Hund

Gode råd om forebyggende helse og informasjon om symptomer og sykdom hos hund

111 resultater funnet i “Hund”

Dyrehelseguide

Dårlig ånde hos hund

Ta en tur innom dyrlegen om du oppdager at hunden har dårlig åndeHva forårsaker dårlig ånde?Den vanligste årsaken til dårlig ånde, er bakterier i munnen. Disse produserer såkalte flyktige svovelforbindelser som lukter vondt. Andre ganger kan det skyldes avfallsstoffer som hoper seg opp i kroppen.Ulike årsaker til dårlig ånde hos hund:Tannstein og tannkjøttbetennelseSår og skader i munnenSukkersyke og nyresviktBetennelse i hudfolder rundt munnenHunden spiser avføringÅrsaker til dårlig ånde hos hundEn frisk hundemunn lukter ikke helt likt som en nypusset menneskemunn, og det kan være døgnvariasjon. Likevel skal hundeånden ikke lukte «vondt», slik at vi har behov for å snu oss vekk. Dersom den gjør det, eller det er en endring i lukten, kan det være tegn på ulike problemer.Tannstein og tannkjøttbetennelseTannstein er forkalket bakteriebelegg på tennene, og sees som et gulbrunt lag som starter langs tannkjøttranden. Etter hvert som det utvikles, blir laget tykkere og mer som en klump på tannen. Tannstein lukter vondt, og vil etter hvert føre til ytterligere problemer. Tannstein er derfor ikke bare et estetisk problem som mange dessverre tror.Ved tannkjøttbetennelse går fargen på tannkjøttet fra rosa til mer rødt. Det starter ofte som en strek langs tannkjøttranden ned mot tannen. Det er vanlig å se tannkjøttbetennelse og tannstein samtidig, men noen ganger oppstår betennelsen uten at det er noe særlig tannstein. Når tannstein og / eller tannkjøttbetennelse har fått lov til å være der en stund, vil etter hvert tenner begynne å løsne. Da forverres gjerne betennelse og lukt markert.Tannpuss er beste måten å forebygge dårlig ånde påSår og skader i munnenMange hunder leker med og tygger på mye rart, og det er ikke alt man som hundeeier får fulgt med på. Å kaste pinner er en viktig hobby for mange, men den kommer ikke helt uten risiko. Å løpe i full fart med en pinne i munnen, er utvilsomt er risikosport! Så enten man ser det skje eller ikke, er det ikke uvanlig at hunden får et stikksår i munnen. Dersom det er overfladisk og rent, vil det oftest gro av seg selv uten problemer. Men dersom det er stort, dypt, eller det sitter igjen fliser, vil det kunne bli betent og lukte vondt. Slike skader kommer gjerne langt bak i munnen eller svelget, og er vanskelig å se uten å bedøve hunden.Sykdommer i kroppenEn frisk kropp skiller ut ulike avfallsstoffer. Noen sykdommer som nyresvikt eller ubehandlet / dårlig regulert diabetes, kan føre til opphopning av ulike stoffer. Det kan gi dårlig ånde. Så vond lukt fra munnen trenger ikke skyldes problemer i selve munnen, men kan komme fra andre steder.ØvrigEn rekke andre problemstillinger kan gjøre at hunden din får dårlig ånde. En årsak kan være at den spiser avføring, eller andre illeluktende ting. Andre ganger kommer den vonde lukten fra huden i forbindelse med betennelse i leppefoldene. Dette kan være vanskelig å se uten å klippe bort pelsen. Lukten kan også komme fra øvre luftveier eller bihuler, ved for eksempel betennelser her.Hva skal jeg som hundeeier gjøre?Alle bør venne hunden sin til tannpuss og til å bli undersøkt i munnen fra de er valper. Å børste tennene på hunden din er beste, mest effektive og billigste måte å forebygge problemer med tannstein, tannkjøttbetennelse og løse tenner. Dermed er det også beste måte å forebygge dårlig ånde på. Tannpuss skal helst utføres daglig, eller i hvert fall flere ganger i uken. Veterinæren din kan hjelpe deg med hvordan dette skal gjøres, og hvilke produkter som kan brukes dersom du er i tvil. Det finnes egne tannpasta-typer til hund, og man kan bruke en liten myk tannbørste eller «mikrofiber-fingerbøl» som settes på fingeren.Det finnes et stort utvalg av tygge-godbiter og -leker som skal redusere tannstein og dermed bedre munnhelsen og -lukten til hunder. Det er bedre enn ingenting å bruke slike, men de er ikke like effektive som tannpuss. Det beste er å legge seg til gode vaner først som sist!Dersom du merker at hunden din har fått dårlig ånde, eller at lukt eller farge har endret seg i munnen, bør den undersøkes hos veterinær slik at diagnose kan stilles og rett behandling iverksettes.Når skal jeg ta med hunden min til dyrlegen?Ved dårlig åndeVed endring av lukt fra munnenNår du ser tannstein eller merker løse tennerÅ kaste frisbee er et tryggere alternativ enn å kaste pinnerUndersøkelse hos veterinærVeterinæren vil først stille en del spørsmål om stell, fôring, forhistorie osv. Videre undersøkes munnen ved å se på tenner, tannkjøtt, innsiden av kinn, tunge og bakover i svelg. I tillegg tas en undersøkelse av resten av kroppen, for å se etter tegn til eventuelle andre problemer. Noen ganger vil det være nødvendig med bedøvelse for å få undersøkt skikkelig, og kanskje også røntgen eller blodprøver.Hvordan behandles dårlig ånde?Etter at man har funnet årsaken, vil veterinæren anbefale en behandling som er rettet mot denne. For eksempel kan det være aktuelt å sette opp en ny time til tannbehandling i narkose, og at du deretter instrueres i daglig og ukentlig tannpleie hjemme for å forebygge tilbakefall.

Dyrehelseguide

Hunden halter

Jevn mosjon er viktig for å forebygge halthetHva forårsaker halting?Den vanligste grunnen til at en hund halter, er at det er noe som gjør vondt. Det kan være vondt i et bein, eller andre steder som for eksempel ryggen eller bekkenet. Noen ganger skyldes ikke halting smerte, men at benet ikke «virker» som det skal. Nerveskade kan være en slik årsak.Ulike årsaker til halting hos hund:SkaderArtroserUtviklingsfeilLabbeproblemerÅrsaker til at hunder halterHalting kan se likt ut, selv om årsaken er forskjellig. De vanligste årsakene er:SkaderVanligste årsak til halting er at hunden på en eller annen måte har skadet seg. Noen ganger vet man akkurat hva som har skjedd, andre ganger er det ikke så godt å si. Vi skiller på akutte og kroniske skader. En akutt skade har skjedd nylig, og vil ofte gå over. Dette kan typisk være en uheldig bevegelse under lek. En kronisk skade har ofte startet akutt den også, men så går den ikke over og blir et langvarig problem. Kroniske skader har gjerne gitt varige forandringer i ledd, støttebånd eller skjelett, og symptomene vil ofte komme og gå.ArtroserArtrose kalles ofte for slitasjegikt. Det oppstår når et ledd av en eller annen grunn har hatt en overbelastning over tid. Det kan skyldes uheldig anatomi, store belastinger, høy alder eller at hunden av andre grunner er disponert. Først blir brusken slitt, og så starter kroppen å bygge på med mer beinvev langs kanten av leddet. Resultatet er et smertefullt og stivt ledd. Artrose er også vanlig hos mennesker, så det er sikkert mange som kjenner seg igjen i beskrivelsen.UtviklingsfeilEn god del hunder har problemer med ulike utviklingsfeil. Da vokser ikke skjelett og ledd slik de skal, og anatomien blir «feil» med tanke på å ha en best mulig funksjon i leddene. Mange kjenner og frykter begrep som HD, AD, osteochondrose, short ulna osv. Enkelte raser og visse anatomiske forhold er linket til økt risiko for utviklingsfeil.LabbeproblemerHunder med mye pels mellom tærne får lett ansamlinger av skitt, veistøv, døde hudceller med mer. Det danner seg harde klumper som sitter fast i pelsen under poten, og det blir som å gå med en stein i skoen. Mange eiere legger ikke merke til dette før hunden begynner å halte. I noen tilfeller blir det så ille at sand og grus lager dype lommer inn i huden. Cocker spaniel er en av flere raser der dette er et ikke uvanlig problem.Hudsykdommer som for eksempel allergi kan også gi smerter fra labbene og halting.ØvrigEn rekke andre sykdommer kan gjøre at hunden din begynner å halte, og det er ikke alltid sammenhengen er så åpenbar. For eksempel kan faktisk tarmbetennelse gi halting!En grundig gjennomgang av ledd og skjelett hører medLes mer om akutt eller kronisk haltingHva skal jeg som hundeeier gjøre?Noen ting kan du gjøre for å forebygge halting, men det er ikke alt man rår over. Beste måten å forebygge halting på er å gi hunden jevn mosjon, holde den slank, gi fôr av god kvalitet, kjøpe hund av en rase med mest mulig fysiologisk korrekt anatomi og være flink til labbestell.Dersom hunden din halter så mye at den ikke tråkker på benet, bør du ikke se an mer enn en dag før veterinær kontaktes. Har den store smerter, bør den undersøkes samme dag. Ved mindre garder av halthet, kan man la hunden ta det med ro noen få dager og se det an. Dersom det blir bedre, kan man gradvis gjenoppta vanlig aktivitet. Blir det ikke bedre, eller kommer tilbake på samme vis, er det på tide å bestille time til undersøkelse.Når skal jeg ta med hunden min til dyrlegen?Dersom den har store smerterDersom den ikke har tatt støtte på benet siden i gårDersom haltheten ikke går over i løpet av en ukes tidDersom haltheten kommer og gårUndersøkelse hos veterinærSom alltid vil veterinæren først lytte og stiller en rekke spørsmål. Det gir et innledende bilde av mulige årsaker til haltingen.Veterinæren starter med å mønstre hunden. Det betyr at man ser på hvordan hunden beveger seg i skritt og trav. Noen ganger kan det være aktuelt å gå i trapper, sirkler osv. Neste steg er en grundig gjennomgang av bein, nakke og rygg. Alle strukturer kjennes og klemmes på, sees på og undersøkes. Noen ganger er det lett å finne ut hvor hunden har vondt og problemet sitter, andre ganger kan det være svært vanskelig. Hvis bare hunden kunne snakke!Etter hvert har man som regel dannet seg et bilde av hvor problemet sitter. Kanskje finner man umiddelbart ut hva behandlingen er, eller kanskje må det videre undersøkelser til. Røntgen er særlig aktuelt, men også ultralyd, blodprøve, celleprøve og CT eller MR kan i visse tilfeller bli nødvendig for å stille en diagnose.I særlig kompliserte tilfeller kan det være aktuelt å henvise hunden til en veterinær med særskilt kompetanse innen ortopedi eller eventuelt nevrologi.Røntgenfotografering av hofterHvordan behandles halthet?Fordi halthet er et symptom, og ikke en diagnose, finnes det ikke én standard måte å behandle alle hunder som halter på. Ofte vil man starte med ro en ukes tid, gjerne kombinert med smertestillende og betennelsesdempende. Det er viktig at hundeeier ikke setter i gang med dette selv, og særlig ikke med menneskemedisin. Dette er potente legemidler, og risikoen for potensielt alvorlige bivirkninger er reell.Ved mer kroniske tilstander kan tilleggsbehandling som fysioterapi, kiropraktikk og rehabilitering være viktig for best mulig funksjon og minst mulig smerte. Om dyreklinikken din ikke kan tilby det, vil ofte henvisning være mulig. Det finnes også fôr og kosttilskudd som kan redusere inflammasjon og smerte ved for eksempel artroser, og dette er noe som mange hunder har stor glede av.En del ganger må utviklingsfeil og skader opereres for at det skal bli best mulig eller rett og slett bra nok. I slike tilfeller kan det være vesentlig å komme til behandling innen det har gått for lang tid, da det vil kunne være avgjørende for en god prognose. Etter operasjon kan rehabilitering være nyttig for best mulig rekonvalesens.God bedring!Fysioterapi kan være et godt supplement til behandling av kronisk halthet

Dyrehelseguide

Leptospirose hos hund

Leptospirosebakterien trives godt i vann, og sprer seg med urin fra smittede dyrLeptospirose-bakterienLeptospirose er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Leptospira interrogans. Både mennesker, hunder og andre dyr kan få leptospirose. Bakterien trives godt i vann, og sprer seg med urin fra smittede dyr, mest vanlig er rotter og andre gnagere. Både mennesker og hunder kan smittes ved kontakt med infisert vann, eller med kontakt med urin fra syke dyr.Leptospirose er en såkalt zoonose, det betyr at den kan smitte fra dyr til menneske. Vi har eksempel fra Norge der veterinæren har blitt smittet av en syk hund. På verdensbasis antar man at ca. 1 mill. mennesker får sykdommen hvert år, og at ca. 60.000 dør av den. Nærhet til fuktige områder og flom øker smitterisikoen.Fakta om leptospiroseKan smitte fra dyr til menneskeForekommer over hele nesten verdenFører til sykdom hos ca 1 mill. mennesker hvert årGir blant annet lever- og nyresviktSymptomerSymptomene kommer ofte veldig akutt, og vil kunne ligne på mange andre sykdommer. Hundene kan oppkast, blodig diaré og bli markert slappe. De kan i tillegg få tegn på lever- og / eller nyresvikt i form av økt drikkelyst, økt urinering og gule slimhinner. Andre symptomer kan være betennelse i øynene, feber, buksmerter, pusteproblemer og blødninger.Det som oftest gir grunn til mistanke, er funn av kraftig forhøyede lever- og nyreverdier på blodprøve. Det viser hvor viktig det er å ta blodprøver av syke hunder.Symptomer på leptospiroseOppkastDiaréFeberØkt drikking og tissigGule slimhinnerUndersøkelse og diagnostikkSiden leptospirose kan smitte lett fra syk hund til menneske, er det viktig å få mistanke til diagnosen tidlig i forløpet. Da vil man iverksette strenge smitteverntiltak og starte intensiv behandling.En alminnelig klinisk undersøkelse og en blodprøve kan gi mistanke. For sikker diagnostikk må urinen undersøkes for selve leptospirabakterien, og / eller antistoffer påvises i blod.BehandlingUten behandling kan leptospirose få et kronisk forløp og eventuelt dødelig utgang. Heldigvis virker antibiotika normalt sett godt. Dersom det er lever- og eller nyresvikt, vil hunden også trenge intensiv støtteterapi med væske intravenøst, og kanskje smertestillende. Det vil vanligvis være behov for innleggelse på dyresykehus om mulig. De første 1 – 2 døgnene etter påbegynt antibiotikakur kan hunden fortsatt skille ut bakterier, og streng hygiene er svært viktig for å unngå smitte til eiere, dyrlege og annet dyrehelsepersonell.Ved intensiv behandling er prognosen avventende til god, men det avhenger noe av forløpet til sykdommen. Ved blødninger i lungene er prognosen dårlig.Forekomst av leptospiroseLeptospirose er ikke så vanlig forekommende i Norge, men innenlands smitte kan skje. Undertegnede har sett slike tilfeller, hvorav det ene førte til at veterinæren ble syk og måtte legges inn på sykehus.Det er langt vanligere med leptospirosesmitte i utlandet, og at norske hunder får med seg smitte på den måten.Risiko for leptospirosesmitte er høyest ved:UtenlandsreiseAktivitet i stillestående vannFlomMye gnagere, særlig rotterForebyggingVaksinasjon er beste måte å forebygge leptospirose på. Siden det er lite leptospirose i Norge, anbefales ikke rutinemessig vaksinasjon av hunder som bare er i Norge. Dersom de skal til utlandet, vil det ofte være sterkt anbefalt med vaksinen, men det er ikke et absolutt krav fra Mattilsynet slik det var før. I Europa er det særlig i sør og øst at bakterien forekommer med høyest frekvens.Leptospirosevaksine gis først to ganger med 4 ukers mellomrom, deretter en gang i året.Å unngå å ha kontakt med stillestående vann som kan være forurenset med leptospirabakterien er en viktig måte å redusere smitterisikoen på. I tillegg vil alle generelle råd som vi alle kjenner godt om håndhygiene være nyttige.MeldepliktLeptospirose er en meldepliktig sykdom i gruppe B. Her finner vi sykdommer som er alvorlige, og der systematisk bekjempelse er nødvendig for å redusere forekomsten. Veterinæren skal umiddelbart rapportere til Mattilsynet ved mistanke om eller påvist leptospirose. Salmonella og trikiner er eksempler på andre gruppe B-sykdommer.Er du i tvil om din hund trenger beskyttelse mot leptospirose, kan du ta kontakt med din veterinær for en gjennomgang av hundens vaksinestatus og reiseplaner.Symptomer på leptospirose er oppkast, diaré, feber, økt drikking og tissig og gule slimhinner

Dyrehelseguide

Kjemisk kastrering av hannhund

Kjemisk kastrering av hund kan gjøres av medisinske eller atferdsmessige hensyn. Kjemisk kastrering er et midlertidig alternativ i motsetning til kirurgisk kastrering.Medisinske grunner for kjemisk kastreringMedisinske grunner til kjemisk kastrering vil oftest være sykdommer i prostata, vanligst er forstørret prostata (benign prostatahypertrofi). Behandlingen vil da ofte måtte gjentas med visse intervall resten av hundens liv for at problemet ikke skal komme tilbake. Et permanent alternativ til dette vil være kirurgisk kastrering.En annen «medisinsk» grunn (hvis man kan kalle det det), er at man ønsker er forbigående periode med infertilitet. Dersom dette gjøres på en hund som man vet skal brukes i avl igjen, skal man tenke seg godt om, da det er uforutsigbart når hanhunden blir fertil igjen.Atferdsmessige grunner for kjemisk kastreringAdferdsmessige grunner til kjemisk kastrering kan være mange. Generelt for alle, er at det ikke finnes noen garanti for at kjemisk kastrering hjelper. Samtidig vil nettopp dette være et argument for å ofte prøve kjemisk kastrering før man eventuelt velger kirurgi, slik at man ikke har foretatt et inngrep som kanskje ikke hjelper.Typiske adferdsmessige grunner der kastrering kan hjelpe, erHyperseksualitetRømmingUønsket urinmarkeringHannhundaggresjonFelles for disse adferdene, er at det sammensatte grunner til at de opptrer i en slik grad at vi mennesker syns det er som uønsket og problematisk. Dermed er det ikke slik at kjemisk kastrering er en «quick fix». Det vil gjerne være behov for å legge ned mye tid og innsats i atferdstrening i tillegg. Dersom man ikke er villig til det, vil man kunne bli svært skuffet over resultatet av kastreringen.Bivirkninger av kjemisk kastreringDersom man får god og ønsket effekt av kjemisk kastrering, vil man ofte få samme effekt av kirurgisk kastrering som selvsagt er en permanent løsning.I et mindretall av tilfellene kan hannhundens problematiske atferd bli verre etter en kjemisk kastrering. Det er i mange tilfeller forbigående, men hos andre varer det like lenge som effekten av medisinen. Dermed kan man i verste fall oppleve økt aggresjon og / eller aktivitet.Andre mulige bivirkninger av kjemisk kastrering erPelsforandringerUrininkontinensForbigående økt libidoRedusert aktivitetsnivåRisiko for vektøkningMange er redde for at hunden skal bli helt daff, og det er heldigvis sjeldent tilfelle. Til sammenligning er nesten alle konkurransehester av hankjønn kastrerte.LegemiddelI Norge er det per i dag (mai 2021) registrert ett legemiddel til kjemisk kastrering av hannhund; Suprelorin implantat®. Det gis som en depotinjeksjon under huden. Suprelorin hemmer testiklenes aktivitet, og effekten innsetter etter ca 6 uker. Indikasjonen for bruk er ønske om å oppnå midlertidig infertilitet.Dersom man skal bruke det til adferdsmodifikasjon, er det såkalt «off label». Det finnes to styrker, der den ene har full effekt hos de fleste hunder i ca 6 måneder og den andre i ca 12 måneder. Testiklene blir mindre mens man har effekt.Det er viktig å være klar over at Suprelorin regnes som doping, og en hund kan ikke delta på utstilling eller konkurranse før 6 måneder etter avsluttet behandling.Lurer du på mer?Om du lurer på om kjemisk kastrering er aktuelt for din hund, må det diskuteres med veterinær. Dermed kan alle hensyn og ulike forhold sees på individuelt og man kan komme med en anbefaling utfra det. Det viktigste å huske på, er at om det er uønsket adferd du vil komme til livs, så er ikke kjemisk kastrering noen «quick fix» med garanti. Ingen hunder er den andre lik, og dermed heller ikke alltid effekten av kjemisk kastrering.

Dyrehelseguide

Borreliose hos hund

Mange kjenner til at mennesker kan få borreliose, og flere har sikkert hørt om hunder med denne diagnosen. Dessverre er det mye vi ennå ikke vet om symptomer, sikker diagnostikk og behandling av borreliose, så dette er en sykdom med mange ulike tilnærminger – både hos mennesker og hunder.Flåtten kan bringe med seg mange farlige sykdommer og det er derfor viktig å fjerne flått så fort som mulig om den har satt seg på hunden. Flåtten fjerner du enten med fingrene ved å vri den rundt eller med en flåttpinsett. For hunder er det ikke farlig om munnstykket sitter igjenBorrelioseBorreliose skyldes en bakterie som heter Borrelia burgdorferi. Bakterien overføres via flått. Ikke veldig overraskende gjør det at det er mest borreliose der det er mye flått.Fakta om borrelioseSmågnagere, fugler og hjortedyr er hovedverter for bakterien Borrelia burgdorferiSkogflåtten kan overføre bakterien til for eksempel hund og menneskeDet er sjelden at hunder som blir smittet blir syke25 % av norske hunder i områder med flått har antistoffer mot borrelia-bakterienBorreliose kan ikke smitte direkte fra hund til menneskeSymptomerHos hunder kan borreliose føre til stivhet eller halthet, smertefulle ledd, redusert appetitt, feber og / eller forstørrede lymfeknuter. Den klassiske røde ringen som vi kjenner fra mennesker, sees ikke hos hunder med borreliose.Hos mennesker snakkes det mye om den fryktede neuroborreliosen, der sykdommen påvirker nervesystemet. Denne formen er ikke påvist hos hund. I sjeldne tilfeller kan det være grunn til å mistenke at borreliose også går på blant annet nyrene, men det kan være vanskelig å påvise.Merkelig nok blir katter ikke syke av borrelia-bakterien.Symptomer på borreliose hos hundAlmennpåkjenningNedsatt matlystFeberStivhet og halthetØmme leddUndersøkelse og diagnostikkSymptomene på borreliose kan være ganske uspesifikke, og minne om mange andre sykdommer. Noen ganger er det bare helt milde symptomer, eller ingen i det hele tatt. Typisk vil halthet, vondt i leddene, feber og flere flåttbitt tidligere kunne gi grunn til mistanke. Det kan gå to til seks måneder fra flåttbittet til symptomene kommer.For å stille en diagnose tar man en blodprøve der man ser etter ulike typer av antistoff mot bakterien. Utfordringen er at mange hunder har antistoffer uten å være syke.  En positiv test betyr med andre ord ikke at hunden helt sikkert har borreliose. Når man kombinerer det med diffuse symptomer, blir diagnostikken langt mer usikker enn man ønsker seg. Hvordan kan man vite at symptomene skyldes borreliose, når mange hunder med antistoff ikke er syke? Svaret er at man må sammenholde flere funn, være bevisst hvilken type av antistoff man ser på og hvordan de utvikler seg over tid.  Det er ofte behov for å ta flere prøver etter hverandre.Borreliose kan påvises gjennom en blodprøve. Hele 25 % av norske hunder i områder med flått har antistoffer mot borrelia-bakterienBehandling av borrelioseHunder med en (relativt) sikker borreliadiagnose får antibiotika i 4 uker og evt. smertestillende. De aller fleste blir helt bra.ForebyggingI og med at borrelia-bakterien overføres med flått, er den beste forebyggingen å forhindre flåttbitt. Det finnes en rekke ulike legemidler tilgjengelig for dette. Hvilken metode som er best for din hund kan du finne ut av i samråd med deres faste dyrlege.Uansett valg av flåttprofylakse, kan det feste seg en og annen flått likevel. Gjør det derfor til en god vane å sjekke hunden for flått etter hver tur i områder det kan være flått. Det er ikke vanskelig å fjerne flått, og aller enklest er det med en flåttpinsett som kan kjøpes på mange dyreklinikker og apotek. Personlig liker jeg best typen med en «snare» som man kan legge rundt munndelen til flåtten før man vrir rundt. Det gjør ikke noe om det sitter igjen noen deler av munnen eller hodet på flåtten, det er ikke der smitten sitter. Det vil alltids kunne bli en liten, rød hevelse i huden etter fjerning av flått. Det er ufarlig, og den forsvinner etter 1-2 uker.Vaksine mot borrelioseDet finnes en vaksine mot borreliose hos hund. Denne regnes ikke som en kjernevaksine, og blir ikke rutinemessig anbefalt. Man bør bruke flått-profylakse selv om hunden er vaksinert, da effekten av vaksinen er usikker. Vaksinen virker litt annerledes enn andre vaksiner; etter vaksinasjon dannes antistoffer hos hunden. Når flåtten suger blod av en vaksinert hund, tror man at antistoffene som er i blodet virker inne i flåtten og gjør at bakteriene ikke vandrer i like stor grad til flåttens spyttkjertler, og dermed over i hunden. Man vet faktisk ikke om vaksinen gjør at hunder blir mindre syke. Alle disse usikkerhetsmomentene gjør at bruk av vaksinen ikke er vanlig, og at man heller fokuserer på flått-profylakse med halsbånd, dråper eller tabletter.<!--[if lt IE 9]><![endif]-->

Dyrehelseguide

Rabies hos hund

Rabies hos hund blir ofte omtalt som hundegalskap da et av symptomene kan være aggressiv atferd.RabiesSykdommen rabies forårsakes av et såkalt Lyssa-virus, og årlig dør ca 50.000 – 70.000 mennesker av rabies. Som oftest kommer smitten fra rabiessmittet hund. Det er knapt noen som overlever rabies, siden man ikke har noen behandling mot sykdommen dersom den først har oppstått. Heldigvis kan en vaksine umiddelbart etter et hundebitt som mistenkes for å kunne overføre rabies gjøre slik at man ikke utvikler sykdom. Vaksinen kan med andre ord virke etter at man blir bitt, men før man utvikler sykdommen. Slik post-bitt-vaksine gis til 15 mill mennesker hvert år på verdensbasis, og 100 – 150 personer i Norge.Rabies finnes ikke i på fastlands-Norge, og de heldigvis svært sjeldne tilfeller vi ser her til lands skyldes smitteoverføring i utlandet. På Svalbard finnes rabies særlig hos polarrev. Som tallene over viser er imidlertid rabies et stort problem i mange andre land, og det er derfor regelverket for rabiesvaksinasjon av dyr som skal innføres til Norge fra utlandet er så strengt. I andre land i Europa har man rabies hos ville dyr som rev, flaggermus og ulv, og dermed smittes også hus- og kjæledyr. Forekomsten av høyest i Øst-Europa.Fakta om rabiesKan smitte fra dyr til menneskeForekommer over hele nesten verdenForårsaker ca 50.000 – 70.000 dødsfall hos mennesker hvert årEr så godt som alltid dødeligSymptomerFra smitte til symptomer på rabies tar det vanligvis 2 – 8 uker. I sjeldne tilfeller kan det ta mange måneder før symptomer sees. Bitt i ansiktsregionen gir raskest sykdom.Første tegn på sykdom er feber, hodepine og nummenhet eller smerte rundt såret. Slike symptomer er uspesifikke og kan være vanskelige å merke på en hund. Etter hvert som viruset sprer seg langs nervene og inn i hjernen, starter de adferdsmessige endringene som redsel, aggressivitet og frykt for vann å utvikle seg. Man snakker ofte om to hovedtyper av rabies: «Rabiat» variant med ekstrem agitasjon og «rolig» variant med lammelser og koma uten forutgående uro. Etter 1 – 2 uker er sykdommen dødelig med få unntak.Symptomer på rabiesFeberSykdomsfølelseNummenhet / smerte ved bittsåretKraftig adferdsendring i form av frykt, aggresjon eller redsel for vannLammelser og komaUndersøkelse og diagnostikkSelv om vi ikke har rabies i Norge, er det svært viktig å tenke på denne sykdommen ved sykdomssymptomer på hunder som har vært på ferie i, eller er innført fra utlandet. Mistanke til rabies får man ved sammenfallende reisehistorikk og kliniske symptomer. Det er Veterinærinstituttet som er ansvarlig for rabiesdiagnostikk på dyr i Norge.BehandlingDet finnes ingen behandling etter at symptomer har oppstått, og avliving er eneste utvei.Vaksine mot rabies er lovpålagt ved innførsel av hund til Norge. Unntatt er innførsel fra Sverige. Det er konkrete krav til hvordan vaksinasjonen skal ha vært utført, og den er ugyldig dersom disse ikke er innfridd. Alle krav for rabiesvaksine må være oppfylt for at den skal være gyldig.ForebyggingEn meget effektiv måte å forebygge rabies på er å ikke ta med hunden til utlandet, og å heller ikke innføre hunder fra utlandet til Norge. I og med at det ikke er realistisk, er vaksinasjon vår vårt viktigste forsvarsvåpen. Vaksine er derfor lovpålagt ved innførsel av hund til Norge. Unntatt er innførsel fra Sverige. Det er konkrete krav til hvordan vaksinasjonen skal ha vært utført, og den er ugyldig dersom disse ikke er innfridd.Det vil være tilfeller der vaksinen ikke gir den ønskede beskyttelse. Det kan dreie seg om at dyret ikke selv klarer å produsere tilstrekkelig med antistoffer mot vaksinen. Tidligere måtte alle hunder ta en blodprøve for å vise at antistoffnivået var høyt nok, men det har man nå gått bort ifra. Man kan derfor strengt tatt ikke vite om det enkelte individ er godt nok beskyttet av vaksinen.Den andre grunnen til at vaksinen ikke virker tilstrekkelig, er at den aldri har vært gitt, eller at den har vært gitt / oppbevart på feil måte. Dessverre viste en undersøkelse i 2012 at et høyere antall hunder enn forventet ikke hadde tilstrekkelig med antistoffer mot rabies til tross for at de hadde papirer på vaksinasjon. De fleste av hundene i studien var importert fra Romania. Det er derfor all grunn til å være ekstra varsom ved innførsel av hunder med en vanskelig dokumenterbar bakgrunn.MeldepliktRabies er en meldepliktig sykdom i gruppe A. Forekomst av eller mistanke om rabies skal umiddelbart meldes til Veterinærinstituttet samtidig som hunden isoleres for å hindre smitte til andre dyr eller mennesker.Er du i tvil om din hund trenger beskyttelse mot rabies, kan du ta kontakt med din veterinær for en gjennomgang av hundens vaksinestatus og reiseplaner.Krav til rabiesvaksine ved innførsel av hund til Norge (unntatt fra Sverige)Vaksinen må være godkjent i landet den blir sattVaksinen må være satt etter de godkjenningsregler som gjelder for akkurat den vaksinenHunden må være ID merket med chip før vaksinen blir sattVaksinen må være satt av veterinærHunden må være minst 12 uker gammel ved første vaksinasjonVaksinen er ikke gyldig før 21. dager etter 1. grunnvaksinasjonEn interaktiv veileder og fullstendige regler for reise med dyr finner du påmattilsynet.no

Dyrehelseguide

Fôrallergi hos hund

Hunder kan være allergisk mot alle typer matvarer. Ofte er det symptomer i huden som er mest fremtredende når en hund har fôrallergi.  Fôrallergi hos hunder er en sykdom som det finnes mange forskningsresultater fra når det gjelder symptomer, årsaker og behandling. Men vi kjenner ikke alle detaljene rundt selve sykdomsprosesse n enda. Både tisper og hannhunder, så vel som steriliserte/kastrerte og ikke-steriliserte og ikke-kastrerte hunder kan få fôrallergi.Fôrallergi hos hunder kan bryte ut i hvilken som helst alder, men en tredjedel av pasientene får sykdommen når de er under ett år gamle. Dersom en hund lider av kløe når den er under et halvt år, er det mer sannsynlig at det kommer av fôrallergi enn atopi.Fôrallergi eller intoleranse?Allergi hos hunder kommer av en overreaksjon i hundens egne immunforsvar på en faktor som kroppen oppfatter som skadelig. Intoleranse er derimot ikke knyttet til immunforsvarets funksjon, men fordøyelseskanalens reaksjon på upassende mat. Symptomene på intoleranse er vanligvis oppkast og diaré. Behandlingen av både intoleranse og allergi er den samme: å unngå årsaken til symptomene.Mat som forårsaker allergiEn hvilken som helst matvare kan forårsake fôrallergi, men det er noen matvarer som er påvist å forårsake allergi oftere enn andre. I hundemat kan disse matvarene for eksempel være storfekjøtt, melkeprodukter, kylling, fårekjøtt, fisk, egg, mais, hvete og soya. Alle de nevnte stoffene er svært vanlige råstoffer i hundemat. Sannsynligheten for allergiske reaksjoner stiger når hunden utsettes ofte for stoffet og for store mengder av det, og derfor reageres det oftere på vanlige råstoffer enn på sjeldnere ingredienser.Symptomene på fôrallergi hos hunderHudsymptomer som ikke er knyttet til noen bestemt årstid eller andre ytre stimuli (som for eksempel bading i skittent vann) er det vanligste symptomet på fôrallergi. Kløen og utslettet kan oppstå over hele hundens kropp eller på avgrensede områder.De vanlige områdene for utslett er potene, ørene, snuten, haken, nedre del av magen og rundt endetarmsåpningen. Ørebetennelser og/eller rød og tørr hud som klør kan være symptomer på fôrallergi.Når hunden klør seg på områdene hvor det klør, kan det i tillegg til den allergiske reaksjonen også utvikle seg en sekundær infeksjon når huden blir skadet, og bakterier og sopp får formere seg i den. Det er også påvist mer forstyrrelser i tarmfunksjonen hos hunder med fôrallergi enn hos ikke-allergiske hunder.Diagnostisering av fôrallergi hos hunderDet er vanskelig å diagnostisere fôrallergi hos hunder, og dyrlegen kan henvise pasienten til en veterinær som har spesialisert seg på hudsykdommer. Først blir eieren intervjuet grundig om ting knyttet til hundens generelle helsemessige historie og kosthold. Det lønner seg for eieren å ta med seg nøyaktige notater om fôringen av hunden og hundens kosthold. I notatene skiller man alle ingrediensene som inngår i hundens kosthold fra hverandre. Disse finner man i produktteksten på produktpakningene.Før man får alvorlig mistanke om at hunden har fôrallergi, bør man utelukke og behandle andre eventuelle årsaker til symptomene, som innvendige eller utvendige parasittinfeksjoner samt bakterie- og soppinfeksjoner i huden.Mangel på passende tester gjør det vanskelig å diagnostisere fôrallergi hos hunder, og det samme gjelder sekundære infeksjoner og manglende opplysninger om hundens livshistorie. Sykdomsforløpet hos en del av hundene med fôrallergi er veldig likt atopi, og noen hunder har symptomer som kommer både av matvarer og miljøallergener. Man kan ikke skille hunder med fôrallergi fra friske hunder med hudprøver og blodprøver (antistoffanalyser). Den mest pålitelige måten å finne årsakene til fôrallergi hos hunder på, er å gjennomføre en elimineringsdiett med utfordringsfase.ElimineringsdiettEn elimineringsdiett er en tidkrevende diagnostiseringsmetode som krever at eieren forplikter seg til den, men det er også den eneste sikre måten å identifisere fôrallergi hos hunder og årsakene til den på.Man starter en elimineringsdiett ved å velge en proteinkilde og en karbohydratkilde som er helt nye for hunden. Matvarer som hunden ikke har spist før kan for eksempel være kjøtt av and, hare eller hjort, samt kassava (dvs. tapioka) eller potet. Råstoffene som er nye for hunden er selvfølgelig avhengig av maten som hunden har spist tidligere.Dietten kan enten gjennomføres ved å lage hundematen selv, eller ved å kjøpe ferdig mat som er fremstilt som elimineringsdietter. Den ferdige hundematen inneholder enten protein- og karbohydratkilder som brukes sjeldnere, eller så er ingrediensene spaltet så smått, på molekylært nivå i en hydrolyseringsprosess, at hundens immunsystem ikke reagerer på dem.Det lønner seg å spørre en veterinær om råd når det gjelder valg og tillaging av hundematen, fordi en pålitelig gjennomføring av en elimineringsdiett krever nøye planlegging. Når det gjelder hunder som vokser, anbefales det å bruke ferdigmat for at ernæringsbehovene helt sikkert skal bli tilfredsstilt. Ferdigmat beregnet for elimineringsdietter fås hos veterinæren.Fôret man velger bør inneholde så lite tilsetningsstoffer som mulig. Når man har bestemt seg for et passende fôr, må eieren forplikte seg til bare å gi hunden denne maten – og vann.  Hunden skal ikke spise noen godbitertyggebeinkosttilskuddtyggetabletterkulturmelk eller noe annet overflødig under elimineringsdiettenHos hudpasienter varer elimineringsdietten vanligvis i 8 uker. Dersom elimineringsdietten lykkes for en hund med fôrallergi, begynner de allergiske symptomene å minske. Det kan gå flere uker før dette skjer, så det lønner seg å være forberedt på at det kan ta tid. Dersom ikke symptomene minsker, er det sannsynligvis ikke fôrallergi som er problemet, eller så er det en ingrediens med i dietten som hunden har rukket å bli sensitiv for. Dersom symptomene ikke forsvinner ved første forsøk, anbefales det å gjennomføre en ny elimineringsdiett med andre råstoffer.Elimineringsdiettens utfordringsfaseDet er viktig å gjennomføre elimineringsdiettens utfordringsfase for å få bekreftet en fôrallergi-diagnose. Man kan bekrefte en fôrallergi-diagnose ved å gå over fra elimineringsdietten tilbake til hundens tidligere kost når hunden er fri for symptomer. Dersom symptomene kommer igjen, er hunden allergisk for noen faktorer i den tidligere kosten. I utfordringsfasen kommer symptomene raskt tilbake, enten i løpet av noen dager eller senest 1-2 uker fra overgangen til den tidligere kosten. Når hunden får symptomer, går man tilbake til elimineringsdietten. Hvis man ønsker å finne ut hva hunden reagerer på, kan man legge til ett nytt råstoff om gangen i kosten, vente 2 uker for å se om symptomene kommer tilbake, hvis ikke kan man fortsett til neste nye råstoff. Slik finner man nøyaktig ut hvilke stoffer det er som forårsaker symptomene.BehandlingsplanBehandlingen av fôrallergi hos hunder går ut på å unngå råstoff som forårsaker symptomer fullstendig. Veterinærer og spesialister på dyrefôr kan gi råd om forskjellige alternativer for fôring av hunden når man har funnet råstoffene som forårsaker allergi.Gjennomføringen av en elimineringsdiett er tidkrevende, men ofte får hundeeieren lønn for strevet. Som regel får man fjernet symptomene på fôrallergi hos hunder ved hjelp av riktig behandling og kosthold, og hunden kan leve et langt og sunt liv.

Dyrehelseguide

Sunn fôring av hund

Hundens fordøyelse er basert på enzymaktivitet, og opptaket av næringsstoffer skjer i hovedsak i tynntarmen. I tykktarmen tar kroppen nesten bare opp væske av næringsmassen.Nesten all tørrfôr man finner på markedet oppfyller de minste minimumskravene for hundens ernæring. Men det er stor forskjell på kvalitet og fremstillingsmåte. Velg et tørrfôr av høy kvalitet tilpasset alder, rase og vekt til din hund. Spør veterinæren om råd!Hundens næringsbehovI motsetning til planteeterne er hundens tenner skapt for å dele opp maten, og ikke for å finmale den. Dersom man gir hunden en gulrot å tygge på, svelger den denne i store biter og har ingen ernæringsmessig nytte av den. Dette er fordi celleveggene i grønnsaker må enten brytes ned mekanisk eller ved koking for at hunden skal ha noen nytte av næringsverdien i grønnsaker.Selv om man rasper gulrøttene, vil dette ikke være nok til å tilfredsstille hundens næringsbehov. Hunden må også få fett og gode proteiner i maten. En voksen hund kan bruke stivelse ganske effektivt som energi, men energikilden i hundens kost bør først og fremst være fett. Protein fungerer som byggemateriale for vevet, og hjelper cellene med å fornye seg.Sikre inntaket av vitaminer og sporstofferHunden trenger også vitaminer, sporstoffer og mineraler. Inntaket av disse bør være tilstrekkelig høyt og balansert, spesielt hos hunder i voksealderen. Valper er mye mer tilgjengelige for mangeltilstand enn voksne hunder dersom ernæringen er i ubalanse. Dette kommer av at fordøyelsen til en hund som vokser ikke er fullt utviklet. Den trenger beskyttelsesstoffene, energien, sporstoffene og mineralene i maten i en mye tettere syklus enn en voksen hund. En voksen hund kan leve en uke bare på havregrøt uten å få noen varig skade av det, men dette ville vært farlig for veksten hos en valp.Kjennetegnet på en sunn kost er lett fordøyelighetFor mennesker anbefales det ofte fiberrik kost og rikelig med fullkornsprodukter og grønnsaker. Sammenlignet med hunden tar menneskets fordøyelse effektivt opp næringsstoffene i maten. Et menneske kan helt fint leve på en kost med lavt fettinnhold og mye karbohydrater og fibre. Hundens kortere og raskere fordøyelse trenger derimot lett fordøyelig og ekstra energiholdig mat for at hunden skal få alt den trenger gjennom kosten.Hundens kropp utnytter animalske proteiner effektivt, og hundematen bør inneholde mye av dette, omtrent 20-30 % av tørrstoffinnholdet i maten avhengig av hundens aktivitetsnivå.Fett er hundens primære energikilde, og dersom hunden har et høyt energiforbruk (f.eks. trekkhunder, jakthunder) kan en tredjedel av tørrstoffinnholdet i maten være fett. For selskapshunder forårsaker for mye fett først og fremst overvekt, som har mange skadelige virkninger på hundens helse. Derfor må man følge med på hundens vekt, og velge maten etter energiforbruket.Hunden trenger egentlig ikke karbohydrater, men den kan bruke en begrenset mengde av for eksempel kokt korn i kosten. Det lønner seg ikke å overdrive fibermengden i hundens kost, for volumet i fordøyelseskanalen til hunden er begrenset. Hunden har ikke den samme nytten av fullkornsprodukter som menneskene.Jungelen av alternativer for hundefôringDet finnes mange forskjellige kommersielle fôringsalternativer i høy kvalitet for hunder: tørrfôr, boksmat og råfôr. Fôringen av hunden kan også delvis være basert på menneskenes kost. Dersom hundens ernæring i hovedsak består av menneskenes matrester, kan man ganske sikkert si at det er grunn til å forbedre hundens kosthold.Hjemmelaget mat som er laget til hunden, kan derimot være av veldig god kvalitet dersom den er sammensatt i samsvar med veiledninger fra ekspertene i bransjen. Det krever mye arbeid å lage god og riktig balansert hjemmelaget hundemat, og det er heller ikke helt billig. Derfor bruker mange hundeeiere heller ferdig hundemat av høy kvalitet.Les vår veiledning om riktig ernæring for hund og kattTørrfôr og boksmatNesten all ferdigmat man finner på markedet oppfyller de minste minimumskravene for hundens ernæring. Det er forskjell på ferdigmatens kvalitet og fremstillingsmåte, og når man vil skille produkter med bedre kvalitet ut fra de andre produktene, kan man undersøke ingredienslisten.Først på listen bør det være én eller flere animalske proteinkilder. Dersom listen starter med produkter fra planteverdenen, er maten sannsynligvis ikke av særlig høy kvalitet. Gode råstoffer koster penger, og derfor finner man ikke mat av høy kvalitet blant de aller billigste produktene. På den andre siden gir man en mindre mengde av høykvalitetsmat på grunn av lettere fordøyelighet og høyere energiinnhold. Så til syvende og sist er ikke helsefremmende hundemat av god kvalitet så mye dyrere enn billigmaten. Bruk av førsteklasses ferdigmat er en sikker og enkel måte å fôre hunden riktig på.Produsentene tilbyr forskjellige alternativer for alt fra valpertil seniorhunder. Dersom du er usikker på hva slags mat du skal velge, kan du spørre veterinæren din. Hun/han tar hensyn til hundens alder og raseegenskaper i valget av en helsefremmende kost.Råfôr til hunderVed råfôring prøver man å gjennomføre fôringen av hunden på en måte som er mest mulig lik den opprinnelige måten, slik at kosten består av kjøtt, bein og moste grønnsaker. Dette er en etterligning av det innholdet som de ville hundedyrene ville fått fra byttet sitt.Det er ikke forsket mye på fordelene og ulempene med råfôring. Det er vanskelig å balansere kosten til hunder som vokser – ved råfôring har eieren et stort ansvar når det gjelder dette. Det er også en risiko  for tarmobstruksjoner og -skader på grunn av at hunden spiser bein. I tillegg blir råfôr lett dårlig. Derfor må man også ta hensyn til hvordan man lagrer råfôr.Spesialfôr som fås kjøpt hos veterinærenHunder som har en varig sykdom, som for eksempel overfølsom tarm, diabetes eller bukspyttkjertelsvikt, trenger en kost som er annerledes sammensatt enn maten til friske hunder. Hos veterinærene er det mulig å kjøpe spesialfôr hvor det er tatt hensyn til de begrensningene som de forskjellige sykdommene fører med seg. Terapeutisk fôr har stor betydning i behandlingen av flere sykdommer.Det er også ekstra skadelig å gi overflødige godbiter og matrester til hunder som trenger en spesialdiett. For eksempel må kosten til en hund som lett utvikler urinstein ikke inneholde godbiter som forstyrrer balansen og pH-en i urinen og dermed øker risikoen for urinstein. Det er viktig at eieren lar være å gi hunden godbiter som ødelegger effekten av spesialfôret.Spesialfôrene som er beregnet for behandling av sykdommer fås bare hos veterinærer. Dersom eieren gir dem til hunden etter sine egne vurderinger, kan dette til og med være skadelig. Spesialfôr som brukes riktig kan gi syke hunder lengre levetid og bedre livskvalitet.Les mer om noen av våre veterinærdietterOvervekt er knyttet til fôringsfeilOvervektutsetter hunden for sykdommer, og en overvektig hund får lettere diabetesenn en hund med normal vekt. Dessuten er overvekt en stor belastning for leddenetil hunden.Opp til 20 prosent av alle hunder får en smertefull, kronisk artrosenår de blir eldre, og opp til 90 prosent av alle katter over 12 år har artrose. Man kan redusere bevegelsesproblemene hos eldre kjæledyr ved hjelp av vektreduksjon, og kosttilskudd eller ferdigmat som inneholder omega-3-fettsyrer og byggesteiner for leddbrusk som kondroitin.Vi unngår utvikling av overvekt ved å tilby en kost som passer til hundens aktivitet og alder i tilstrekkelig små porsjoner. Regelmessig mosjon fremmer en god muskelstyrke hos hunden og hjelper den til å holde idealvekten. Samtidig har det også en god virkning på eierens helse.Fôrer jeg hunden riktig?Hundens tilstand forteller ganske godt om hundens kosthold er i orden. Dersom hunden er slank og muskuløs og har en kraftig og glansfull pels, er de grunnleggende tingene sannsynligvis i orden. Under optimale forhold er øynene og ørene til hunden alltid rene og fri for puss, og avføringen er liten og fast. Stadig stor og løs avføring er ikke normalt. Det er enten tegn på vanskelig fordøyelig mat eller sykdom.Når du går til veterinæren med hunden din, bør du snakke om ernæring for å forsikre deg om at hundens kosthold tilfredsstiller hundens næringsbehov.

Dyrehelseguide

Fôring av voksende valper

Det er viktig å velge et fôr tilpasset valpen. Med riktig fôring skal valpen verken være for tynn eller for tykk og skal ha en passe veksthastighet. Dette er viktig for at valpen skal holde seg frisk.Les mer om hva valpen trenger det første åretRiktig fôring av valpNår valpen er et par måneder gammel og man akkurat har fått den hjem, bør den spise flere ganger om dagen. Fordøyelsen og tarmene fungerer bedre når det kommer en jevnere strøm med mat i fordøyelseskanalen, enn større mengder bare to ganger om dagen.Magesekken til valpen er også mindre enn hos en voksen hund, og derfor kan store mengder mat om gangen gjøre at magesekken blir for full og strekker seg.Fôring av unghundenMan kan redusere antallet måltider om dagen når hunden er 6-8 md. gammel, avhengig av hundens endelige størrelse. Hos små raser gjøres dette vanligvis tidligere enn hos store raser. Dersom hunden begynner å sette igjen mat fra f.eks. måltidet på dagen, kan man vanligvis godt begynne å mate hunden to ganger om dagen.Det er viktig at man passer på at hunden får i seg riktig mengde med mat. Hunden skal hverken være for tynn eller for tykk. Det er en god regel ikke å fokusere for mye på de anbefalte porsjonene som er oppgitt på fôrsekkene. Kostholdet skal formes etter hundens individuelle behov – iberegnet hvor mye godbiter den får.VeksthastighetValper vokser i forskjellig takt, og ofte kan det også være litt forskjell på veksthastigheten hos valper i samme kull. Vanligvis er tiden fra leveringsalderen og frem til valpen er et halvt år, perioden hvor den vokser mest. Det lønner seg likevel å følge med på veksthastigheten hos valper av store hunderaser, og fôre valpen med mat som er planlagt for å dempe veksten litt. En for stor energimengde til store valper øker veksthastigheten og kan forårsake utviklingsforstyrrelser i leddene, selv om kroppsbygningen ellers holder seg normal. Valper i små raser trenger derimot en forholdsvis større energimengde for å vokse, og de har ofte en kortere periode hvor de vokser på det raskeste.Hvordan kan man identifisere skadelig overvekt hos hunden?Noen kjennetegn er det lurt å følge med på:Også hos små valper skal man kunne kjenne ribbena med fingrene uten å måtte trykke for hardt.Bakenden skal kjennes jevn ut oppå (ikke som en myk fettpute).Tykke pølser i nakken eller ved bena er ofte et tegn på overvekt (bortsett fra rynkene som er typisk for noen raser).Valpen skal bevege seg kvikt og lett.Små valper har ofte en litt rund mage, men det betyr likevel ikke at hunden er overvektig. Hos valper i normal størrelse skal man kunne kjenne ribbena og ryggraden med fingrene. Det er bedre at valpen heller er litt slank enn overvektig i voksealderen.Overvekt hos valpen kan øke vekstforstyrrelser, og som voksen er overvekt skadelig for hundens helse.Til syvende og sist er det likevel hundens individuelle behov som bestemmer matmengden, maten og antallet måltider. Et fôr som passer til én hund passer nødvendigvis ikke til en annen hund, selv ikke i samme rase. Når man skal vurdere energimengden, hjelper det å veie hunden hver uke og følge med på veksten. På valpekontroll og besøk hos veterinæren kan veterinæren undersøke om valpen er overvektig og gi tips om fôringen av hunden.På alle Evidensias dyreklinikker får du kjøpt hundefôr til både valper og voksne hunder, og du er alltid velkommen for en gratis vektkontroll av valp eller voksen hund.

Dyrehelseguide

Herpes hos hund

HerpesHundens herpesvirus (CHV, canine herpesvirus) er i familie med de herpesvirusene vi kjenner fra mennesker. CHV går bare på hund, og kan ikke smitte og gi sykdom hos mennesker. Viruset forblir i kroppen hele hundens liv, og kan blusse opp ved ulike formerer for stress.Viruset formerer seg i luftveier og kjønnsorgan hos tispe og hannhund. Hos nyfødte valper kan viruset angripe mange typer vev. Hunder kan smittes med herpes ved parring, i livmoren, ved fødsel og gjennom spytt, nesesekret og urin. En typisk smittemåte vil være ved snusing og hilsing.Fakta om herpesMange ulike arter har sine egne varianter av herpesvirusFelles for sykdommene er at viruset angriper hud og slimhinnerVannkopper, helvetesild, herpes simplex og kyssesyke er alle forårsaket av et herpesvirusSymptomer på herpesinfeksjon hos hundLett hoste og snørringVæskefylte blemmer i kjønnsveieneAbortSvakfødte valper«Fading puppy syndrome»Hos voksne hunder gir herpes bare en helt mild luftveisinfeksjon, kanskje med litt hoste eller lett snørring. De kan også få infeksjon av slimhinner i kjønnsorganene, men det merker man vanligvis ikke noe til.Det er særlig oppdrettere som er redde for herpes hos hund på grunn av det alvorlige forløpet sykdommen gir hos fostre og nyfødte. Sykdom vil oppstå dersom tispa smittes for første gang under drektigheten, eller dersom det kommer smitte i hus mens valpene er små. Dersom tispa har blitt smittet med herpes tidligere, vil senere valpekull vanligvis være beskyttet av antistoffer fra mor. Det er derfor sjelden at herpes er årsak til sykdom hos mer enn et kull fra samme tispe.Herpes kan være en av flere bidragsytere til det såkalte «fading puppy syndrome» – en veldig trist og frustrerende opplevelse for hundeeiere som gleder seg til et valpekull. Man ser dødfødte eller svakfødte valper, eller valper som virker friske ved fødsel for så å bli svakere og svakere og dø i løpet av noen dager uansett hva man gjør. De nyfødte valpene kan være friske og ha en fin fødselsvekt, men så blir de slappere, klager mer, dier dårlig, får diaré, magesmerter og dør 7-14 dager etter fødsel.Undersøkelse og diagnostikkDet er mest aktuelt å stille en herpesvirusdiagnose i tilfeller med problemer med aborter eller valpedød i et oppdrett. Man kan undersøke for antistoffer i blodet, eller finne selve viruset i kroppsvev. Det siste er best, og det er derfor viktig å sende døde valper eller fosterhinner til laboratoriet dersom det er grunn til mistanke.Behandling av herpesHerpesvirusinfeksjon hos nyfødte valper er dessverre vanskelig å behandle, og ender ofte fatalt. Hos voksne hunder er det ikke behov for behandling.ForebyggingÅ redusere risiko for smitte er viktig som forebyggende tiltak. Det innebærer å unngå å ha for store grupper av hunder, at drektige tisper ikke er i kontakt med mange andre hunder, og at man i kenneler holder hundene gruppert etter alder.Det er også viktig å sørge for minst mulig stress for tisper under drektighet og under fødsel. Det kan være lurt å unngå utstillinger, kennelopphold, anstrengende reiser og miljøforandring i denne perioden.Herpesvirus trives best i kjølige omgivelse, så en varmelampe i valpekassen er bra. 37 °C er ideelt for valpene den første tiden etter fødsel. Tispa må imidlertid kunne oppsøke kjøligere steder. Morsmelk innen 8 timer etter fødsel er også viktig for valpens eget forsvar. Og selvsagt er god hygiene sentralt, herpesvirus er heldigvis ganske følsomt for rengjøring.Hunder kan smittes med herpes ved parring, i livmoren, ved fødsel og gjennom spytt, nesesekret og urin.Vaksine mot herpesDet finnes en vaksine mot herpesvirus hos hund. Det er en tilleggsvaksine, og ikke en del av det alle hunder skal ha. Den anbefales heller ikke til alle drektige tisper / avlstisper. Vaksinen brukes ikke for å beskytte voksne hunder, men for å forebygge virusabort og infeksjon hos nyfødte.Vaksinasjon er aktuelt hos unge tisper som (sannsynligvis) ikke har vært utsatt for herpessmitte, men som skal være sammen med mange hunder der det kan være smitte. Et typisk eksempel vil være at tispa skal inn i et oppdrett. Tisper som har hatt herpes trengs ikke å vaksineres, da naturlig infeksjon beskytter bedre enn vaksinen. Vaksinasjonen består av én dose fra løpetidens 1. dag til senes 10 dager etter parring, og deretter én dose 1-2 uker før forventet valping. Det er lurt å kontakte veterinæren i god tid, slik at man kan være sikker på at dyreklinikken har vaksinen innen dette. Herpesvaksinen er en god del dyrere enn den vanlige vaksinen.Er du i tvil om din tispe trenger beskyttelse mot herpes, kan du ta kontakt med din veterinær for en gjennomgang av tispas bakgrunn, avlsplaner og livssituasjon.Les mer om hvilke sykdommer vi vaksinerer våre hunder mot

Dyrehelseguide

Kennelhoste hos hund – symptomer, smitte og vaksine

Kennelhoste omfatter et større sykdomskompleks som kan bestå av flere virus og bakterier.  Oftest er det canine parainfluenzavirus, canine adenovirus og bakterien Bordetella bronchiseptica som er involvert når hunder får kennelhoste.Kennelhoste smitter ved direkte nese-til-nese kontakt eller via små spyttdråper (aerosoler) fra hosting og nysing. Å dele vannskål kan også være en smittekilde.SymptomerIntense hosteanfall er det mest framtredende symptomet, og starter typisk 3-5 dager etter smitte. De første dagene kan hunden være litt påvirket og slapp, men ellers merker man ofte ikke noe på hundens humør og allmenntilstand. Som regel vil det være noe økt hostefrekvens på tur, spesielt hvis hunden luftes i halsbånd da det vil presse på luftrøret. Ettersom sykdommen kan skyldes forskjellige virus og bakterier, kan symptomene variere i alvorlighetsgrad. Det anbefales alltid å kontakte dyrlege, hvis hunden utvikler hoste.Hvordan lyder kennelhoste?Hosten er oftest tørr, og hunden kan høres ut som en sjøløve. Hosten kan føre til brekninger og oppkast, dog uten innhold i oppkastet.Smitte mellom hunderKennelhoste er meget smittsomt. Sykdommen smitter ved direkte nese-nese kontakt eller ved små spyttdråper (aerosoler) fra hosting og nysing. Å dele vannskål kan også være en smittekilde.Sykdommen ses typisk der hunder har vært samlet i større grupper, for eksempel hvis de har vært på kennel.Hvor lenge smitter kennelhoste?Avhengig av om symptomene skyldes virus eller bakterier, vil tiden hunden er smittsom variere. Generelt bør hunden isoleres fra andre hunder i 2 uker fra den dagen den begynner å hoste. Hvis sykdommen skyldes bakterien Bordetella Bronchiseptica bør hunden isoleres i lengre tid, da det kan smitte mye lengre. En grunnregel man bør følge er at hunden kan kun hilse på andre hunder 2 uker etter hosten startet dersom hunden er allment frisk, og hosten har avtatt.Selv om hunden har hatt kennelhoste før kan den få det igjen.Kan kennelhoste smitte til mennesker?Ja det kan det i ekstremt sjeldne tilfeller. Bakterien Bordetella Bronchiseptica er en zoonose, noe som betyr at det kan overføres til mennesker.Kennelhostens varighetSymptomene sees 3-5 dager etter hunden har blitt smittet, og kan ta flere uker før de er helt borte. Kennelhoste kan dermed vare i helt opp til 4 uker, og småhoste kan ses lengre enn det også.De fleste hunder er vaksinert mot kennelhoste, men det betyr ikke at de ikke kan få sykdommen. Dog vil symptomene oftest være mildere og sykdomsperioden kortere.Hvis bakterien Bordetella  Bronchiseptica er involvert kan det ta helt opp til 3 måneder før hunden her helt rask igjen.DiagnosenDiagnosen stilles oftest kun ut fra en mistanke og utelukkelse av andre lidelser. Dyrlegen utfører en klinisk undersøkelse for å sikre at hosten ikke skyldes lungebetennelse eller annen sykdom.Man kan teste for virus og bakterier ved å ta ut materiale på en vattpinne, men dette gjøres primært i tilfellene der det sykdomsforløpet har vært langvarig eller mer komplisert.Behandling av kennelhoste hos hundSymptomer på kennelhoste er oftest milde og selvbegrensende, og derfor er det også sjeldent behov for medisinsk behandling. Irritasjon i svelget kan dog forverre tilstanden, og derfor gies det eventuelt antiinflammatorisk medisin.Det er kun aktuelt med antibiotika der kennelhosten har utviklet seg til lungebetennelse eller systemisk sykdom. Hunden bør holdes i ro og bør ikke trenes mens den er syk da det forverrer hosten. I tillegg bør man bruke sele i stedet for halsbånd når hunden luftes for å unngå press på luftrøret. Det anbefales også å bløte opp fôret så lenge hunden har kraftig hoste.Hunder som er mer utsatte ifht. komplikasjonerBrachycephale hunder (kortsnutede racer, for eksempel bulldog) er disponerte for at få mer alvorlige komplikasjoner til kennelhoste da de i utgangspunktet  kan ha pustevansker. Hvis nese og luftrør tilstoppes ytterligere av slim kan det oppstå en livstruende tilstand hos disse rasene.Gode råd til forebyggelse av kennelhoste hos hundMan kan vaksinere mot kennelhoste, men det er ikke en garanti for at hunden ikke får sykdommen. Vaksinasjon vil gjøre sykdomsperioden kortere, og symptomene vil som regel være mildere. I tillegg bør man holde sin hund vekk fra treningsplasser og hundeparker og lignende hvis den har kennelhoste. Dermed minskes smittepresset til andre hunder.Hvor ofte bør man vaksinere?Vaksinen beskytter i et år av gangen. Hunden kan vaksineres for kennelhoste med en vaksine med eller uten Bordetella bronchiseptica. Man bør ikke vaksinere hunden med vaksinen som inneholder Bordetella bronchiseptica hvis hunden bor sammen med mennesker som har svekket immunforsvar. Snakk med veterinæren om vaksinebehovet hos din hund.Hva er bivirkningene ved å vaksinere mod kennelhoste?Hunden kan få milde symptomer på kennelhoste av vaksinen. I slike tilfeller ser man en mild tåreflod fra øyne eller nese, og hunden kan eventuelt hoste lett i et par dager.

Dyrehelseguide

Valpesyke

Valpesyke er heldigvis en sykdom som er enkel å forebygge med vaksine. Vi anbefaler alle valper å følge det anbefalte vaksinasjonsprogrammet.Symptomer på valpesykeHøy feberKraftig påkjent almenntilstandØyebetennelseTungpustethet, snørring, hosteOppkast og diaréKramper og rykningerEvt dødValpesyke sees oftest hos hunder som er under 1 år, derav navnet. 1 – 2 uker etter at hunden er smittet blir den slapp, får redusert appetitt og høy feber. Noen hunder blir friske av seg selv, og blir immune. Hos andre angriper infeksjonen immunsystemet, og de får diverse tilleggsinfeksjoner. Hundene kan få øyebetennelse, hoste, puss fra nesen, pusteproblemer, diaré eller 0ppkastI alvorlige tilfeller går viruset til hjernen, og det kan føre til tiks, krampeanfall, blindhet, vedvarende problemer med å gå og dødHos eldre hunder gir valpesyke et mildere forløp.Undersøkelse og diagnostikkUvaksinerte hunder med symptomer som stemmer kan gi mistanke om valpesyke. Veterinæren kan da ta blodprøver, og eventuelt prøver fra for eksempel øye for å påvise virus. I tillegg ser man andre forandringer på blodprøven som alt for få hvite blodlegemer og virus inne i cellene.Behandling av valpesykeDet finnes ingen spesifikk behandling mot valpesyke, så det eneste man kan gjøre er å gi støtteterapi som for eksempel intravenøs væske, krampestillende osv. Avliving kan dessverre bli nødvendig av dyrevernshensyn.ForebyggingValpesyke er heldigvis en sykdom som er enkel å forebygge med vaksine. Vaksinerte tisper overfører antistoffer til valpene med råmelken, og dette beskytter dem de første ukene. Hvis tispa ikke er vaksinert, bør valpene vaksineres mot valpesyke ved 8 ukers alder. Valper som kommer fra vaksinerte tisper, får sin første valpesykevaksine når de er 12 uker. Revaksinasjon skjer ved 1 års alder, og deretter hvert 3. år.Veterinærinstituttet anbefaler at alle hunder blir vaksinert mot valpesyke for å sikre beskyttelse av alle Norges hunder.I land der færre hunder vaksineres er valpesyke mer vanlig, og innførsel av hunder fra slike land kan medføre at valpesykevirus «blir med på lasset». Dessverre har man gjentatte ganger sett at vaksinasjonsbevis fra andre land inneholder feilaktige opplysninger, så det er all grunn til å være på vakt.Forekomst av valpesyke i NorgeGod vaksinedekning har gjort at valpesyke nå er en veldig sjelden sykdom i Norge og Norden. Den sees likevel fra tid til annen, noe som minner oss på hvor viktig det er å ikke glemme sykdommen, og å vaksinere. I 2013 ble valpesyke påvist hos en hund i Hedmark fylke. Både Danmark og Finland har hatt utbrudd på grunn av manglende vaksinasjon.MeldepliktValpesyke er en meldepliktig sykdom i gruppe B. Her finner vi sykdommer som er alvorlige, og der systematisk bekjempelse er nødvendig for å redusere forekomsten. Veterinæren skal umiddelbart rapportere til Mattilsynet ved mistanke om eller påvist valpesyke. Salmonella og trikiner er eksempler på andre gruppe B-sykdommer.Er du i tvil om din hund er godt nok beskyttet mot valpesyke, kan du ta kontakt med din veterinær for en gjennomgang av hundens vaksinestatus.Kjernevaksiner i NorgeSmittsom leverbetennelseParvovirusinfeksjonValpesykeMulige tilleggsvaksiner i NorgeKennelhosteRabiesLeptospiroseHerpesBorreliaLeishmania

Dyrehelseguide

Varm asfalt

Her er Frøya. Hun er glad i å være med sin eier på sykkelturer, men fikk en dårlig erfaring med brannsår under potene etter sykkeltur på varm asfaltSykkeltur på varm asfaltTemperaturen ute stiger og sola skinner. Mange tenker kanskje ikke på at når sola steiker og temperaturen ute øker, så må man være OBS på at asfalt og annet underlag blir mye varmere enn tidligere, slik at man kan unngå uheldige skader. Kanskje tenker man ikke på dette når man skal ut og mosjonere hunden eller slipper katten ut for sin daglige luftetur.Møt Frøya, en glad og søt Golden Retriever dame på 2 år som i en langhelg hadde vært på sykkeltur. Normalt er ikke dette noen utfordring for Frøya, men i akkurat denne helgen i mai var det veldig varmt og sykkelturen hadde foregått på asfalt. I tillegg hadde Frøya vært på stranda og gått tur langs vannet, og mulig kommet nær noen skjær eller skjell der som kan ha forverret sårene.Da de kom hjem, merket eier at Frøya virket til å ha vondt i labbene sine. Etter en liten titt på labbene ser eier at Frøya har masse sår på potene, virker sår og øm og haltet litt på det ene beinet.Til veterinærenUnder besøket hos oss ble det konstatert at Frøya har vært uheldig og få brannskader på alle potene, som antagelig har vært forårsaket av sykkelturen på varm asfalt og turen på stranda.I dagene etter veterinærbesøket må Frøya gå med potesokker og smøres flere ganger daglig med potesalve som inneholder medisinsk honning, samt at hun får smertestillende. Frøya kommer til å bli helt frisk, men eier kommer fremover til å legge sykkelturen til tidlig morgen eller sein kveld på de varme dagene. Vi anbefaler ikke å bruke potesokker på hundene for å unngå problemet.Brannsår på potene behandles med potesalve og smertestillende. Potene kommer til å bli helt bra igjen, men det er selvfølgelig smertefullt for hunden. Tilpass derfor aktiviteten til å unngå den verste varmen og utfør løpeturen helst på et annet underlag.Sjekk om asfalten er for varm for hundenBrannskader og slitasjeskader i forbindelse med høy aktivitet på varmt underlag er noe vi ser en del av i sommerhalvåret. Vi anbefaler ingen å mosjonere hundene sine hardt når temperaturen er over 20 grader og sol.5-sekunders regelen er fin for å avgjøre om underlaget er for varmt for hunden. Du kan avgjøre om det er for varm asfalt ved å holde baksiden av hånda mot bakken og telle til fem. Hvis du brenner deg og ikke klarer å holde hånden der i 5 sekunder, er det også for varmt for hunden til å gå på på underlaget.Ny, mørk asfalt gir som regel flere skader enn grå, gammel asfalt. Hunder som er mindre vant til å løpe får oftere større poteskader enn hunder med «mer herdede poter». Vi anbefaler generelt å unngå asfalt når du skal på sykkeltur eller løpetur med hunden.Ulik temperatur i luften og i asfaltenHer er et eksempel som viser forskjellen mellom temperatur i luften og temperaturen i asfalten:Sjekk temperaturen i asfaltenI luftenPå asfalten25°52°30°57°Ønsker du flere tips?Har du spørsmål om hvordan du best skal beskytte hunden din i sommerhalvåret, kan du alltid kontakte en av våre dyreklinikker for en hyggelig prat.Husk også at du ikke må forlate hund i varm bil.God bedring til Frøya. Vi håper denne historien vil spre budskapet om hva sommervarmen kan gjøre for våre firbente familiemedlemmer. Vi har ingen å miste!

Dyrehelseguide

Kjøpe valp

Hvilken rase skal du velge? Hva skal du bruke hunden til? Om du kjøper en typisk arbeidsrase som Border Collie må du sette deg nøye inn i hva hunden trenger for å trives i hverdagen.Kjøpe valp – hva bør jeg tenke på?Hvorfor ønsker akkurat du deg en valp? Er det som en turkompis, et familiemedlem, ønsker du å konkurrere i en hundesport eller trenger du et arbeidsdyr til praktisk bruk? Det er viktig å kjøpe en valp av en rase som passer til din egen livsstil og hva du ønsker å bruke hunden til slik at du får et tilpasset energinivå.I Norge finnes rundt 250 ulike hunderaser som er avlet frem for ulike bruksområder. Mange av rasene er avlet frem for sin arbeidskapasitet, som for eksempel gjeterhunder, jakthunder og brukshunder. Raser som er avlet frem som arbeidshunder, krever mye stimulans, både fysisk og psykisk. Velger man derfor en slik rase bør man være forberedt på å legge ned tid og innsats i hele hundens liv for at hunden skal få et godt liv og bli et hyggelig og sosialt individ. En understimulert hund kan raskt bli en hund som finner på sine egne aktiviteter. Så velg hunderase med omhu ut ifra din egen kunnskap og forutsetninger for tid til mosjon og trening.Prøv rasevelgeren til NKKRasespesifikke sykdommerNoen hunderaser kan bli berørt av sykdommer og problemer som den spesielle rasen har økt risiko for. For slike hunder kan det finnes særskilte undersøkelser som avlsdyr skal gjennomgå i forkant av parring. Dette kan være røntgenbilder av ledd eller øyelysing. Det er derfor viktig å lese gjennom rasebeskrivelsen til akkurat den rasen du vurderer. Seriøse hundeoppdrettere følger helseprogram og retningslinjer for avl av sin rase for å sikre  i så stor grad som mulig at foreldredyrene ikke har arvelige sykdommer, leddproblemer eller mentale utfordringer. Spør alltid oppdretter hvordan linjene ser ut bakover (foreldre og deres foreldre) og sisteledd (søsken og tidligere kull) når det gjelder allergier og andre kjente problem.Henvend deg til raseklubbenOm du har funnet et kull du er interessert i, bør du be om å få treffe foreldrene til valpen. Helst både mor og far om det er mulig. Ulike raser varierer i hvor sosiale de er. Men som utgangspunkt er det viktig å se at foreldredyrene er sosiale, vennlige og nysgjerrige, samt at de ikke vegrer seg for håndtering.Om du skal ha en hund som du ønsker å trene i ulike hundesporter er det flere faktorer som spiller inn. Men selv om du ”bare” skal ha hunden som familiemedlem er det viktig med en mental stabilitet. Som førstegangskjøper av valp kan det være vanskelig å vite hva man bør se etter og vektlegge. Det kan derfor være lurt å henvende seg til raseklubben for å få hjelp.Første tiden hjemmeDu får hente valpen tidligst når den er åtte uker gammel. Valpen bør ha gjennomgått en helseundersøkelse før den flytter til sitt nye hjem. Under helseundersøkelsen blir valpene også ofte ID-merket og får 1.  grunnvaksasjon. Du skal få med en attest på denne undersøkelsen. Attesten bør ikke være eldre enn syv dager, og skal være signert av en veterinær.Bruk tid på at valpen skal bli trygg i sitt nye hjem og trygg på dere som eiere. Lek skaper tilhørighet og faste regler skaper trygghet!ForsikringDu bør tegne en forsikring som gjelder fra den dagen du henter valpen din. Gjør grundige undersøkelser da alle forsikringsselskap har ulike vilkår. Sammenlign gjerne flere med hverandre slik at du ikke overser visse restriksjoner som kan gjelde for din rase. Vanligvis tegner man både livsforsikring og forsikring for veterinærmedisinsk behandling. Noen forsikringer kan også gjelde for rehabilitering og andre spesielle behandlingstilbud. Kontroller også om oppdretter har en forsikring mot skjulte feil på valpekullet.Med en forsikring kan du være trygg på at du får hjelp med erstatning for veterinærbehandling ved ulykker, skader eller sykdommer.Skap trygghet for valpen og bygg et fundament for fremtidenFor at du skal få en riktig fin kompis i mange år fremover, er det viktig å legge ekstra mye tid på trening de to første årene. Da får du en hund som du kan trives med resten av dens liv.En bra start kan være å lese bøker om hundens grunnleggende behov. Da får du vite mer om hundens helse, forebyggende behandling, sykdom, skader og risiko. Legg også en plan for hundeholdet. Hvilke regler skal gjelde? Begynn allerede med det samme valpen er hjemme med å innarbeide rutiner og tydelige regler som skal gjelde hele hundens liv.Meld deg på hundekurs. Dette er nyttig både for hund og menneske. Det er sosialt og dere vil lære grunnleggende ferdigheter når det kommer til trening av hund.Å ha en hund som er lett å håndtere (pusse tenner, klippe klør, børste osv), å gå tur med (ikke drar i halsbåndet) og leve med, er virkelig herlig!FôrDin oppdretter kommer mest sannsynlig til å anbefale deg å fortsette med fôret som valpen har fått hittil. Om du velger å gå over til et annet fôr, er det viktig at du gjør dette gradvis i en overgangsperiode slik at valpens mage rekker å bli vant med det nye fôret.Velg et komplett helfôr tilpasset hundens alder og størrelse. Det er viktig for hunder i vekst at de får riktig energinivå i maten. Man pleier å gå over til voksenfôr når valpen har sluttet å vokse i høyden, vanligvis rundt ett års alder.Ha kontroll på vekten. Til og med en liten valp kan bli overvektig. Om du trener mye med godbiter er det viktig at du tilpasser fôrmengden. Du kan også innimellom bruke fôret som belønning, f.eks. når dere trener på håndtering eller enkle øvelser som «sitt». Til mer avanserte øvelser anbefaler vi godbiter som valpen synes er spesielt gode.Søvn og hvileValper trenger mye søvn og hvile og det er viktig at valpen har sin egen plass der den får være i fred. Pass på at valpen alltid har mulighet til å hente seg ordentlig inn etter en aktivitet. Søvn er en viktig del av valpens utvikling.Om det finnes barn i familien er det viktig at barna lærer seg å la hunden være i fred når den ligger på sin plass. Bruk gjerne kompostgjerder eller lignende for å stenge av området rundt sengen ved behov. Spesielt om dere har små barn.Valpesikring av hjemmetRydd bort småting som f.eks. legobiter og sokker. Ting som kan være fristende for valpen å smake på. Dette gjelder også giftige planter.Oppbevar rengjøringsmiddel og medisiner der valpen ikke kommer tilFest ledninger til veggen eller dekk over de som ikke kan festes. Fjern ubrukte ledninger og trekk ut kontakten når de ikke brukes.Hindre valpen i å gå i trappen eller ut på balkongen med en kompostgrind eller barnegrind.Vær oppmerksom på giftige planter på balkongen eller i hagen.Pass på at valpen ikke kommer til for å spise av søppelposen.Plasser kjemikalier og malingsspann i bod eller garasje.Har du basseng bør du ha på beskyttelsesdekke når du ikke selv er til stede.Valper liker å undersøke det meste med munnen – både fordi det klør i tennene, men også fordi det er slik de lærer verden å kjenne. Rydd derfor bort alt valpen kan tygge på som er farlig eller som lett kan svelges.Å få valpen husren / stuerenHovedregelen når du skal få valpen husren er å belønne når den gjør rett. Å straffe valpen for å tisse inne vil bare skape usikkerhet og kan føre til at det tar lenger tid for den å bli husren.Ta valpen ut så ofte som mulig. Gå ut hver gang etter at valpen har sovet, spist eller lekt. Ros valpen hver gang den lykkes med å tisse utendørs. Valper må tisse ofte, og desto mer konsekvent du er med å gå ut, jo raskere kommer den til å lære seg. Når valpen blir eldre, kan den selvfølgelig holde seg over en lenger periode.Du kan også legge på en kommando slik at den etter hvert forbinder kommandoordet med å tisse. Det kan være veldig nyttig om du for eksempel er på biltur og har kun tid til en kort tissepause.Alene hjemmeHunder er flokkdyr og de fleste hunder trives derfor ikke så godt med å være alene hjemme. De må trenes opp gradvis til å kunne tolerere å være hjemme alene over tid.Å trene på å være alene hjemme kan du starte med så fort valpen har blitt trygg i sitt nye hjemmemiljø. Det beste er å starte treningen når valpen er sliten og trøtt. Start kun med veldig korte økter der du kanskje bare går inn i et annet rom. Når det fungerer, kan du forsøke å gå ut av huset med søppelet eller sjekke postkassen. Etter dette kan du utvide til å reise på butikken og handle.Det viktigste er at du ikke gjør noe stort nummer ut av at du går eller kommer tilbake. Forhold deg rolig og naturlig. Tren kort, men ofte og ikke gå for fort frem.Det er ikke alle hunder som vil takle å være alene hjemme, selv ved nøye trening. Dette må du være forberedt på når du kjøper deg valp. En hund trenger selskap store deler av dagen.Trening og hvileEn valp skal ikke gå lange turer. Men den må få røre på seg i sitt eget tempo og ta pauser når den selv ønsker. Du må gjerne aktivisere valpen med lek og samarbeidsøvelser allerede fra du får valpen i hus.Få konkrete ideer til mental aktivisering av hundValpen kan gradvis gå lengre og lengre turer etter hvert som den vokser til. Men det er viktig å ikke overbelaste leddene før hunden er ferdig utvokst. Først ved 10-12 måneders alder kan man ofte legge på mer belastninger.Det er viktig å tilpasse den fysiske aktiviteten til hvordan hunden din vokser. Er det en stor og tung rase, utvikles kroppen langsommere enn en liten og lett rase. Valpens hjerne vil ofte mer enn kroppen klarer, men for store belastninger i ung alder kan gi fremtidige helseutfordringer.Valpen må få nok hvile i løpet av en dag. Ikke alle valper klarer å finne roen selv og kan da bli hyperaktive og stresset. Det er viktig å finne den gode balansen mellom trening og hvile og gradvis øke treningsperiodene etter hva hunden tåler.Du bør også venne valpen til å omgås andre mennesker og trygge, snille voksne hunder som liker valper. Det er også god miljøtrening å øve på å kjøre buss eller tog, besøke veterinæren og oppleve andre ulike situasjoner som hunden må forholde seg til i hverdagen. Delta gjerne på ett eller flere hundekurs. Kontakt din lokale hundeklubb for å finne ut av hvilke kurs som tilbys i ditt nærområde.Tilpass trening og turer etter alder på valpen. Det er viktig at det er en god balanse mellom trening og hvile slik at hunden ikke utvikler stress eller belaster kroppen sin mer enn den tåler.Vaksinering av valpAlle valper bør få en grunnvaksine mot sykdommene parvovirus, valpesyke og smittsom leverbetennelse. Den første vaksinen gis allerede ved 8 ukers alder (ofte har oppdretter allerede sørget for grunnvaksinering før du henter valpen), den andre ved 12 ukers alder og den tredje revaksineringen ved 16 ukers alder. Når hunden har blitt ett år skal den igjen vaksineres og dette repeteres så hvert tredje år gjennom hele hundens liv.Vaksinering mot kennelhoste kan også gis ved 12 og 16 ukers alder, og igjen når hunden fyller året. Hunden skal revaksineres mot kennelhoste hvert år.Ikke la valpen hilse på uvaksinerte hunder før den har fått sin andre vaksine ved 12 ukers alder. Da minimerer du risikoen for eventuell smitte.Ormekur til valpSpolorm er den vanligste typen innvollsorm som vi ser hos hunder i Norge. Etter ormekurer som oppdretter har gitt, bør du gi valpen en ny ormekur ved 16 ukers alder. Ta kontakt med din veterinær for å få resept på riktig middel og dosering. Utover dette skal du kun gi ormekur ved behov. Ta kontakt med veterinæren om du mistenker at hunden har innvollsorm.Henter du hunden din fra en oppdretter i utlandet kan det være andre regler som gjelder. Sett deg inn i hvilke typer ormer, parasitter og sykdommer du må beskytte valpen mot før du henter den inn i landet. Mer informasjon finner du på Mattilsynet sine hjemmesider. Når du skal kjøpe valp – lær den å bli håndtertVenn valpen tidlig til at du tar på den. Gå gjennom pelsen hver dag, klem og kjenn på kroppen, ben og poter. Pass på at du har godt med tid når du steller med valpen slik at du gjør det til en rolig og behagelig stund.Å ha en hund som er vant med å håndteres og ikke assosierer dette med noe negativt, er noe du (og andre som må håndtere hunden din) vil ha glede av hele hundens liv. Så bruk tid på dette når valpen vokser opp. Få gjerne andre trygge, rolige og hundevante mennesker til å hjelpe deg. På den måten blir valpen vant til at fremmede mennesker også kan ta på den.Desto mer du vet om valpens normale tilstand, desto enklere er det å fange opp signaler på sykdom eller skader som kan oppstå.PelsVenn valpen til å bli vasket og børstet. Hunder med underull trenger gjerne bare å vaskes noen få ganger per år. Dette avgjøres av pelskvalitet og livsstil. Hunder med mye pels derimot krever regelmessig stell i form av børsting og klipping. Om hunden får tover i pelsen kan det, i tillegg til å stramme og være ubehagelig for hunden, samle seg skitt og møkk som kan føre til hudirritasjoner og betennelser.ØrerGjør det til en vane å undersøke ørene til valpen. Ørene skal være rene, ha en jevn og blek farge, være tørre og ikke lukte vondt. Spesielt hunder med hengende ører kan trenge hjelp til å få renset ørene med jevne mellomrom. Bruk et mildt rengjøringsmiddel spesielt utviklet for ører og tørk av det ytre øret med en liten bomullspad.Munn og tennerValpen har melketenner som faller ut og erstattes med permanente tenner ved 4-6 måneders alder. Å børste hundens tenner hver dag er en rimelig og effektiv måte å forebygge tannproblemer i fremtiden. Bruk gjerne hundetannkrem eller kun vann, da tannkrem beregnet for mennesker er direkte skadelig for hunden ettersom den svelger tannkremen man bruker.Se vår veiledning til hvordan du pusser hundens tenner.Poter og klørVenn valpen tidlig til at du tar på og holder labbene. På den måten blir det også enklere å klippe klørne. Hvor ofte du bør klippe klørne kommer an på klørnes kvalitet, hvilket miljø hunden beveger seg i og hvor mye aktivitet den får. Hver uke eller annenhver uke er tilstrekkelig for de fleste hunder.Temperatur og allmenntilstandKontroller valpens kroppstemperatur når den er frisk og rolig. Normal temperatur ligger mellom 38-39 grader. Jo mer du kan og vet om hundens normale fysikk, oppførsel og anatomi, desto lettere er det å reagere når noe ikke stemmer.Sykdom, skader og risikoerNormalt trenger du ikke ta med valpen til veterinær utenom for vaksine og eventuelt sjekk av tenner. Opplever du derimot at valpen har nedsatt allmenntilstand, halter, har feber, klør mye eller kaster opp og har diaré, bør du kontakte din nærmeste dyreklinikk. Det samme gjelder om valpen har fått bittsår, har kuttet seg eller skadet seg på annen måte. Hunder undersøker gjerne ting de er nysgjerrige på med munnen og noen valper tygger på alt. Altfor ofte opereres valper som har fått i seg ting som siden har satt seg fast i tarmen.ForgiftningNoen matvarer som hunder ikke tåler er løk, salt mat og sjokolade. Om valpen får i seg frostvæske, medisin eller rengjøringsmiddel kan være direkte livsfarlig. Dessuten er det en del planter som kan være giftig for hunden. Om hunden blir bitt av huggorm bør du omgående oppsøke nærmeste veterinærvakt.Les enda mer informasjon om valpValpekjøp – hva bør du ha hjemme i hundens apotek?Det er lurt å ha enkelte produkter tilgjengelig hjemme slik at du er forberedt om noe skulle skje. Dette kan for eksempel være:KlosaksFlåttpinsettFørstehjelpskrinBomull, fysiologisk saltvannFebertermometerSelvklebende, elastisk bandasjeKompresserBandasjeteipSaksAndre ting som kan være bra å ha: vaksinasjonsattest/pass, telefonnummer til veterinær og døgnåpent dyresykehus, forsikringsnummerSjekkliste når du skal kjøpe valpEn frisk valp bør ha:Klare, skinnende øyne uten sekretFuktig og kjølig nese, uten sekretIkke dårlig åndeRosa tannkjøtt og hvite, rene tennerRene og luktfrie ørerSkinnende pelsOg masse lekelyst!

Dyrehelseguide

Ørebetennelse hos hund – symptomer og årsaker

Symptomer på ørebetennelse hos hundHyppig risting på hodet eller skjev hodeholdningSynlig ørevoks i ørene, ofte brunlig til gultHunden klør i øreområdet eller gnir ørene mot bakkenUnormal lukt fra øreneRødhet og irritasjon i huden på innsiden av øreneSmerte ved berøring av ørerSkorper eller hårtap rundt øreneHevelser i øreneBalanseforstyrrelserRedusert hørselAkutt eller kronisk ørebetennelse?Hunden kan ha både akutt ørebetennelse og utvikle en mer kronisk betennelsestilstand.I akutte tilfeller vil som regel hunden vise tegn til kløe og rødme i øregangen. Økt mengde med ørevoks eller brunlig sekret i øregangen er heller ikke uvanlig. Som eier kan du merke at øret lukter annerledes.Hvis akutte tilstander i ørene ikke blir behandlet på en tilfredsstillende måte, kan tilstanden bli kronisk. Kronisk ørebetennelse er som regel mer smertefullt enn kløende, og sekretforandringer er ofte tydeligere.  Øret kan bli svært hovent og hissig og det er ikke uvanlig at smertene er så intense at det forstyrrer nattesøvn og fører til sterkt redusert livskvalitet.Hvis ørebetennelse får gå ubehandlet over lengre tid, øker også risiko for at trommehinna sprekker og infeksjonen sprer seg til mellomøret. Det kan også føre til permanente skader i øregangen, noe som igjen vil føre til at hunden får større og større problemer med tiden. Hos spanielraser vil sekundære forandringer med arrvev i ørene og trange øreganger raskt kunne oppstå. Ørets normale funksjoner vil til slutt ikke lenger fungere og det vil være nødvendig med langsiktige tiltak eller omfattende operasjoner for å få situasjonen under kontroll.Øreproblemer bør tas på alvor, da langvarig ørebetennelse som ikke blir behandlet kan føre til at øret skades permanent. Den vanligste årsaken til kroniske tilstander er at akutte problemstillinger ikke blir undersøkt tidlig i forløpet.Vanlige årsaker til ørebetennelseSelve symptomene på ørebetennelsen skyldes som regel en overvekst av bakterier eller sopp i hundens ører. Denne overveksten har som regel sammenheng med andre underliggende årsaker som:Overedreven hårvekst, fukt eller voks i øreneOverdreven napping og rensing av et ellers friskt øreØremiddFremmedlegeme i øregangenUnderliggende allergierHormonelle sykdommer for eksempel lavt stoffskiftePolypper eller svulster i øregangenHer ser du tydelig rødhet i øret hos hund. Dette er et av de vanligste symptomene på ørebetennelse som kan være svært smertefullt for hunden.Hundeørets anatomiEt menneskeøre har i hovedsak en horisontal øregang. Hundens øregang er mer vertikal, dermed kan det lettere bli opphopning av voks og fukt som igjen kan disponere for betennelse og påfølgende symptomer.Cellene i øregangen produserer olje og voks, som sammen med hår, fuktighet og annet materiale kan gi gode betingelser for oppvekst av bakterier og sopp.En frisk øregang er i utgangspunktet selvrensende, men ved ørebetennelse vil denne mekanismen kunne forsinkes eller stoppe helt opp.Les mer om hvordan hundens øre er bygget oppHunder med økt risiko for ørebetennelseAkkurat som hos mennesker kan noen hunder være mer utsatte for ørebetennelse enn andre. Noen produserer mer olje og voks enn normalt, har mye hår i øregangen, eller har en øreanatomi som lettere kan gi infeksjon. Dette kan for eksempel være raser med tunge, hengende ører.Følgende faktorer kan gi økt risk for ørebetennelse:Hunder med underliggende allergi. Dette er en av de vanligste årsakene til gjentatte ørebetennelser hos hund.Hunder som svømmer myeRaser med hengende ører som for eksempel Cocker Spaniel og BassetHvordan diagnostiseres og behandles ørebetennelse hos hund?Hos veterinæren vil øregangen bli undersøkt med et otoskop (et lite apparat for å kikke på øregang og trommehinne), og det blir som regel tatt en prøve fra voks eller puss i øregangen som deretter undersøkes i mikroskop. Det vil da være mulig å se om det er bakterier eller sopp til stede. Veterinæren vil tilpasse den beste og mest effektive behandlingen for din hund ut fra disse undersøkelsene.Ved betennelser i mellomøret vil det være nødvendig med avansert billeddiagnostikk som for eksempel en CT-undersøkelse.De fleste ørebetennelser behandles med ulike former lokalbehandling, det vil si øredråper eller ørerens. Veterinæren gir opplæring i hvordan du renser ørene til hunden din, for å få best mulig effekt av behandlingen.Hos hunder som har gjentatte ørebetennelser er det som regel anbefalt å undersøke videre for underliggende årsaker til dette. Dette kan for eksempel være videre testing for allergi.Øret kan raskt utvikle kroniske forandringer som ikke kan reverseres, og da vil operasjon være eneste løsning. Vil du ha mer informasjon om ørebetennelse hos hund?Ørebetennelse kan ofte bli sett på som et trivielt problem hos hund. Det er imidlertid oftere komplekst og utfordrende. En stor andel hunder som lider av ørebetennelse som kommer tilbake gang på gang, har egentlig en underliggende årsak til at dette skjer. Derfor bør man alltid ta ørebetennelser på alvor og utrede for den egentlige sykdommen.Vi anbefaler at friske ører ikke renses eller nappes. Dette kan ofte føre til større problemer enn det vil gjøre å la øret være. Slik forebyggende behandling kan ofte forstyrre bakteriefloraen i øret, eller påvirke ørets normale fysiologiske prosesser i negativ retning.For flere faglige råd om ørebetennelse hos hund, kontakt din lokale veterinær.

Dyrehelseguide

Hvordan fungerer hundens øre?

På innsiden av trommehinna sitter mellomøret som også er i direkte kontakt med strukturene i det indre øret: balanseorganet (labyrinten) og hørselsorganet (cochlea). Mellomøret er også i kontakt med øvre deler av svelget via en svært tynn utførselsgang som kalles øretrompeten. Det er øretrompeten som sørger for at trykket er likt på begge sider av trommehinna. Hos hunder med en svært kort nese vil ofte øretrompeten ha en avvikende anatomi, noe som kan føre til at disse oftere utvikler ørebetennelser.Den ytre øregangen er lang og L- formet hos hund og hele øregangen er dekket av hud. Noen hunder har svært mange og dype hårsekker i den ytre øregangen, mens andre har mindre behåring. Hos alle hunder fins det rikelig med kjertelvev. Cerumen er det latinske ordet for ørevoks, og Ceruminøse kjertler finnes kun ytre øregang. I tillegg huser øregangen mange talgkjertler som lager sitt eget sekret. Dette blander seg med voks fra ceruminøse kjertler, samt døde hudceller fra øregangen og danner det vi ser som normal ørevoks.Ørevoks inneholder en rekke faktorer som beskytter øret og er en viktig del av ørets immunforsvar. Øret har sin egen bakterieflora.Les mer om ørebetennelse hos hundHunder kan også få ørebetennelser som oss mennesker. Hunder med hengeører eller mye hår i ørene er mer utsatt for ørebetennelse.

Dyrehelseguide

Skånekost til hund

Skånekost til hund er spesielt smakfullt for å sikre at hunden vil spise fôret til tross for eventuell kvalme eller utilpasshet. Det er viktig at hunder spiser selv når de er syke, slik at kroppen får energi og næring for å bli frisk igjen.Hva inneholder en skånediett?En skånediett vil typisk være sammensatt så den:Har høy energitetthet slik at hunden kan innta en tilfredsstillende mengde kalorier, selv om den kanskje har dårlig appetitt. Eller hvis hunden nylig har gjennomgått en operasjon som hindrer inntak av større måltider. Ofte vil en skånediett ha et høyt innhold av fett og/eller stivelse som er energiressurser som er lette å bryte ned.Er spesielt smakfullt for å sikre at hunden vil spise fôret, til tross for at den er kvalm eller utilpass. Det er viktig at hunden spiser under sykdom slik at kroppen får energi og byggesteiner til å komme seg.Er lettfordøyelig slik at kroppen lett kan utnytte energikildene (protein, karbohydrat og fett). For eksempel kan en skånediett være laget med en delvis hydrolysert proteinkilde, hvor proteinet på enzymatisk vis er «fordøyet» slik at det er lettere å ta opp proteinet.Når bør man gi hunden skånekost?Det er alltid viktig at du rådfører deg med din dyrlege før du endrer hundens kost, da det er viktig å kjenne årsaken til hundens symptomer før man behandler med skånekost. En passende form for skånediett er ofte tilrådet i tilfelle av oppkast og/eller diaré, eller etter f.eks operasjon i mage-/tarmkanalen.Skånekost til hund – fôringsskjemaVed lidelser i mage-/tarmkanalen hvor hunden har fått akutt oppkast og/eller diaré, vil man ofte anbefale å fôre med 1/4 til 1/3 av hundens daglige energibehov de første par dager hvor symptomene står på. Et langsomt gjenopptatt næringsinntak sikrer energi til kroppen. På den måten kan hunden lettere bekjempe eventuell infeksjon og gjenoppbygge vevet etter en sykdomsperiode. Utover det unngår man å overfylle en allerede kanskje overbelastet mage-/tarmkanal.Som utgangspunkt bør man ikke faste en hund med mage-/tarmsykdom i 24 timer, slik som tidligere anbefalt.Du vil på alle Evidensias dyreklinikker kunne få veiledning i hvilken skånekost din hund evt. har bruk for.Hvor lenge skal hunden få skånekost?Hvor lenge hunden skal få skånekost avhenger av den spesifikke lidelse og av fôret som anvendes. Ved akutt og ukomplisert mage-/tarmlidelse vil man ofte anbefale fôring med skånekost i inntil 2-3 uker etter opphør av symptomer, hvorpå slimhinnen i mage-/tarmkanalen bør være gjenoppbygget etter sykdom.Hvis hunden ikke vil spise – tips og triksHvis hunden ikke vil spise og drikke bør dyrlege alltid kontaktes. Er hunden småspist kan man prøve å varme litt på fôret, eller prøve å spre tørrfôr utover gresset. Hunder med oppkast og/eller diaré vil ofte ha behov for å innta mer vann enn normalt, og her kan det være en god ide å helle litt vann over tørrfôret eller blande litt ekstra vann i våtfôret for å øke hundens vanninntak. Vær oppmerksom på at holdbarheten endres når fôret blandes med vann. Rådfør deg alltid med produsenten hvis du er i tvil om hvor lenge et fôr kan stå ute etter servering.Menneskemat som skånekost til hundMan bør være forsiktig med å gi menneskemat til sine dyr – også når vi snakker om skånekost. Dels fordi visse typer menneskemat ikke tolereres godt av våre kjæledyr, og visse er faktisk giftige, men også fordi det er vanskelig å kontrollere hvor mye mat hunden spiser når man blander hunde- og menneskemat. Det anbefales derfor at man som hundeeier tar kontakt med sin dyrlege, som kan veilede rundt oppstart av skånediett. Skånekost til hund kan fås både som tørr- og våtfôr.Generelt er det alltid en god idé å rådføre seg med sin dyrlege før man velger fôr til sin hund. Det er mange hensyn å ta, og både alder, kjønn, helseproblematikk og om hunden er intakt (kastrert/sterilisert) eller ikke spiller en rolle.Når bør man kontakte veterinær?Du bør alltid oppsøke veterinær om din hund har symptomer fra mage-/tarmkanalen, eller hvis ditt kjæledyr ikke vil spise og drikke. Selv milde symptomer kan utvikle seg over tid, og det er derfor viktig å igangsette korrekt behandling i tide.

Dyrehelseguide

Tilbakeholdte melketenner hos hund

Det normale tannskiftetDet normale tannskiftet skjer når roten og bindevevet som holder fast tannen i kjeven går igjennom en naturlig nedbrytningsprosess. Dermed blir tannen løs og faller ut. I noen tilfeller skjer ikke denne naturlige nedbrytningen av rot og bindevev. Melketannen blir dermed sittende igjen i kjeven, og hundens permanente tann vokser ut ved siden av melketannen. Man kjenner ikke den egentlige årsaken til at bindevevet rundt melketannen ikke brytes ned, men det ses hos noen raser en arvelig tendens for tilbakeholdne melketenner.Tannstillingsfeil og avvik i normal utviklingNår de permanente tennene vokser ut ved siden av den gjenværende melketannen, medfører det en feilplassering av de permanente tennene. Dessuten bremses veksten av den blivende tannen. Hundens bitt endres, og på tettsittende tenner blir det en økt ansamling av plakk. Plakken inneholder blant annet mange bakterier som medfører dannelse av tannstein, tannkjøttsbetennelse og senere betennelse i strukturene som holder fast tennene i kjeven.Tannstillingsfeil og avvik i normal utvikling oppdages ofte først når den unge hunden kommer til veterinæren av en annen årsak, typisk ved helseundersøkelse i forbindelse med 1 års vaksinen. Vi anbefaler derfor alltid at valper gjennomgår en tannsjekk når de er ca 6 måneder. Hos alle våre dyreklinikker er denne tannsjekken gratis.Trekking av tilbakeholdte melketenner hos hundDen eneste løsningen på problemet er å trekke de gjenværende melketennene så raskt som mulig. Jo kortere tid melketannen får lov til å påvirke den permanente tannens vekstforløp, jo bedre. Er det snakk om mange gjenværende melketenner, kan det være aktuelt å ta røntgenbilder av tennene før operasjonen for å skille mellom de permanente tennene og melketennene. Operasjonen foregår under en kortvarig, skånsom totalnarkose. Melketennenes røtter knekker lett, derfor legges det ofte et lite snitt i tannkjøttet slik at melketannens rot blir synlig i hele sin lengde. Deretter opereres tannen forsiktig ut fra kjeven. Til slutt sys tannkjøttet sammen med tråder som løser seg opp av seg selv i løpet av tre-fire uker.Sjekk for tilbakeholdte melketenner hos hundDet er viktig å undersøke hundens tenner med jevne mellomrom allerede fra den er valp. Tannskiftet hos valpen begynner ved fire-fem måneders alder, hvor først fortennene og deretter jekslene erstattes av blivende tenner. Hjørnetennene skiftes ut som de siste ved seks-syv måneders alder.  Har du som hundeeier vanskelig for å vurdere om tannskiftet foregår normalt, kan du alltid kontakte din veterinær og få gode råd og hjelp til å sjekke at alt er som det skal.

Dyrehelseguide

Hunden min vil ikke spise

Hunden din vil ikke spise, hva gjør du? Første skritt er å finne årsaken. Hundens manglende appetitt kan skyldes flere forskjellige ting, bl.a. sykdom, hormoner, angst, at den er kresen m.m.Årsaker til at hunden ikke vil spiseDet kan være flere årsaker til at hunden ikke vil spise. De vanlige beskrives her. Det anbefales alltid å konsultere en veterinær for å få vurdert hundens allmenntilstand hvis hunden ikke har spist på mer enn ett døgn. Dette er spesielt viktig for de hundene som pleier å spise opp når de får mat. For hunder som ofte lar maten stå kan det være vanskelig å vurdere alvoret i at de har latt maten stå hele dagen. En tommelfingerregel er dog at hvis hunden ikke har spist på over et døgn, bør den undersøkes og vurderes av en veterinær.Hunden er sykNedsatt appetitt er et meget vanlig sykdomstegn og kan dermed ses ved veldig mange forskjellige sykdomstilstander. Det at hunden har nedsatt appetitt kan således ikke brukes til å klargjøre hvilken sykdom det er snakk om. Typisk vil dette sykdomstegnet være ledsaget av flere symptomer, som kan innsnevre listen over mer sannsynlige sykdommer. Vær oppmerksom på om det er andre tegn på at din hund er syk, og husk å beskrive dem for veterinæren når din hund er til undersøkelse.Hunden er ikke sultenEn hund som akkurat har fått et måltid vil typisk virke mindre sulten enn en som akkurat skal fôres.Men som beskrevet er noen hunder mer fokuserte på mat og godbiter enn andre. De som ikke er så fokuserte på mat, vil lettere bli distraherte og velge bort mat hvis det er forstyrrelser rundt dem. Det kan bare være noe støy, nye lukter eller lignende. Det kan resultere i at hunden ikke vil spise og at hunden vil hoppe over fôringen.Hunder som er veldig fokuserte på mat kan også bli distraherte og la være å ta godbiter i for eksempel en treningssituasjon. Som regel skal det dog vesentlig mye mer til før det skjer.Her er det hundeeieren som kjenner sin hund best og vet om det er normal eller unormal adferd for denne hunden.Hunden er påvirket av hormonerKjønnsdrift er som regel sterkere enn trangen til mat. Det betyr også at tisper som er i løpetid kan ha nedsatt appetitt både under løpetid, men også i den påfølgende perioden på ca 2 måneder hvor det er et hormonnivå i blodet som påvirker tispas adferd og kan gi pseudodrektighet, også kalt innbilt svangerskap. Hannhunder kan også ha nedsatt appetitt i perioder hvor tisper i nærområdet har løpetid. De blir rett og slett distrahert av sanseinntrykk som er sterkere enn trangen til mat. Hormoner kan derfor være årsaken til at din hund ikke vil spise.Hunden er stresset eller reddNår en hund er redd aktiveres dens kjemp- eller flykt-respons i hjernen. Det betyr at basale behov som å spise og å føle sult slukkes. Det er derfor vanlig at hunder som er redde, eksempelvis for fyrverkeri eller tordenvær, ikke vil spise. Tilsvarende vil en hund som settes i en stressende situasjon kunne ha nedsatt appetitt. Eksempler på dette kunne være å ha mange gjester på besøk, eller at hunden er sammen med en annen hund som viser dominerende adferd ovenfor den.Hunden er kresenDe hundene som ikke er særlig fokusert på mat vil lettere kunne vise nedsatt appetitt ved endringer i deres fôrsammensetning. Således kan de ha behov for tilvenning ved bytte mellom fôrtyper, uansett om det er tørrfôr, våtfôr eller hjemmelaget diett.Finn årsaken til at hunden ikke vil spiseHvis din hund ikke vil spise eller har nedsatt appetitt er det verdt å overveie om det kan skyldes noen av de nevnte normalfysiologiske årsaker, slik som hormonpåvirkning, stresspåvirkning eller metthet.Utover det bør man være spesielt oppmerksom på om det er andre symptomer, slik som sløvhet eller oppkast, som kan tyde på underliggende sykdom.Snakk med veterinæren for råd om det bør undersøkes nærmere. Les mer om det nedenfor.Når bør veterinæren kontaktes?Når din hund ikke vil spise og det har pågått i mer enn 1 døgn, bør veterinæren kontaktes.Er det snakk om nedsatt appetitt mer enn at hunden har sluttet å spise helt, kan man som hundeeier se det an. Det bør overveies om noen av de faktorene som nevnes i teksten over kan spille inn.Hvis den nedsatte appetitten resulterer i vekttap eller det samtidig er andre sykdomstegn, for eksempel at hunden virker sløv eller kaster opp, bør veterinær kontaktes.Tilsvarende anbefales det å spørre dyrlegen om råd hvis den nedsatte appetitten vedvarer.Gode råd til fôring når din hund ikke vil spiseVed å fôre med velbalansert kost, kan man sikre korrekt og optimal ernæring av sin hund. Næringsbehovet kan avhenge av hundens livsstadium, størrelse og spesielle helsebehov. Veterinæren kan være behjelpelig med å veilede omkring fôring og ikke minst korrekt vekt av hunden.

Dyrehelseguide

Blodøre hos hund (othematom)

Blodøre hos hund, også kalt othematom, er en ansamling av blod i hundens øreflipp. Blodansamlingen kan fylle hele øreflippen, eller et mindre område. Hos hunder med stående ører, kan øret henge.Hvorfor får hunden blodøre?Blodøre kan oppstå hvis hunden skader øreflippen. Skaden kan enten være et traume utenfra (f.eks bitt fra en annen hund), eller selv-traume når hunden rister kraftig på hodet eller klør seg med bakpotene. Man mener også at det kan være en underliggende «feil» i immunforsvaret som en medvirkende årsak til at hunden utvikler blodøre.Underliggende eller medvirkende faktorer ved blodøreGressfrø eller annet fremmedlegeme i øregangenØreinfeksjonAllergi som resulterer i kløe og risting på hodetInsektbitt i øretImmunmediert sykdomSår som kommer utenfra (f.eks bitt)Symptomer på blodøre hos hundØreflippen føles fortykket og væskefylt. Blodansamlingen kan fylle hele øreflippen, eller et mindre område. Hos hunder med stående ører kan øret henge. Det er ofte smertefullt for hunden å ha et blodøre, så man skal håndtere det forsiktig. Det er typisk kun det ene øret.Behandling av blodøre hos hundVeterinæren behandler et blodøre ved å tømme blodet ut igjennom en kanyle. Det kan samtidig behandles med binyrebarkhormon i blodøret og/eller som injeksjon. Dette må ofte gjentas. Hvis det er en underliggende årsak til blodøret, f.eks en kronisk ørebetennelse pga allergi, behandles også denne. I noen tilfeller må hunden bedøves for at det skal la seg gjøre.Hvis hunden har tilbakevennende problemer med utvikling av blodøre, kan det være nødvendig med en operasjon.Når bør du oppsøke veterinær?Blodøre er ikke en livstruende lidelse, men du bør alltid oppsøke dyrlegen hvis hunden din har blodøre, da det kan være smertefullt og ubehagelig.Hvordan ser fremtiden ut for en hund med blodøre?Hvis blodøret behandles kommer hunden seg vanligvis fra det uten varige mén. Det kan være en tendens til at hundene som har hatt blodøre får det igjen senere i livet. Derfor er det viktig at underliggende årsaker utredes og behandles.I noen tilfeller får hunden kraftig arrvevsdannelse i øreflippen etter et blodøre. Arrvevet gjør øreflippen deformert, så den ligner et «blomkålsøre». Dette ses spesielt hvis blodøret ikke behandles.