkteregulering, og enkelte selskaper tilbyr dette kun for beløp over en viss størrelse.

Vi har dessverre ikke anledning til å utstede faktura. Men vi samarbeider med finansieringsselskapet Resursbank der det kan søkes om gebyrfri fakturaløsning med 30-60 dagers betalingsutsettelse. Om ønskelig kan det også avtales delbetalingsplan med ressursbank, men da kommer det gebyrer fra selskapet samt renter i tillegg. For å søke om dette, må vi ha ditt telefonnummer og fødsels og personnummer.

Anestesi og smertelindring

Vårt mål er å tilby pasientene våre en trygg anestesi og en tilstrekkelig og god smertebehandling før, gjennom og etter operasjonen.

Ved Moss Dyreklinikk utføres daglig inngrep på dyr i anestesi. Dyret som behandles overvåkes tett av erfarent kvalifisert personale. Ofte intuberes dyret med en trachealtube slik at vi kan monitorere CO2 nivået vha en capnograf og det benyttes puloxymeter for å måle oksygenmetningen i blodet samt pulsovervåking. I tillegg utføres blodtrykksmåling og enkel EKG.Utstyret hjelper oss å måle viktige fysiologiske verdier slik at vi sikrer oss at pasienten er stabil gjennom operasjonen.

På større inngrep, eller der det er forventet en mer langvarig narkose, benytter vi gassanestesi (sevofluran) som gir oss mulighet til kontinuerlig regulering av anestesidybde.
Vi er svært opptatt av riktig smertebehandling og tilstrekkelig smertelindring. Vi prioriterer høyt å holde oss faglig oppdatert på eventuelle nye medikamenter og behandlingsanbefalinger.

Smertebehandlingen starter vi før selve inngrepet begynner. God smertebehandling før og under inngrepet gjør at det kreves mindre medikamenter etter. Dette igjen forkorter rehabiliteringstiden og fremmer sårhelingen.

Hos oss får alle operasjonspasienter smertelindring basert på type inngrep, men kanskje viktigere basert på individet. Smerteopplevelse er subjektivt, så ofte gjør vi justeringer underveis avhengig av individet. Et nervøst og engstelig dyr vil ofte kunne ha økt behov for smertestillende. Dette prøver vi å ta hensyn til i forkant og underveis og etter inngrepet. Det er derfor viktig å vurdere den enkelte pasient ved valg både av medikamenttype og dosering. Andre faktorer som spiller inn her kan være alder, rase og eventuell underliggende sykdom.
Vi behandler smerten på flere nivå, både lokalt og sentralt.

Sammen med den medisinske smertebehandlingen har vi også fokus på TLC (Tender Loving Care). Det er viktig for oss at dyrene har det så godt som mulig under oppholdet ved klinikken.

Amputasjon

En kirurgisk amputasjon er fjerning av en ekstremitet (ben, fot, hale eller tå). Dette vil vanligvis være som en siste utvei for smertekontroll eller der ekstremiteten utgjør en trussel mot hele kroppen på grunn av nedsatt funksjon, infeksjon, en alvorlig skade eller en ondartet svulst.

Pasienten blir grundig undersøk og andre alternativer utelukkes alltid før det bestemmes at kirurgisk amputasjon vil være er den eneste løsningen.

Artroskopi

Artroskopi er en minimalt invasiv inngrep som gjør det mulig for veterinæren å undersøke innsiden av et ledd, stille en sikker diagnose, og ikke minst samtidig reparere problemet.

Inngrepet utføres ved to små kanaler inn til leddet. Når snittet er gjort, føres et instrument, et artroskop, mindre enn en blyant inn i leddet. Dette artroskopet inneholder både fiberoptiske kabler som belyser inni i leddet og spesielle linser for å forstørre strukturene. Et digitalt kamera tar bilder og sender dem til en skjerm, slik at kirurgen kan undersøke leddet med meget gode detaljer.

Fordi artroskopi er mindre invasivt enn åpen leddkirurgi, vil det gi betydelig mindre vevskade og arrdannelse i og rundt leddet. Dette resulterer i bedre prognose, mindre postoperative smerter, mindre behov for medisiner i etterkant. Dette gjør også rekonvalesensperioden betydelig kortere, og pasientene blir vanligvis raskere fysisk aktive igjen.

Artroskopi gir kirurgen bedre og mer detaljert inntrykk av brusk og leddbånd i leddet enn det som kan oppnås med konvensjonelle operasjoner, røntgen og til og med magnetisk resonans imaging (MRI).

Noen av de leddsykdommer som kan diagnostiseres og behandles med artroskopi er

  • OCD (osteo chondrosis dissicans)
  • FCP (fragmentert processus coronoideus)
  • Chondromalasi

Beinkirugi/Orthopedi/Fysioterapi

Vi har siden høsten 2011 også kunnet tilby ortopediske tjenester ved Moss Dyreklinikk. Det er blitt investert i topp moderne utstyr. Det er veterinær Adolfo Menendez som utfører orthopediske inngrep hos oss. Han er utdannet veterinær fra El Salvador i 1999 og har i tillegg to års etterutdanning ved Norges Veterinærhøgskole. Han har jobbet fulltid, som veterinær i Norge, siden 2006. Han har hovedsakelig jobbet med henvisninger innenfor kirurgi og akuttmedisin, og har rukket å opparbeide seg en allsidig kunnskap og erfaring innen smådyr.

Vi utfører nå:

  • Bruddbehandling
  • Leddkirurgi og artroskopi (se egen fane)
  • Korsbåndskirurgi TPLO og ekstrakapsulær teknikk (se egen fane)
  • Patellaluksasjon (se egen fane)
  • Amputasjoner

Bukkirurgi

Det er mange ulike indikasjoner for å foreta et bukinngrep. Når kirurgen åpner inn til buken gir det tilgang til alle organene som ligger i bukhulen som magesekk, tarmer, urinblære, livmor, lever med mer. Tilgang til organene gjør det mulig blant annet å foreta en inspeksjon, å ta vevsprøver og evt. åpne inn til eller fjerne organer som har utviklet sykdom.

Det kan være at dyret har spist et fremmedlegeme som må opereres ut, fått påvist livmorbetennelse, urinstein, keisersnitt, magesår, mellomgulvsbrokk med mer. Noen ganger vil det også uføres hva vi kaller en explorativ lapratomi. Det vil si at man går inn for å undersøke hva som kan være galt der andre undersøkelser som for eksempel røntgen og ultralyd gir sterk mistanke om sykdom i bukhulen, men der diagnosen ikke lar seg stille sikkert uten bukinngrep. Det kan også være at prøvetaking og behandling er avhenging av direkte tilgang til organene. Bukkirurgi utføres kun dersom nødvendig, og alltid i samråd med eier, i forbindelse med en utredning eller behandling.

Moss dyreklinikk har en velutstyrt kirurgisk avdeling som utfører det meste av bløtvevskirurgi, bl.a.:

  • Fjerning av fremmedlegemer fra mage/tarm• Fjerning av urinsteiner
  • Brokkoperasjoner
  • Biopsier av mage/tarm/lever
  • Operasjoner av svulster
  • Sterilisering av hunndyr
  • Kastrering av hanndyr
  • Keisersnitt
  • Sterilisering og kastrering av kanin/marsvin/rotte/ilder
  • ++

Hudkirurgi

Det kan være mange årsaker til at dyret ditt må gjennomgå hudkirurgi dvs en operasjon I huden. Årsaker kan være:

Svulster i huden

Selv om både unge og gamle dyr kan få utvekster i huden, sees dette hyppigst på eldre dyr. Er utvekstene av en viss størrelse, så kan disse sjekkes I forkant av operasjon ved en finnålsbiopsi. Dette betyr at vi stikker en nål i utveksten og undersøker cellene i et mikroskop. Vi ønsker å undersøke hva slags celler det er I kulen. Dette kan gi oss en formening om kulen er godartede eller potensielt ondartet. Enkelte celletyper er svært enkelt å diagnostisere i mikroskopet, andre celletyper vil matte kreve videre analyse av en større vevsbit. Noen kuler kan også være slik at de er vanskelig å ta en finnålsbiopsi av, enten på grunn av beliggenhet, væskeinnhold/cyster eller størrelse. Da kan det å fjerne kulen og sende den inn til analyse være det beste alternativet. Veterinæren din vil i hvert enkelt tilfelle avgjøre hva som vil være beste løsning.

Sår eller skader i huden

Sår kan være overfladiske og bare affisere hudlaget, men det kan også være dypere sårskader som affiserer underliggende vev som sener, blodkar og ledd. Små uskyldige sår på overflaten kan skjule større skader I dypet. Hvis dyret bare har et lite kuttsår, men er veldig hoven eller halt, kan en mistenke at dypereliggende strukturer kan være skadetd. Fremmedlegemer kan sette seg fast i såret, alt fra bare skitt og sand til større pinner i dybden. Man må derfor noen ganger åpne såret mer, for å få full oversikt før en kan lukke såret å få det til å gro. Enkelte sår vil vi kunne lukke direkte, andre sår vil vi matte drenere vha dren som fører væskeansamlinger ut av såret og noen vil matte gro åpent.

Annen kirurgi

Huden er selvsagt også det ytre laget som sys ved annen generell kirurgi.

Å sy et hudsår

Det er mange måter å sy hudsår på og flere faktorer som avgjør hvilken teknikk eller tråd man bruker. Man kan sy med tråd som ikke løser seg opp av seg selv. Som regel ser man disse stingene utenpå huden og disse skal nornalt fjernes etter 10-14 dager. Man kan også sy med tråd som forsvinner av seg selv. Da ligger normalt stingene forsenket i huden og man ser som regel ikke tråden evt. bare en knute i hver ende av såret. Her fjernes vanligvis ikke tråden.

Når man syr et sår, så forsøker man å legge sårkantene mot hverandre slik at sårspalten blir minst mulig. Det er i denne spalten at kroppen sender inn reparasjonesceller og danner bindevev, arr. Jo større avstanden mellom sårkantene er, desto lengre tid bruker såret på å gro.

Dersom såret ikke får være i ro, så vil det gro dårligere og senere, eller I verste tilfelle ikke gro I det hele tatt. Man skal derfor passe på at dyret ikke beveger for mye på den kroppsdelen som er operert, at dyret ikke slikker eller biter seg på såret. Det er særlig dag 3-4 når såret begynner å gro at det kan klø lit og at slikking/kløing tiltar. Såret beskyttes ved hjelp av skjerm, halskrager, body eller evt. bandasje. Hva som egner seg best vil være avhenging av hvor på kroppen såret er og evt hva slags hund det er snakk om.

Såret beskyttes i tillegg ved å lufte hunden i bånd de første 14dagene etter operasjon slik at bevegelsene til hunden kontrolleres og at såret holdes I ro så godt det lar seg gjøre. Betennelse kan også være en årsak til at såret gror dårlig. Som regel bruker man ikke antibiotika ved operasjoner. Eier må uansett følge med på såret hver dag. Tegn på betennelse er at såret blir rødt (hudkantene også), huden i området blir tykkere, det blir mer ømt og hunden blir mer interessert i såret. Såret kan også begynne å væske. Er man i tvil om såret gror bra eller om det er betennelse, så ta kontakt med klinikken slik at såret kan vurderes.

Pass også på at såret ikke får for mye sol på sommeren. Arrvevet blir lett solbrent og dette kan gjøre vondt og se stygt ut.

Korsbåndskirurgi TPLO

Av de mange kneskader som kan oppstå, er korsbåndskade den vanligste.
Noen hunderaser er disponert for korsbåndskader, som labrador og rottweiler, men vi ser det på alle raser og også en sjelden gang på katt.

En korsbåndsskade kan oppstå av flere grunner. I noen tilfeller vil det kunne vær et resultat av et tilfeldig traume en feilvridning i kneet gjerne på glatt underlag eller en atletisk skade hos en ellers sunn og frisk hund. Overvektige hunder er definitivt mer utsatt for denne type skade, da overvekt gjør at dyret bærer mer vekt på leddene sine og ofte gir svekkede ledd.

Kort om kneets anatomi hos hunden

Kneet, består av patella (kneskålen), menisker, og en rekke leddbånd som forbinder femur (lårbeinet) til tibia (legg bein). Kneet har to vesentlige stabiliserende leddbånd som krysser hverandre inne i kneleddet. De kalles det kraniale (fremre) korsbånd og det kaudale (bakre) korsbånd.

Hundens kne er anatomisk utformet på en slik måte at det blir et konstant stress på korsbåndet. Korsbåndet er et ligament inne i knelleddet som sørger for stabilitet ved å holde femur (låretbeinet) og tibia (leggbeinet) sammen. Hvis korsbåndet ryker vil en få smerter i leddet og en ustabilitet som resulterer i en klassisk ”skuffebevegelse”.

En korsbåndsskade er et resultat av en delvis eller fullstendig ruptur. Det kraniale (fremre) korsbånd er oftest affisert. Korsbåndet er sammensatt av mange tynne fibre som til sammen gir det styrke. En delvis ruptur skjer når en del av disse fibrene blir skadet uten at ligamentet ryker tvers av. Dette gir smerte og halthet på affisert bakbein, men ikke en tydelig ustabilitet. Haltheten skyldes inflammasjon i kneet og vil ofte være mindre uttalt og av og til mer eller mindre bort etter en kortere periode. Men de negative prosessene i kneet er i gang og det er svært viktig å diagnostisere denne skaden så tidlig som mulig for å kunne sørge for et best mulig resultat. Hvis en skade forblir ubehandlet, vil arthrose/leddgikt forandringene begynne ganske raskt noe som vil gi halthet, ubehag og et dårlig utfall på lang sikt. Når korsbånd ryker tvers av, vil kneet bli ustabilt og tibia kunne skyves fritt fram og tilbake under lårbeinet. Dette resulterer i en akutt smerte, tydelig halthet og unormal gange.

Diagnostisering av korsbåndskade

Hvis en kneskade er mistenkt, vil veterinæren se etter en fremre(kranial) skuffebevegelse. Dette innebærer å manipulere lårbein og tibia for å kjenne etter/påvise ustabilitet. Røntgenbilder utføres ofte også. Dette for å se etter inflammasjon, sekundære forkalkninger og eventuelt andre samtidige skader i kneet. I noen få tilfeller vil dunne være behov for mer avansert diagnostikk, slik som artroskopi eller MRI.

Kirurgisk behandling av korsbåndsskade

Det er ulike kirurgiske tilnærminger. Hver med sine fordeler og ulemper. Metoden anbefalt for lette, mindre hunderaser er ”den ekstrakapsulære teknikk”. Den innebærer å fjerne det skadde ligamentet og feste et sterk syntetisk bånd som erstatter korsbåndets funksjon. Vevet i kneet leges over noen måneder og båndet vil til slutt nedbrytes, men på den tiden forventes at kneet er blitt stabilt og smertefritt.

For middels store og store hunderaser er TPLO å foretrekke. Denne kalles TPLO (tibial plato leveling osteotomi). Dette er en betydelig mer kompleks prosedyre enn den ekstrakapsulær metoden.Moss Dyreklinikk kan tilby TPLO kirurgi for behandling av korsbåndsskader TPLO teknikken endrer mekanismen av kneleddet, slik at det fungerer uten korsbånd.

Inngrepet består i å legge et spesielt kutt i toppen av leggbeinet/tibia (tibial platå) og deretter rotere platået slik at vinkelen endres. Deretter festes platået med en metallplate og skruer slik at det holdes på plass. Over noen måneder vil platået gro fast i sin nye posisjon. Teknikken er mer krevende og dyrere, men vil på lang sikt gi et bedre resultat for de større rasene.

Som du kan se på bildet(kommer), er vinkelen mellom femur (øverste knokkel), og tibia (underste knokkell) vinkelrett. Under aktivitet glir femur bakover og nedover den tibial skråningen. Femur tvinger da tibia fremover og forårsaker et konstant stress på korsbånd.
TPLO inngrepet avlaster spenningen på korsbåndet ved å endre vinkelen av tibial skråningen.
Teknikken kan brukes både på delvis ruptur og fullstendig ruptur av den kraniale korsbånd.

Risikoen for at korsbåndet ryker øker hvis hunden din er overvektig, og/eller har en svært bratt tibial skråning. Man kan se korsbåndsskade på alle raser i alle aldre, men er hyppigst forekommende på store, unge aktive hunder slik som for eksempel rottweiler.

Etter operasjon

En postoperativ hvileperiode på åtte uker, der hunden din holdes i ro og trener opp det opererte benet på en kontrollert måte, er avgjørende for at det skal gro uten komplikasjoner. I tillegg er fysioterapi å anbefale og svært viktig for å bygge opp igjen muskelmasse som ofte redusert etter slike skader. Vi hjelper deg med treningstips og klinikken inkluderer alltid to timer orientering etter operasjonen for veiledning.

Øyekirurgi

Moss dyreklinikk har kompetanse innen øyekirurgi. Operasjoner som utføres inkluderer:

  • Entropion/ektropion korrigering
  • Fjerning av øyelokkssvulster
  • «Cherry eye» operasjoner
  • Blinkhinneknekk
  • Enukleasjon (fjerning av hele øyeeplet)

Patellalukasjon

Patellaluksasjon er et vanlig ortopedisk problem hos hunder av små raser, for eksempel pomeranian, chihuahua, bichon frise og dvergpuddel. Problemet er mindre vanlig hos store raser og hos katt.

Den vanligste form av patellaluksasjon er når patella forskyves ut av skålen mot innsiden av låret (medial patella luksasjon). Som regel er dette resultatet av en unormal utvikling av skjelettet i ung alder. En kombinasjon av mangel på vinkel av lårhalsen, innover dreining av senefestet på leggbeinet og en grunn kneskål.

Patellaluksasjon kan graderes slik:

Grad 1: Patella ligger på plass, men lar seg luksere på utstrakt ben, og glipper tilbake på plass med en gang.
Grad 2: Patella lukserer ved fleksjon av kneleddet og forblir luksert til den legges tilbake på plass manuelt eller at kneleddet strekkes.
Grad 3: Patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på strukket ben, men lukserer igjen ved bøyning
Grad 4: Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge på plass.

Patellaluksasjon kan med tiden resultere i sekundære forandringer i form av kronisk inflammasjon i leddet, slitasje på bruskoverflaten, forkalkninger i leddet (disse er dessverre irreversible), leddsmerte og forverring fra mindre grad av patella luksasjon til en mer alvorlig grad.Det er derfor viktig å ta kontakt med din veterinær å få en vurdering av knærne ved mistanke om løs kneskål.

De fleste hunder med dette problemet viser mild til moderate leddsmerter, halthet, ”hinker” med det ene benet, liker ikke å hoppe opp i sofa eller gå opp trapper. Noen hunder kan være uten symptomer. Er du i tvil føl deg fri til å be om en vurdering på hundens helsesjekk.

Det er viktig å få en diagnose og en eventuell operativ vurdering tidlig slik at hunden din får det beste utgangspunkt for et godt resultat.

Den kirurgiske behandlingen vurderes fra individ til individ og kan bestå av flere prosedyrer:

  1. Stramming av selve leddkapsel; utføres alltid.
  2. Fordype sporet/furen eller sulkus hvor patella sitter (sulkusplastikk)
  3. Flytting av patellasenefestet midt på leggbeinet slik av patella glir rettere (tuberositas transposisjon).

I perioden rett etter operasjon er det meget viktig at hunden din holdes i ro, og at hunden trener opp det opererte benet på en kontrollert måte.

Vi hjelper deg med treningstips og klinikken inkluderer alltid to timer orientering med vår fysioterapeut etter operasjonen for veiledning.

Urinveislidelser kirurgi

Infeksjoner, krystalldannelser, svulster, hormonelle forandringer og stress er bare noen av mange grunner til hvorfor ditt kjæledyr kan utvikle sykdom i forbindelse med nyrer og urinveier.

Symptomer på sykdom i urinveiene kan være:

  • Blod i urinen
  • Unormalt urineringsmønster som småskvetting og hyppigere vannlating
  • Trengninger ved urinering ofte uten at det kommer noe og tegn på ubehag ved urinering.
  • Urinering innendørs
  • Urinering på uvanlige steder innendørs
  • Urinlekkasje/inkontinens gjerne der hunden har ligget og sovet
  • Smådrypping av urin fra penis/vulva

Oppdager du noe av dette på dyret ditt bør du ta kontakt med oss for å få dyret ditt undersøkt.
Det første steget i en utredning vil være en urinanalyse av og til i kombinasjon med en blodprøve. Videre kan det i noen tilfeller bli aktuelt med både røntgen og ultralyd. Dette avhenger av symptombilde og evt. hva de andre undersøkelsene har gitt oss av informasjon.

På bakgrunn av hva vi finner ut av, vil videre behandling bli igangsatt. Behandling kan være medikamentell og/eller kirurgisk avhengig av årsaken.

Av og til finnes det enkle midler, som spesialfór , som kan bidra til å forebygge utviklingen av, eller hindre tilbakefall av sykdom.

Annen kirurgi

Vi utfører også:

  • Ørekirurgi
  • Nese- og svelgkirurgi