Nasjonale smitteverntiltak gjelder ved besøk til våre dyreklinikker. Les mer om smitteverntiltakene før du kommer til oss

Hund

Gode råd om forebyggende helse og informasjon om symptomer og sykdom hos hund

108 resultater funnet i “Hund”

Dyrehelseguide

Kuler på hund

Kombinér kos med undersøkelse av hunden din. Da blir du godt kjent med kroppen og kan lettere oppdage kuler som ikke er naturlig hos din hund.Hva er egentlig «en kul»?Hvis du merker en hevelse eller klump et eller annet sted på kroppen til hunden din, kan det skyldes så mangt. Kulen kan være i huden, eller i strukturer under huden som for eksempel fettvev, jurvev eller skjelett. Noen kuler skyldes betennelser, andre svulster, og atter andre misdannelser eller ulike sykdommer. En svulst («nydannelse / neoplasi») kan være godartet eller ondartet. En ondartet kul er det samme som kreft. Noen ganger kommer det hunder til dyrlegen fordi eier har oppdaget «en kul», men så viser det seg at det er for eksempel en patte som skal være der, eller en flått som enkelt kan fjernes. Tipset er å bli godt kjent med hunden din, så du merker det når det er noe som endrer seg!Ulike årsaker til kuler på hund:InfeksjonerUfarlige svulsterKreftMisdannelser som for eksempel navlebrokkNaturlig anatomi som for eksempel patterHva bør jeg som hundeeier gjøre hvis jeg oppdager en kul på hunden min?Først og fremst er det lurt å kjenne nøye rundt omkring på hunden jevnlig, slik at du merker om det vokser frem en ny kul. På tisper er det særlig viktig å kjenne på jurkjertlene. Ved å gjøre det til en vane, er det lettere å oppdage en ny kul tidlig. Det vil alltid være en fordel. Når du kjenner en ny kul, er det lurt å legge merke til om den er misfarget, øm, har kommet fort eller har sår eller skorper på seg. Vet du om noe som har skjedd? Kan det være et betent bittsår eller reaksjon etter en vaksine for eksempel? Kuler som ikke har vært der før, som ikke har noen naturlig forklaring, eller som ikke blir borte i løpet av noen få uker, bør undersøkes hos veterinær. Jo før man får klarhet i hva det er, jo enklere (og billigere) er det å gjøre noe med om det er behov for det. Det er en fordel om du noterer nøye ned hvor kulen er, det er forbausende mange som ikke finner den igjen når den skal vises frem hos dyrlegen! Særlig gjelder dette om det er en annen enn den som fant kulen, som reiser med hunden til dyreklinikken.Når skal jeg ta med hunden min til dyrlegen hvis den har en kul?Om kulen er til plage for hundenOm kulen har sår og skroperOm kulen har vart i mer enn 2-4 ukerOm kulen vokser fortUndersøkelse hos veterinærSom alltid vil veterinæren starte med å stille en del spørsmål om hvor lenge kulen har vært der, om den har endret seg i det siste, om det har vært noen tilsvarende problemer før osv. Tenk derfor gjerne gjennom disse tingene før dyrlegetimen. Videre tas det en generell klinisk undersøkelse før man begynner å se mer konkret på kulen. Kanskje avdekkes flere kuler, forstørrede lymfeknuter, feber eller andre ting som kan ha betydning. Når det gjelder selve kulen vil veterinæren se på størrelse, konsistens, beliggenhet, utseende med mer. Det er nesten alltid aktuelt å ta en nåleprøve av kulen, for å undersøke cellene nærmere. En slik nåleprøve («finnålsaspirat») kan enten undersøkes på dyreklinikken, eller sendes inn til et eksternt laboratorium. Noen ganger kan prøven fortelle oss at vi har med en betennelse å gjøre, andre ganger får vi en eksakt svulst-diagnose. Det er ikke uvanlig at prøven ikke er konklusiv eller diagnostisk, da må vi kanskje i gang med en større vevsprøve (biopsi) i stedet. En nåleprøve er svært enkel å ta, og krever ingen bedøvelse. Ulempen er at den ikke alltid gir oss en diagnose. En biopsi krever bedøvelse eller narkose, men vil til gjengjeld nesten alltid være diagnostisk. Dersom det viser seg at kulen du har oppdaget på hunden din er kreft, kan vi gå videre med andre undersøkelser før vi går i gang med eventuell behandling. Det kan være blodprøver, røntgen, CT, prøver av lymfeknuter osv. Det gir oss verdifull informasjon om totalbildet, og dermed det beste grunnlag for videre anbefalinger.Undersøkelse av celler i mikroskop er viktigBehandlingFordi en kul kan være så mangt, finnes det ikke én standard måte å behandle alle kuler på. Dersom det viser seg å være en banal betennelse, kan det hele gå over ved hjelp av støttebehandling og smertestillende mens vi venter på at kroppen rydder opp. Noen ganger kan det være behov for antibiotika, men vi skriver ut dette mye sjeldnere nå enn før. Heldigvis har hundene våre et immunsystem som er laget til å fikse infeksjoner! Om det viser seg å være en svulst, vurderer man om det er noe som skal opereres bort eller ikke. Dersom det er en godartet kul med kun kosmetiske konsekvenser, vil man kanskje bare la den være. Er det mistanke om eller bekreftet kreft, vil kirurgi diskuteres. Om man skal operere eller ikke, må sees i lys av prognosen til den enkelte kreft-form, dyrets alder, omfanget på en eventuell operasjon, andre plager hunden eventuelt har osv. I god dialog mellom veterinær og hundeeier kommer man frem til det som er det beste for den enkelte hund.God bedring!

Dyrehelseguide

Kreft hos hund

Forebyggende behandling mot kreftUndersøk hunden din. Gå over hundens kropp regelmessig og grundig fra topp til tå. Klem og kjenn langs hele kroppen ned til hver labb. Kjenn mellom potene. Kikk inn i ører og munn, ikke glem å se under tungen og i ganen. Løft på halen og se på området rundt analåpningen. Kjenn på lymfekjertlene og pattene. Se hvordan dyret beveger seg. Halter den? Virker det som om dyret har vondt noe sted?Hvis du oppdager en kul, begynn med å notere det, og følg deretter med på om den vokser. Kjenn på kulen hver uke. Hvis den vokser, kontakt veterinær. Det er viktig å stille en diagnose raskt. Kuler kan også være byller som har vokst, for eksempel dersom hunden har fått en rift eller har blitt bitt.Når søker jeg hjelp?Hvis hunden din har noen eller flere av følgende symptomer, kan det være en svulst: • Unormale hevelser som vokser eller ikke går over.• Sår som ikke vil gro.• Blødning fra en kroppsåpning uten kjent årsak.• Smerte.• Motvilje til å bevege seg.• Vedvarende halthet eller stivhet.• Feber.• Raskt eller ekstremt vekttap.• Konstant trøtthet.• Svakhet.• Betydelig nedsatt appetitt.• Problemer med å svelge eller spise.• Vond lukt.• Problemer med å puste, urinere eller med avføring.Hva gjør veterinæren?Alle klinikker kan hjelpe deg med å undersøke kuler hos hund, og du kan få en henvisningtil et større dyresykehus som tilbyr avansert diagnostikk, kirurgi og flere typer behandling med cellegifter.Å behandle kreft hos hund er alltid et etisk spørsmål. Selv om det er mulig å behandle kreft, er det en sammensetning av ulike faktorer som påvirker beslutningen for akkurat ditt dyr. Kreft kan ikke alltid kureres, men i mange tilfeller kan hunden få forbedret livskvaliteten og et lengre liv. Målet er at hunden skal få det bedre under og etter behandlingen enn den hadde det før. Hunden skal også kunne leve sitt normale liv under behandlingen. Du har en tett dialog med veterinæren om hva de ulike stegene innebærer, og du kan velge å avbryte en behandling når du vil. Slik foregår undersøkelsenDiagnose stilles ved hjelp av undersøkelse, blodprøver, celleprøver, røntgen, ultralyd, CT, MRI, vevsprøver med mer.Når man vet hvilken svulsttype det er snakk om, gjøres det av og til tilleggsundersøkelser for å kunne bestemme den beste behandlingen. De tanker, ønsker og betingelser du som dyreeier har, påvirker selvfølgelig også valget.Når diagnose er stilt, kan behandlingen begynne. I veterinærmedisinen brukes kirurgi, medisiner og evt stråling mot kreft. Metodene brukes hver for seg eller i kombinasjon og avhengig av svulsttypen, tidspunkt for diagnosen samt alder og allmenntilstand hos katten eller hunden. Formålet kan være å kurere dyret, holde svulsten under kontroll eller å forsinke symptomene og øke eller beholde dyrets livskvalitet.Kreft og etikkÅ behandle kreft hos hund og katt innebærer alltid å ta et etisk valg. Selv om det er mulig å behandle kreft, må man veie ulike faktorer opp mot hverandre, som påvirker beslutningen for akkurat ditt dyr. Kreft kan man ikke alltid kurere, men i mange tilfeller kan dyret få en forbedret livskvalitet og et lengre liv. Målet er at dyret skal ha det bedre under og etter behandlingen enn hva den hadde før. Det skal også kunne leve sitt vanlige liv under behandlingen. Du vil ha en tett dialog med veterinæren om hva de forskjellige tiltakene innebærer, og du kan velge å avbryte behandlingen når du vil.Få hjelpOm du ønsker å bestille en time for råd eller undersøkelse av din hund, finner du din nærmeste av Evidensias dyreklinikker her.

Dyrehelseguide

Kortsnutede hunder (brachycephale)

Kortsnutede hunder er både populære og omdiskuterte. Vi kjenner alle til dem; Sjarmerende og menneskekjære hunder av raser som fransk bulldog, mops og engelsk bulldog. Søte og sosiale, men også omdiskuterte og med rykte på seg som mindre friske enn en del andre raser. Hva går de helsemessige bekymringene ut på, og kan det stemme at så glade hunder kan ha kroniske helseplager?Fransk Bulldog er en typisk rase som ofte har problemer med pustUlike hodeformer hos hundHundens naturlige hodefasong ligner på ulvens, det vil si med en godt utviklet snute og middels store øyne. Det er god plass til alle tennene i munnen, neseborene er åpne og øyelokkene ligger jevnt inntil øynene. En slik hodefasong kalles mesocephal, og ivaretar de naturlige funksjoner til hode, munn, nese, strupe, øyne og luftrør på best mulige måte. Eksempler på raser med mesocephal hodefasong er golden retriever, engelsk setter med flere.Gjennom avl i flere generasjoner, har mennesker klart å skape et utall av ulike variasjoner når det gjelder utseende hos hunder. De er store og små, med kort eller lang pels, og med kort eller lang snute. Hunder med korte snuter, brede skaller og store kulerunde øyne, er særlig populære for tiden. Man antar at det skyldes at de ligner på babyer, og dermed appellerer til våre følelser. Typiske hunderaser med et slikt utseende er fransk og engelsk bulldog, mops, cavalier king Charles spaniel, Boston terrier med flere. En hodefasong med unormalt kort snute kalles brachycephal.Helseproblemer hos kortsnutede hunderBrachycephale hunder har økt betydelig i popularitet de siste årene, og sees hyppig i ulike reklamer for alt fra møbler til eiendomsmeglere. De er ofte svært sosiale og kontaktsøkende, og kombinert med sitt «kule» rykte er det ikke rart at mange gamle og nye hundeeiere ønsker seg nettopp en slik hund. Samtidig hører vi fra veterinært hold stadig flere bekymringsmeldinger om kortsnutede hunders helse.Hovedutfordringen med å være brachycephal, er at alle de samme anatomiske strukturene er tilstede, de har bare mindre plass på deling. Det er kun hodeskallen som er kortere, mens alt annet er like omfangsrikt. Dermed blir det fort for trangt.PusteproblemerKortsnutede hunder er langt mer utsatt for pusteproblemer enn hunder med normal hodefasong. Neseborene er ofte svært trange, ganen er for lang og tykk, luftrøret er ofte for trangt og etter hvert vil gjerne strupen klappe sammen. Dette gjør at hundene ikke får tilstrekkelig med luft under aktivitet, og besvimelser er ikke helt uvanlig. Mange raser i denne kategorien er fra naturens side meget glade hunder, så det kan være vanskelig for eier å forstå at det er ubehagelig for hunden med disse pusteproblemene. Likevel er det ingen tvil om at kroniske pustevansker er noe av det mest plagsomme man kan oppleve, og det er svært viktig å ta slike pusteproblemer på største alvor av hensyn til hundene.OveropphetingHunder kan ikke svette fra huden, de er avhengig av pesing for å kvitte seg med overskuddsvarme. Uten vanlige luftveier blir det vanskelig for kortsnutede hunder. Heteslag, i verste fall døden til følge, sees dessverre på kortsnutede hunder hver sommer.ØyeproblemerKortsnutede hunder har som ofte store, runde øyne som står mer ut fra hodet enn normalt. Det er ikke alltid at øyelokkene lukker helt igjen når disse hundene blunker eller sover, og hornhinnen blir gjerne tørr og sår midt på øyet. Videre trekker den «inntrykkede» delen av pannen mellom øynene med seg pelskledd hud inn mot øynene, og man får kronisk hornhinnebetennelse med arr og mørkt pigment på øyet. Konsekvensen for hunden er kronisk ubehag og i verste fall blindhet.TannproblemerLike mange og like store tenner på mindre plass gjør at tennene ikke kan stå som normalt. Dermed forstyrres den naturlige tygge- og renseeffekten når hunden spiser, og det oppstår lettere tannstein og betennelser i munnen.Hva kan du som hundeeier selv gjøre?Eiere av kortsnutede hunder har et ansvar for å redusere plager, eller risiko for plager, så mye som mulig. Husk at det ikke er naturlig for hunder å lage masse lyd når de puster, uansett hvilken rase de tilhører. Viser hunden din noen av de følgende symptomene, bør du oppsøke veterinær for å se om dyret ditt bør vurderes for operasjon. Kun ett av symptomene er nok for å ta dette alvorlig!Snøfting og lyder når dyret pusterSnorking når den soverRask pustNedsatt kondisjon / tåler lite aktivitetTåler lite varmeProblemer med å spise eller svelgeBrekningerKollaps (hvis dyret ikke får nok oksygen)Praktiske tilrettelegginger i hverdagen kan også være nødvendig:Begrens turer og aktivitet når det er varmtUnngå overvektKjøl ned hunden på varme dager. Dette kan innebære kalde bad eller fuktige, kalde omslag.Vær ekstra nøye med munnhygieneOppsøk veterinær og få ditt dyr funksjonstestet for BOAS (Brachycephalic Obstructive Airway Symptom)Vurder operasjon for å lette plageneHva kan dyrlegen gjøre?Jo før man får en vurdering av sin kortsnutede hund hos dyrlegen, jo bedre. Pusteproblemene blir som regel verre over tid, og jo lenger det har gått, jo vanskeligere er det å gjøre noe med.Dyrlegen kan foreta en alminnelig undersøkelse, eller enda bedre, gjøre en såkalt BOAS-gradering. BOAS står for Brachycephalic Obstructive Airway Symptom, og er et samlebegrep for alle luftsveisproblemene slike hunder kan få. Når du kommer inn til en BOAS-gradering vil veterinæren lytte til hundens pust og foreta en funksjonstest. Testen består av 3 minutter i lett trav, og man vurderer luftveienes funksjon før og etter belastning. Vi ser også etter hvor lang tid det tar før dyret normaliseres etter anstrengelsen.Basert på funn, vil dyrlegen tilpasse sin anbefaling. Kanskje er det ikke behov for noen tiltak, kanskje er det anbefalt med en slankekur, eller kanskje er det aktuelt å vurdere en operasjon. Dersom det er aktuelt med kirurgi, vil typen inngrep tilpasses den enkelte hund og alvorlighetsgrad. Muligens holder det med en utvidelse av neseborene, kanskje er det behov for en «snorkeoperasjon», eller eventuelt er det nødvendig med et mer omfattende inngrep for at hunden skal ha det bra.I andre tilfeller kan det være behov for øyedråper, eller å operere øyelokkene, slik at hornhinnebetennelse, hornhinnesår og blindhet unngås.Hva kan fremtiden bringe for kortsnutede hunder?Hunder av kortsnutede raser som oftest svært trivelige. Men det er verken «gøy», «søtt» eller «et artig karaktertrekk» at de snorker og peser, det er noe de gjør fordi de ikke får nok luft. Som oftest undervurderer vi hvor plagsomt dette er for hunden. Om vi ikke endrer dagens avl, vil disse trivelige hundene fortsatt ha økt risiko for alvorlige helseplager.Heldigvis er det store individuelle variasjoner innen rasene, og slett ikke alle er like uttalt trange i neseborene eller korte i snuten. Ved å bevisst avle på de mer langnesete variantene, vil man over tid kunne få sunnere hunder. Hva med å innføre funksjonstesting av slike raser? Hvis vi går bakover i tid, ser vi at de brachycephale rasene hadde lenger snute før. Vi kan enkelt gå motsatt vei, og gjøre nestene lenger igjen. Herlig gemytt i en sunn kropp – ja takk, begge deler!Faktaboks 1Mesocephal = Normal hodefasong Eksempler Golden retrieverEngelsk setterNorsk elghundBrachiosephal = Kort hodefasong Eksempler Fransk bulldogMopsEngelsk bulldogDolikocephal = Lang hodefasong Eksempler CollieMyndeSchæferFaktaboks 2Noen ugunstige trekk hos brachycephale (kortsnutede) hunderTrange neseborLang og tykk bløt ganeTrangt luftrørUtstående øyne som øyelokkene ikke dekker tilstrekkeligFaktaboks 3Helseproblemer hos brachycephale (kortsnutede) hunderRedusert utholdenhetSnorkingAlvorlige pusteproblemerBesvimelseHornhinnesårKronisk hornhinnebetennelseGulping og oppkastKroniske hudbetennelser i ansiktetFeilstilte tennerHeteslagI ytterste konsekvens; DødPå grunn av hundenes sedate natur, kan det være vanskelig for en eier å evaluere hvor affisert hunden er. Utredning for BOAS og operasjon av nesebor/bløt gane i ung alder kan gi brachycephale hunder en bedre livskvalitet, samt virke forebyggende på alvorlige sekundære lidelser som kollaps av strupehode og heteslag.

Dyrehelseguide

Kløe hos hund

Dette kan bety at hunden din har et hudproblem, noe som er mer vanlig enn mange tror. Hele 20 prosent av hunder som kommer inn til veterinæren, har en form for kløe eller andre hudproblemer. Hvis hunden din har kløe, ikke nøl med å søke hjelp. Hudproblemer er ofte komplekse, og kan i blant kreve både tid og anstrengelser for å bli bra.Her får du vite mer om ulike typer hudproblemer, hvordan du forebygger dem, og hvilken hjelp veterinæren kan gi.Kløe hos hund kan ofte skyldes komplekse årsakerSymptomer og årsaker til kløe hos hundKløe hos hund kan vise seg på flere måter. Hunden kan klø seg, slikke seg, rulle seg mye eller i verste fall klø bort pelsen eller klore opp sår. Årsaker til kløe kan deles inn i fire grupper: parasitter, infeksjoner, allergier og øvrige årsaker. Ofte har hunden flere problemer samtidig, og det er viktig å behandle så mange som mulig. Noen ganger er det enkelt å finne årsaken, men ofte er det en tålmodighetsprøve, siden ulike sykdommer kan gi de samme symptomene.ParasitterParasitter som gir kløe hos hund, er i første rekke lus, reveskabb, pelsmidd, hårsekkmidd og lopper. Også andre parasitter kan være aktuelle, først og fremst når det gjelder importerte hunder, eller dersom hunden din har oppholdt seg i utlandet. De eneste parasittene man kan se med det blotte øyet, er lus og lopper. For å se mindre parasitter trenger man mikroskop.Infeksjoner Infeksjoner i huden kan oppstå etter skader av ulike slag, og noen ganger etter en operasjon. Den vanligste årsaken til hudinfeksjoner er likevel underliggende problemer, først og fremst allergier. Gjærsopp trives også når hunden har andre hudproblemer. Ringorm er en annen type soppinfeksjon. Den kan smitte mellom ulike dyrearter og også til mennesker.Allergier Den vanligste årsaken til kløe i dag er ulike allergier, der hunden får en allergisk reaksjon på innholdet i fôret eller på noe i omgivelsene, som midd eller pollen. Det kan også være snakk om kontaktallergi eller en reaksjon på for eksempel legemidler. Allergier er ofte genetisk betinget. Noen allergier er vanligere blant visse hunderaser.Øvrig Her hører ulike slags hudsykdommer eller hudforandringer som ikke hører hjemme blant de overliggende gruppene til. Det kan dreie seg om medfødte problemer, ulike immunforsvarbetingede sykdommer eller svulstsykdommer med mer.Forebyggende behandlingDet finnes mye du som hundeeier kan gjøre for å forebygge hundekløe. En ren og velstelt hund som får godt fôr har betydelig større sjanse for å slippe hudproblemer. Med riktig behandling og litt omsorg hver dag skaper du de beste forutsetningene for hundens helse. Her er noen punkter for å forebygge hudproblemer:Fôr Gi hunden din fôr av høy kvalitet. Ulike hunder har ulik følsomhet for fôr og annet de får i seg. Rådfør deg med veterinær om hvilket fôr som er best.Hygiene Hold hunden din velstelt. Hvis den er langhåret, børst den regelmessig og gre ut floker, også mellom potene. Klipp hundens klør regelmessig.Bad Bad eller dusj hunden din regelmessig. Bruk en god hundesjampo, skyll og tørk godt. Visse hunder er mer sensitive for fukt og kan lettere få infeksjoner enn andre. En frisk hund kan normalt bades en gang i måneden. Er det snakk om å behandle en pågående hudinfeksjon, kan du bli anbefalt å bruke en spesiell sjampo til å bade hunden med, noen ganger flere ganger i uken.Kontroll Undersøk hunden regelmessig. Gjør det til en vane å inspisere hunden for avdekke hudproblemer og annet på et tidlig stadium. Venn deg til å undersøke labbene, og både se og lukt i ørene. Øreproblemer hos hund tyder nesten alltid på et hudproblem. Sekret fra ørene eller abnormal lukt er ikke normalt.Når skal jeg søke hjelp?Vanlige steder for kløe er bak ørene, på labbene og rundt endetarmsåpningen.Dersom hunden din klør seg mye.Dersom hunden slikker seg og ruller seg.Dersom hunden klorer bort pels eller klorer opp sår.Dersom hunden får tilbakevendende øreinfeksjoner.Hva gjør veterinæren?Kløe kan være enkelt å behandle, men i mange tilfeller har den flere årsaker, og det kan ta tid å kurere problemet. Av og til er det også nødvendig å komme på oppfølgingsbesøk med hunden din. Visse sykdommer er kroniske, og da må du sammen med veterinæren din finne en måte å håndtere dem på lang sikt, på best mulig vis.Slik foregår undersøkelsen:Veterinæren lytter og stiller en rekke spørsmål. I sykdomsbeskrivelsen er blant annet dette inkludert: – Hvor lenge kløen har pågått – Hva hunden spiser – Hvordan magen og avføring er – Om det er andre dyr i familien med kløe – Om kløen er sesongavhengigVeterinæren undersøker hunden og hundens hudUt fra hva veterinæren mistenker at feiler hunden, tas det prøverEn diagnose eller preliminær diagnose stillesEn behandlingsplan legges opp, inkludert planlegging av kontrollbesøk for oppfølging.For å finne årsaken til kløe tas det ulike prøver – som blod-, vevs-, parasitt-, hud- og pelsprøver.BehandlingMot parasittangrep og infeksjoner finnes det som oftest effektiv behandling. I dag unngår man for det meste å behandle infeksjoner med antibiotika, for å forhindre bakterieresistens. Hunden din kan i stedet få foreskrevet utvortes behandling med spesiell sjampo eller andre produkter.Ved mistanke om allergi pleier utredningen å skje ved at veterinæren utelukker parasitter og infeksjoner før man går videre med en allergiutredning. Behandlingen tilpasses deretter etter årsaken. Kløe som kommer av allergi, behandles ved å unngå det hunden reagerer på, og av og til med vaksinasjon. I noen tilfeller er det nødvendig med kortison eller andre legemidler, noe som finnes i tablettform og for lokal behandling. Råd om utvortes stell er som oftest en del av behandlingen ved allergi.

Dyrehelseguide

Viktige tips for potene i vinter

Selvfølgelig krever poter kjærlighet og omsorg hele året. Men om høsten og vinteren med kulde, slaps og saltede fortau, slites labbene mer enn normalt og det er bra med litt ekstra pleie. Det er viktig å gå over potene regelmessig. Gjør det til en rutine hver dag. Se på tredjeputene, klørne og eventuelt pelsen mellom tærne. En daglig gjennomgang kan spare både unødvendig lidelse og penger, samtidig som det bidrar til et nært forhold mellom deg og din hund. Her gir vi deg noen tips til hva som er viktig og tenke på og hvordan du kan minimere risikoen for at det oppstår problemer.Klippe klørKloklipping er ekstra viktig om vinteren ettersom klørne ofte slites mindre sammenlignet med sommerstid. Lar man klørne bli for lange, er det økt risiko for at en klo knekker eller at det oppstår en feilstilling. Sjekk også hvordan hunden sliter klørne sine. En ujevn slitasje er ofte et tegn på at noe er feil og at hunden trenger en undersøkelse hos veterinær.Vurder lang pelsHar du en rase med mye pels mellom tærne, er det lurt å klippe denne pelsen så kort som mulig for at det ikke skal feste seg snø og isklumper under potene. Snø og is kan skrape opp potene slik at det danner seg sår og sprekker. Det kan også bli liggende igjen mye fukt om vi ikke tørker potene ordentlig. Fuktighet kan i verste fall føre til gjærsopp og bakterieinfeksjon.Bruk potesokker eller potesalveDen beste måten å unngå såre labber er ved å bruke potesokker eller en beskyttende salve. Skare, grus og is kan gå hardt utover labbene og i verste fall rive opp sår som gjør vondt og med risiko for infeksjon. Raser med lite pels på potene har økt risiko for sårskader, så for dem anbefaler vi potesokker. De litt større hundene med rikelig pels har en tendens til å klare seg bra med en form for potesalve. Det finnes mange bra produkter, men pass på at du velger potesalve som ikke inneholder vann. Hvis potesalven inneholder vann vil den fryse når dere kommer ut i kulden og lage mer skade enn hva den vil hjelpe.Tørke våte poter nøyeFukt som blir sittende i pelsen gir grobunn for både gjærsopp og bakterieinfeksjoner. Vi anbefaler å bruke et rent håndkle eller en klassisk plutoduk for å tørke potene. Dette bør gjøres etter hver tur.Pass opp for veisaltVeisalt tørker ut huden, sliter på potenes naturlige beskyttelse og gjør hunden mer utsatt for å slikke potene. Det kan skape problemer med infeksjoner og kan være farlig for hunden hvis den får i seg for mye salt. Igjen, så anbefaler vi potesokker eller potesalve turen.Kontakt veterinærKontakt veterinær om du oppdager følgende på din hund:Dersom poten er rød, væsker, klør eller det oppstår problemer med infeksjon på grunn av fuktHvis det er en sprekk i en klo eller hvis kloen står ut i feil retningHvis hunden har vedvarende eller tilbakevendende rødhet på potene. Dette kan skyldes underliggende allergier som må undersøkes.

Dyrehelseguide

Klar for jakt?

Er du og den firbente vennen din ladet og klar for jakt?Les veterinærens tips til hva du bør tenke på før, under og etter jakta.Kondisjon er viktig for jakthunder slik at de holder ut lange dager i skogen. Start treningen tidlig!Før jaktTreningTrening av jakthunden bør starte tidlig på sommeren og kan innebære svømming, sykling, jogging og lignende. Om du ligger bak skjema kan noen timers tur i ulendt terreng noen dager før jakten være nyttig.FôrVenn hunden til jaktfôret i god tid før jakten, helst seks uker i forveien. Ved alle våre klinikker har vi 2 for 1 på Royal Canins aktivitetsfôr Sporting Life Endurance ut september 2017.HelseundersøkelseI en helseundersøkelse vil veterinæren gå gjennom hunden fra snute til haletipp og lytte til hjerte og lunger for å påse at alt er i ordenForberede poterPoter kan få hard medfart. Klipp klørne godt før jakta. Bring potesalve og husk å ha med potesokker i sekken. Dette bør brukes dersom potene er spesielt såre eller hunden har fått sår/kloskade.Eldre jakthunderOm du har en eldre hund som blir stiv og støl under jakta så prat med din dyrlege om smertestillende eller andre leddvennlige støtteprodukter som kan være aktuelle.Flåttbehandling (i sørlige Norge)Det er fortsatt en del flått i jaktsesongen. Snakk med veterinæren for å få resept på flåttmiddel. Noen flåttmiddel holder både flått, knott, mygg og hjortelusflue på avstand.Veterinærens nummerSkriv ned nummeret til veterinæren din og orienter deg om veterinærer i området dit du skal. Sjekk hvilke som er døgnåpne og ikke.Få oversikt over våre veterinærvakterUnder jaktFôrAvhengig av intensitet, terreng og varme, bør hunden få tilskudd med energirik mat ofte nok til å holde prestasjonen oppe. Hos veterinæren selges det ulike typer energisnacks.VannVær alltid sikker på at det er muligheter for å finne rent vann eller bring rent vann i flaske. Et supplement til vann er å kjøpe spesial-pulver med elektrolytter. Elektrolyttene gjør at hunden beholder væsken bedre i kroppen.Akkurat som hos mennesker, renser vann hundens kropp, og er nødvendig for å optimere væskebalansen samt holde alle organer friske.KosttilskuddBakteriepasta til avbalansering av bakteriefloraen i tarmkanalen for å forhindre diare og stressmage.Ved smårift/skaderSmåsår og rifter renses med sterilt saltvann og smøres med sårsalve. Større sårskader må behandles av veterinær.Huggormbitt (forekommer i sørlige Norge)Huggormbitt kan være svært alvorlig og veterinær bør kontaktes snarest. Du kan merke at dyret blir trettere enn normalt, og at bittstedet bli hovent innen få timer. Pass på å beholde roen og bær hunden om mulig.Slik fungerer huggormgiftenEtter jaktaOrmekur Om hunden får forsyne seg av jaktbyttet kan dette medføre smitte av spolorm og bendelorm. Det kan derfor være lurt å undersøke hunden for orm hos veterinæren i etterkant.Les mer om ormekurSjekk av pelsGå gjennom pelsen og kjenn etter om det kan ha kommet flått eller sår på hunden.God jakt!

Dyrehelseguide

Vepsestikk hos hund

Vepsestikk hos hund er sjelden farlige, men kan være veldig ubehagelig. Hva gjør du om hunden eller katten blir stukket? Etter en varm og tørr sommer i store deler av landet, er det varslet gode forhold for vepsen på sensommeren. Her får du gode råd om hva du skal gjøre dersom hunden eller katten din blir stukket.Forebygge vepsestikkDet finnes dessverre ingen midler du kan påføre dyret for å holde vepsen unna. Den eneste måten du kan forhindre at din hund blir stukket av veps er ved å passe på hvor den er og hva den gjør. Katter er det av naturlige grunner vanskeligere å styre. Vepsebol i nærheten av der dyr og mennesker oppholder seg bør fjernes.Hvor er risikoen for vepsestikk størst?Råtnende frukt er mat for vepser. Omkring nedfallsfrukt i hagen, og ved bærbusker kan det derfor være mye veps. Sørg for å fjerne nedfallsfrukt og plukk gjerne bærbuskene rene som forebyggende tiltak. Animalske produkter er også næring for veps, så du bær unngå å la katte- og hundematen stå ute.Vepsestikk kan ofte forekomme rundt nedfallsfrukt i hagen og ved bærbusker da vepsen gjerne søker hit for matHva gjør jeg dersom hunden eller katten min blir stukket?Vepsebrodden har ikke mothaker slik bi-brodden har. Dermed blir brodden vanligvis ikke sittende igjen ved vepsestikk. Sjekk likevel nøye dersom hunden eller katten din blir stukket, og fjern brodden dersom den likevel sitter igjen. Følg nøye med på dyret ditt. Vepsestikk er smertefulle og plagsomme for hund og katt på samme måte som for mennesker. Heldigvis er det sjelden at stikkene er farlige. Hvis hunden eller katten likevel blir veldig hoven, slapp eller får pusteproblemer må veterinæren kontaktes umiddelbart. Det kan da bli behov for sjokkbehandling, oksygenbehandling med mer.Finn dyreklinikk nær deg >Det har ingen hensikt å gi alle hunder eller katter som blir stukket av veps antihistaminer eller kortison «for sikkerhets skyld». Dersom dyret ditt har hatt behov for veterinærbehandling etter et stikk, kan eventuell medisinsk akuttbehandling hjemme avtales med dyrlegen i det enkelte tilfelle.Fakta om vepsDet finnes 43 ulike vepsearter i NorgeVepsens brodd har ikke mothaker slik som hos bierPå høsten er arbeiderne særlig på jakt etter mat, og kommer derfor ofte i kontakt med mennesker og våre kjæledyrVepsestikk er plagsomme for hund og katt, men sjelden farlige

Dyrehelseguide

Kjøpe valp

Kjøpe valp for første gang? Eller er du en erfaren hundeeier med ny valp i flokken? Gratulerer, du har en herlig tid i vente! Uansett om du er en erfaren hundeeier eller om det er første gang du kjøper deg valp, kan det være bra å friske opp kunnskapen. For å gi hunden best mulig omsorg er det viktig å lære seg litt om hundens helse og hvilke forebyggende behandlinger som kan sikre valpen et langt og godt liv.Hvilken rase skal du velge? Hva skal du bruke hunden til? Om du kjøper en typisk arbeidsrase som Border Collie må du sette deg nøye inn i hva hunden trenger for å trives i hverdagen.Kjøpe valp – hva bør jeg tenke på?Hvorfor ønsker akkurat du deg en valp? Er det som en turkompis, et familiemedlem, ønsker du å konkurrere i en hundesport eller trenger du et arbeidsdyr til praktisk bruk? Det er viktig å kjøpe en valp av en rase som passer til din egen livsstil og hva du ønsker å bruke hunden til slik at du får et tilpasset energinivå.I Norge finnes rundt 250 ulike hunderaser som er avlet frem for ulike bruksområder. Mange av rasene er avlet frem for sin arbeidskapasitet, som for eksempel gjeterhunder, jakthunder og brukshunder. Raser som er avlet frem som arbeidshunder, krever mye stimulans, både fysisk og psykisk. Velger man derfor en slik rase bør man være forberedt på å legge ned tid og innsats i hele hundens liv for at hunden skal få et godt liv og bli et hyggelig og sosialt individ. En understimulert hund kan raskt bli en hund som finner på sine egne aktiviteter. Så velg hunderase med omhu ut ifra din egen kunnskap og forutsetninger for tid til mosjon og trening.Prøv rasevelgeren til NKKRasespesifikke sykdommerNoen hunderaser kan bli berørt av sykdommer og problemer som den spesielle rasen har økt risiko for. For slike hunder kan det finnes særskilte undersøkelser som avlsdyr skal gjennomgå i forkant av parring. Dette kan være røntgenbilder av ledd eller øyelysing. Det er derfor viktig å lese gjennom rasebeskrivelsen til akkurat den rasen du vurderer. Seriøse hundeoppdrettere følger helseprogram og retningslinjer for avl av sin rase for å sikre  i så stor grad som mulig at foreldredyrene ikke har arvelige sykdommer, leddproblemer eller mentale utfordringer. Spør alltid oppdretter hvordan linjene ser ut bakover (foreldre og deres foreldre) og sisteledd (søsken og tidligere kull) når det gjelder allergier og andre kjente problem.Henvend deg til raseklubbenOm du har funnet et kull du er interessert i, bør du be om å få treffe foreldrene til valpen. Helst både mor og far om det er mulig. Ulike raser varierer i hvor sosiale de er. Men som utgangspunkt er det viktig å se at foreldredyrene er sosiale, vennlige og nysgjerrige, samt at de ikke vegrer seg for håndtering.Om du skal ha en hund som du ønsker å trene i ulike hundesporter er det flere faktorer som spiller inn. Men selv om du ”bare” skal ha hunden som familiemedlem er det viktig med en mental stabilitet. Som førstegangskjøper av valp kan det være vanskelig å vite hva man bør se etter og vektlegge. Det kan derfor være lurt å henvende seg til raseklubben for å få hjelp.Første tiden hjemme Du får hente valpen tidligst når den er åtte uker gammel. Valpen bør ha gjennomgått en helseundersøkelse før den flytter til sitt nye hjem. Under helseundersøkelsen blir valpene også ofte ID-merket og får 1.  grunnvaksasjon. Du skal få med en attest på denne undersøkelsen. Attesten bør ikke være eldre enn syv dager, og skal være signert av en veterinær.Bruk tid på at valpen skal bli trygg i sitt nye hjem og trygg på dere som eiere. Lek skaper tilhørighet og faste regler skaper trygghet!ForsikringDu bør tegne en forsikring som gjelder fra den dagen du henter valpen din. Gjør grundige undersøkelser da alle forsikringsselskap har ulike vilkår. Sammenlign gjerne flere med hverandre slik at du ikke overser visse restriksjoner som kan gjelde for din rase. Vanligvis tegner man både livsforsikring og forsikring for veterinærmedisinsk behandling. Noen forsikringer kan også gjelde for rehabilitering og andre spesielle behandlingstilbud. Kontroller også om oppdretter har en forsikring mot skjulte feil på valpekullet.Med en forsikring kan du være trygg på at du får hjelp med erstatning for veterinærbehandling ved ulykker, skader eller sykdommer.Skap trygghet for valpen og bygg et fundament for fremtidenFor at du skal få en riktig fin kompis i mange år fremover, er det viktig å legge ekstra mye tid på trening de to første årene. Da får du en hund som du kan trives med resten av dens liv.En bra start kan være å lese bøker om hundens grunnleggende behov. Da får du vite mer om hundens helse, forebyggende behandling, sykdom, skader og risiko. Legg også en plan for hundeholdet. Hvilke regler skal gjelde? Begynn allerede med det samme valpen er hjemme med å innarbeide rutiner og tydelige regler som skal gjelde hele hundens liv.Meld deg på hundekurs. Dette er nyttig både for hund og menneske. Det er sosialt og dere vil lære grunnleggende ferdigheter når det kommer til trening av hund.Å ha en hund som er lett å håndtere (pusse tenner, klippe klør, børste osv), å gå tur med (ikke drar i halsbåndet) og leve med, er virkelig herlig!FôrDin oppdretter kommer mest sannsynlig til å anbefale deg å fortsette med fôret som valpen har fått hittil. Om du velger å gå over til et annet fôr, er det viktig at du gjør dette gradvis i en overgangsperiode slik at valpens mage rekker å bli vant med det nye fôret.Velg et komplett helfôr tilpasset hundens alder og størrelse. Det er viktig for hunder i vekst at de får riktig energinivå i maten. Man pleier å gå over til voksenfôr når valpen har sluttet å vokse i høyden, vanligvis rundt ett års alder.Ha kontroll på vekten. Til og med en liten valp kan bli overvektig. Om du trener mye med godbiter er det viktig at du tilpasser fôrmengden. Du kan også innimellom bruke fôret som belønning, f.eks. når dere trener på håndtering eller enkle øvelser som «sitt». Til mer avanserte øvelser anbefaler vi godbiter som valpen synes er spesielt gode.Søvn og hvileValper trenger mye søvn og hvile og det er viktig at valpen har sin egen plass der den får være i fred. Pass på at valpen alltid har mulighet til å hente seg ordentlig inn etter en aktivitet. Søvn er en viktig del av valpens utvikling.Om det finnes barn i familien er det viktig at barna lærer seg å la hunden være i fred når den ligger på sin plass. Bruk gjerne kompostgjerder eller lignende for å stenge av området rundt sengen ved behov. Spesielt om dere har små barn.Valpesikring av hjemmetRydd bort småting som f.eks. legobiter og sokker. Ting som kan være fristende for valpen å smake på. Dette gjelder også giftige planter.Oppbevar rengjøringsmiddel og medisiner der valpen ikke kommer tilFest ledninger til veggen eller dekk over de som ikke kan festes. Fjern ubrukte ledninger og trekk ut kontakten når de ikke brukes.Hindre valpen i å gå i trappen eller ut på balkongen med en kompostgrind eller barnegrind.Vær oppmerksom på giftige planter på balkongen eller i hagen.Pass på at valpen ikke kommer til for å spise av søppelposen.Plasser kjemikalier og malingsspann i bod eller garasje.Har du basseng bør du ha på beskyttelsesdekke når du ikke selv er til stede.Valper liker å undersøke det meste med munnen – både fordi det klør i tennene, men også fordi det er slik de lærer verden å kjenne. Rydd derfor bort alt valpen kan tygge på som er farlig eller som lett kan svelges.Å få valpen husren / stuerenHovedregelen når du skal få valpen husren er å belønne når den gjør rett. Å straffe valpen for å tisse inne vil bare skape usikkerhet og kan føre til at det tar lenger tid for den å bli husren.Ta valpen ut så ofte som mulig. Gå ut hver gang etter at valpen har sovet, spist eller lekt. Ros valpen hver gang den lykkes med å tisse utendørs. Valper må tisse ofte, og desto mer konsekvent du er med å gå ut, jo raskere kommer den til å lære seg. Når valpen blir eldre, kan den selvfølgelig holde seg over en lenger periode.Du kan også legge på en kommando slik at den etter hvert forbinder kommandoordet med å tisse. Det kan være veldig nyttig om du for eksempel er på biltur og har kun tid til en kort tissepause.Alene hjemmeHunder er flokkdyr og de fleste hunder trives derfor ikke så godt med å være alene hjemme. De må trenes opp gradvis til å kunne tolerere å være hjemme alene over tid.Å trene på å være alene hjemme kan du starte med så fort valpen har blitt trygg i sitt nye hjemmemiljø. Det beste er å starte treningen når valpen er sliten og trøtt. Start kun med veldig korte økter der du kanskje bare går inn i et annet rom. Når det fungerer, kan du forsøke å gå ut av huset med søppelet eller sjekke postkassen. Etter dette kan du utvide til å reise på butikken og handle.Det viktigste er at du ikke gjør noe stort nummer ut av at du går eller kommer tilbake. Forhold deg rolig og naturlig. Tren kort, men ofte og ikke gå for fort frem.Det er ikke alle hunder som vil takle å være alene hjemme, selv ved nøye trening. Dette må du være forberedt på når du kjøper deg valp. En hund trenger selskap store deler av dagen.Trening og hvileEn valp skal ikke gå lange turer. Men den må få røre på seg i sitt eget tempo og ta pauser når den selv ønsker. Du må gjerne aktivisere valpen med lek og samarbeidsøvelser allerede fra du får valpen i hus.Få konkrete ideer til mental aktivisering av hundValpen kan gradvis gå lengre og lengre turer etter hvert som den vokser til. Men det er viktig å ikke overbelaste leddene før hunden er ferdig utvokst. Først ved 10-12 måneders alder kan man ofte legge på mer belastninger.Det er viktig å tilpasse den fysiske aktiviteten til hvordan hunden din vokser. Er det en stor og tung rase, utvikles kroppen langsommere enn en liten og lett rase. Valpens hjerne vil ofte mer enn kroppen klarer, men for store belastninger i ung alder kan gi fremtidige helseutfordringer.Valpen må få nok hvile i løpet av en dag. Ikke alle valper klarer å finne roen selv og kan da bli hyperaktive og stresset. Det er viktig å finne den gode balansen mellom trening og hvile og gradvis øke treningsperiodene etter hva hunden tåler.Du bør også venne valpen til å omgås andre mennesker og trygge, snille voksne hunder som liker valper. Det er også god miljøtrening å øve på å kjøre buss eller tog, besøke veterinæren og oppleve andre ulike situasjoner som hunden må forholde seg til i hverdagen. Delta gjerne på ett eller flere hundekurs. Kontakt din lokale hundeklubb for å finne ut av hvilke kurs som tilbys i ditt nærområde.Tilpass trening og turer etter alder på valpen. Det er viktig at det er en god balanse mellom trening og hvile slik at hunden ikke utvikler stress eller belaster kroppen sin mer enn den tåler.Vaksinering av valpAlle valper bør få en grunnvaksine mot sykdommene parvovirus, valpesyke og smittsom leverbetennelse. Den første vaksinen gis allerede ved 8 ukers alder (ofte har oppdretter allerede sørget for grunnvaksinering før du henter valpen), den andre ved 12 ukers alder og den tredje revaksineringen ved 16 ukers alder. Når hunden har blitt ett år skal den igjen vaksineres og dette repeteres så hvert tredje år gjennom hele hundens liv.Vaksinering mot kennelhoste kan også gis ved 12 og 16 ukers alder, og igjen når hunden fyller året. Hunden skal revaksineres mot kennelhoste hvert år.Ikke la valpen hilse på uvaksinerte hunder før den har fått sin andre vaksine ved 12 ukers alder. Da minimerer du risikoen for eventuell smitte.Ormekur til valpSpolorm er den vanligste typen innvollsorm som vi ser hos hunder i Norge. Etter ormekurer som oppdretter har gitt, bør du gi valpen en ny ormekur ved 16 ukers alder. Ta kontakt med din veterinær for å få resept på riktig middel og dosering. Utover dette skal du kun gi ormekur ved behov. Ta kontakt med veterinæren om du mistenker at hunden har innvollsorm.Henter du hunden din fra en oppdretter i utlandet kan det være andre regler som gjelder. Sett deg inn i hvilke typer ormer, parasitter og sykdommer du må beskytte valpen mot før du henter den inn i landet. Mer informasjon finner du på Mattilsynet sine hjemmesider. Når du skal kjøpe valp – lær den å bli håndtertVenn valpen tidlig til at du tar på den. Gå gjennom pelsen hver dag, klem og kjenn på kroppen, ben og poter. Pass på at du har godt med tid når du steller med valpen slik at du gjør det til en rolig og behagelig stund.Å ha en hund som er vant med å håndteres og ikke assosierer dette med noe negativt, er noe du (og andre som må håndtere hunden din) vil ha glede av hele hundens liv. Så bruk tid på dette når valpen vokser opp. Få gjerne andre trygge, rolige og hundevante mennesker til å hjelpe deg. På den måten blir valpen vant til at fremmede mennesker også kan ta på den.Desto mer du vet om valpens normale tilstand, desto enklere er det å fange opp signaler på sykdom eller skader som kan oppstå.PelsVenn valpen til å bli vasket og børstet. Hunder med underull trenger gjerne bare å vaskes noen få ganger per år. Dette avgjøres av pelskvalitet og livsstil. Hunder med mye pels derimot krever regelmessig stell i form av børsting og klipping. Om hunden får tover i pelsen kan det, i tillegg til å stramme og være ubehagelig for hunden, samle seg skitt og møkk som kan føre til hudirritasjoner og betennelser.ØrerGjør det til en vane å undersøke ørene til valpen. Ørene skal være rene, ha en jevn og blek farge, være tørre og ikke lukte vondt. Spesielt hunder med hengende ører kan trenge hjelp til å få renset ørene med jevne mellomrom. Bruk et mildt rengjøringsmiddel spesielt utviklet for ører og tørk av det ytre øret med en liten bomullspad.Munn og tennerValpen har melketenner som faller ut og erstattes med permanente tenner ved 4-6 måneders alder. Å børste hundens tenner hver dag er en rimelig og effektiv måte å forebygge tannproblemer i fremtiden. Bruk gjerne hundetannkrem eller kun vann, da tannkrem beregnet for mennesker er direkte skadelig for hunden ettersom den svelger tannkremen man bruker.Se vår veiledning til hvordan du pusser hundens tenner.Poter og klørVenn valpen tidlig til at du tar på og holder labbene. På den måten blir det også enklere å klippe klørne. Hvor ofte du bør klippe klørne kommer an på klørnes kvalitet, hvilket miljø hunden beveger seg i og hvor mye aktivitet den får. Hver uke eller annenhver uke er tilstrekkelig for de fleste hunder.Temperatur og allmenntilstandKontroller valpens kroppstemperatur når den er frisk og rolig. Normal temperatur ligger mellom 38-39 grader. Jo mer du kan og vet om hundens normale fysikk, oppførsel og anatomi, desto lettere er det å reagere når noe ikke stemmer.Sykdom, skader og risikoerNormalt trenger du ikke ta med valpen til veterinær utenom for vaksine og eventuelt sjekk av tenner. Opplever du derimot at valpen har nedsatt allmenntilstand, halter, har feber, klør mye eller kaster opp og har diaré, bør du kontakte din nærmeste dyreklinikk. Det samme gjelder om valpen har fått bittsår, har kuttet seg eller skadet seg på annen måte. Hunder undersøker gjerne ting de er nysgjerrige på med munnen og noen valper tygger på alt. Altfor ofte opereres valper som har fått i seg ting som siden har satt seg fast i tarmen.ForgiftningNoen matvarer som hunder ikke tåler er løk, salt mat og sjokolade. Om valpen får i seg frostvæske, medisin eller rengjøringsmiddel kan være direkte livsfarlig. Dessuten er det en del planter som kan være giftig for hunden. Om hunden blir bitt av huggorm bør du omgående oppsøke nærmeste veterinærvakt.Les enda mer informasjon om valpValpekjøp – hva bør du ha hjemme i hundens apotek?Det er lurt å ha enkelte produkter tilgjengelig hjemme slik at du er forberedt om noe skulle skje. Dette kan for eksempel være:KlosaksFlåttpinsettFørstehjelpskrinBomull, fysiologisk saltvannFebertermometerSelvklebende, elastisk bandasjeKompresserBandasjeteipSaksAndre ting som kan være bra å ha: vaksinasjonsattest/pass, telefonnummer til veterinær og døgnåpent dyresykehus, forsikringsnummerSjekkliste når du skal kjøpe valpEn frisk valp bør ha:Klare, skinnende øyne uten sekretFuktig og kjølig nese, uten sekretIkke dårlig åndeRosa tannkjøtt og hvite, rene tennerRene og luktfrie ørerSkinnende pelsOg masse lekelyst!Møt våre veterinærer på mobilenÅ kjøpe valp kan være skummelt og det kan oppstå mange spørsmål. Nå er våre veterinærer også lett tilgjengelig via videokonsultasjon! Last ned appen og få hjelp og rådgivning når og hvor det passer for deg. Tjenesten koster kun kr 349,- pr konsultasjon. Hos oss får du alltid pengene tilbake dersom du må reise inn til klinikk.[btn text=»Les mer og kom i gang!» href=»https://evidensia.no/mindyrlege/» color=»purple» icon=»arrow»]

Dyrehelseguide

Kjemisk kastrering av hannhund

Kjemisk kastrering av hannhund innebærer at man ved hjelp av medisiner midlertidig reduserer testikkelfunksjonen. Dette kan gjøres av medisinske eller adferdsmessige grunner.Kjemisk kastrering av hund kan gjøres av medisinske eller atferdsmessige hensyn. Kjemisk kastrering er et midlertidig alternativ i motsetning til kirurgisk kastrering.Medisinske grunner for kjemisk kastreringMedisinske grunner til kjemisk kastrering vil oftest være sykdommer i prostata, vanligst er forstørret prostata (benign prostatahypertrofi). Behandlingen vil da ofte måtte gjentas med visse intervall resten av hundens liv for at problemet ikke skal komme tilbake. Et permanent alternativ til dette vil være kirurgisk kastrering.En annen «medisinsk» grunn (hvis man kan kalle det det), er at man ønsker er forbigående periode med infertilitet. Dersom dette gjøres på en hund som man vet skal brukes i avl igjen, skal man tenke seg godt om, da det er uforutsigbart når hanhunden blir fertil igjen.Atferdsmessige grunner for kjemisk kastreringAdferdsmessige grunner til kjemisk kastrering kan være mange. Generelt for alle, er at det ikke finnes noen garanti for at kjemisk kastrering hjelper. Samtidig vil nettopp dette være et argument for å ofte prøve kjemisk kastrering før man eventuelt velger kirurgi, slik at man ikke har foretatt et inngrep som kanskje ikke hjelper.Typiske adferdsmessige grunner der kastrering kan hjelpe, erHyperseksualitetRømmingUønsket urinmarkeringHannhundaggresjonFelles for disse adferdene, er at det sammensatte grunner til at de opptrer i en slik grad at vi mennesker syns det er som uønsket og problematisk. Dermed er det ikke slik at kjemisk kastrering er en «quick fix». Det vil gjerne være behov for å legge ned mye tid og innsats i atferdstrening i tillegg. Dersom man ikke er villig til det, vil man kunne bli svært skuffet over resultatet av kastreringen.Bivirkninger av kjemisk kastreringDersom man får god og ønsket effekt av kjemisk kastrering, vil man ofte få samme effekt av kirurgisk kastrering som selvsagt er en permanent løsning.I et mindretall av tilfellene kan hannhundens problematiske atferd bli verre etter en kjemisk kastrering. Det er i mange tilfeller forbigående, men hos andre varer det like lenge som effekten av medisinen. Dermed kan man i verste fall oppleve økt aggresjon og / eller aktivitet.Andre mulige bivirkninger av kjemisk kastrering erPelsforandringerUrininkontinensForbigående økt libidoRedusert aktivitetsnivåRisiko for vektøkningMange er redde for at hunden skal bli helt daff, og det er heldigvis sjeldent tilfelle. Til sammenligning er nesten alle konkurransehester av hankjønn kastrerte.LegemiddelI Norge er det per i dag (mai 2021) registrert ett legemiddel til kjemisk kastrering av hannhund; Suprelorin implantat®. Det gis som en depotinjeksjon under huden. Suprelorin hemmer testiklenes aktivitet, og effekten innsetter etter ca 6 uker. Indikasjonen for bruk er ønske om å oppnå midlertidig infertilitet.Dersom man skal bruke det til adferdsmodifikasjon, er det såkalt «off label». Det finnes to styrker, der den ene har full effekt hos de fleste hunder i ca 6 måneder og den andre i ca 12 måneder. Testiklene blir mindre mens man har effekt.Det er viktig å være klar over at Suprelorin regnes som doping, og en hund kan ikke delta på utstilling eller konkurranse før 6 måneder etter avsluttet behandling.Lurer du på mer?Om du lurer på om kjemisk kastrering er aktuelt for din hund, må det diskuteres med veterinær. Dermed kan alle hensyn og ulike forhold sees på individuelt og man kan komme med en anbefaling utfra det. Det viktigste å huske på, er at om det er uønsket adferd du vil komme til livs, så er ikke kjemisk kastrering noen «quick fix» med garanti. Ingen hunder er den andre lik, og dermed heller ikke alltid effekten av kjemisk kastrering.

Dyrehelseguide

Kennelhoste hos hund – symptomer, smitte og vaksine

Kennelhoste er en smittsom sykdom i de øvre luftveiene hos hund. Sykdommen er hyppigst forekommende på steder der flere fremmede hunder har kontakt med hverandre, derav kallenavnet kennelhoste.Kennelhoste omfatter et større sykdomskompleks som kan bestå av flere virus og bakterier.  Oftest er det canine parainfluenzavirus, canine adenovirus og bakterien Bordetella bronchiseptica som er involvert når hunder får kennelhoste.Kennelhoste smitter ved direkte nese-til-nese kontakt eller via små spyttdråper (aerosoler) fra hosting og nysing. Å dele vannskål kan også være en smittekilde.SymptomerIntense hosteanfall er det mest framtredende symptomet, og starter typisk 3-5 dager etter smitte. De første dagene kan hunden være litt påvirket og slapp, men ellers merker man ofte ikke noe på hundens humør og allmenntilstand. Som regel vil det være noe økt hostefrekvens på tur, spesielt hvis hunden luftes i halsbånd da det vil presse på luftrøret. Ettersom sykdommen kan skyldes forskjellige virus og bakterier, kan symptomene variere i alvorlighetsgrad. Det anbefales alltid å kontakte dyrlege, hvis hunden utvikler hoste.Hvordan lyder kennelhoste?Hosten er oftest tørr, og hunden kan høres ut som en sjøløve. Hosten kan føre til brekninger og oppkast, dog uten innhold i oppkastet.Smitte mellom hunderKennelhoste er meget smittsomt. Sykdommen smitter ved direkte nese-nese kontakt eller ved små spyttdråper (aerosoler) fra hosting og nysing. Å dele vannskål kan også være en smittekilde.Sykdommen ses typisk der hunder har vært samlet i større grupper, for eksempel hvis de har vært på kennel.Hvor lenge smitter kennelhoste?Avhengig av om symptomene skyldes virus eller bakterier, vil tiden hunden er smittsom variere. Generelt bør hunden isoleres fra andre hunder i 2 uker fra den dagen den begynner å hoste. Hvis sykdommen skyldes bakterien Bordetella Bronchiseptica bør hunden isoleres i lengre tid, da det kan smitte mye lengre. En grunnregel man bør følge er at hunden kan kun hilse på andre hunder 2 uker etter hosten startet dersom hunden er allment frisk, og hosten har avtatt.Selv om hunden har hatt kennelhoste før kan den få det igjen.Kan kennelhoste smitte til mennesker?Ja det kan det i ekstremt sjeldne tilfeller. Bakterien Bordetella Bronchiseptica er en zoonose, noe som betyr at det kan overføres til mennesker.Kennelhostens varighetSymptomene sees 3-5 dager etter hunden har blitt smittet, og kan ta flere uker før de er helt borte. Kennelhoste kan dermed vare i helt opp til 4 uker, og småhoste kan ses lengre enn det også.De fleste hunder er vaksinert mot kennelhoste, men det betyr ikke at de ikke kan få sykdommen. Dog vil symptomene oftest være mildere og sykdomsperioden kortere.Hvis bakterien Bordetella  Bronchiseptica er involvert kan det ta helt opp til 3 måneder før hunden her helt rask igjen.DiagnosenDiagnosen stilles oftest kun ut fra en mistanke og utelukkelse av andre lidelser. Dyrlegen utfører en klinisk undersøkelse for å sikre at hosten ikke skyldes lungebetennelse eller annen sykdom.Man kan teste for virus og bakterier ved å ta ut materiale på en vattpinne, men dette gjøres primært i tilfellene der det sykdomsforløpet har vært langvarig eller mer komplisert.Behandling av kennelhoste hos hundSymptomer på kennelhoste er oftest milde og selvbegrensende, og derfor er det også sjeldent behov for medisinsk behandling. Irritasjon i svelget kan dog forverre tilstanden, og derfor gies det eventuelt antiinflammatorisk medisin.Det er kun aktuelt med antibiotika der kennelhosten har utviklet seg til lungebetennelse eller systemisk sykdom. Hunden bør holdes i ro og bør ikke trenes mens den er syk da det forverrer hosten. I tillegg bør man bruke sele i stedet for halsbånd når hunden luftes for å unngå press på luftrøret. Det anbefales også å bløte opp fôret så lenge hunden har kraftig hoste.Hunder som er mer utsatte ifht. komplikasjonerBrachycephale hunder (kortsnutede racer, for eksempel bulldog) er disponerte for at få mer alvorlige komplikasjoner til kennelhoste da de i utgangspunktet  kan ha pustevansker. Hvis nese og luftrør tilstoppes ytterligere av slim kan det oppstå en livstruende tilstand hos disse rasene.Gode råd til forebyggelse av kennelhoste hos hundMan kan vaksinere mot kennelhoste, men det er ikke en garanti for at hunden ikke får sykdommen. Vaksinasjon vil gjøre sykdomsperioden kortere, og symptomene vil som regel være mildere. I tillegg bør man holde sin hund vekk fra treningsplasser og hundeparker og lignende hvis den har kennelhoste. Dermed minskes smittepresset til andre hunder.Hvor ofte bør man vaksinere?Vaksinen beskytter i et år av gangen. Hunden kan vaksineres for kennelhoste med en vaksine med eller uten Bordetella bronchiseptica. Man bør ikke vaksinere hunden med vaksinen som inneholder Bordetella bronchiseptica hvis hunden bor sammen med mennesker som har svekket immunforsvar. Snakk med veterinæren om vaksinebehovet hos din hund.Hva er bivirkningene ved å vaksinere mod kennelhoste?Hunden kan få milde symptomer på kennelhoste av vaksinen. I slike tilfeller ser man en mild tåreflod fra øyne eller nese, og hunden kan eventuelt hoste lett i et par dager.

Dyrehelseguide

Våteksem (hotspot)

Våteksem eller hotspot er et fuktig eksem med sekret som forårsaker en overfladisk hudinfeksjon. Et hotspot kan forveksles med et sår, siden det dannes en skorpe av opptørket og klissete sekret. Denne typen fuktig eksem kan spre seg eksplosivt. Fra en størrelse som en enkroning til fem–seks centimeter på en dag. Her kan du lese mer om årsaker, symptomer og hvordan behandlingen foregår.Våteksem (hotspot) er mer vanlig på sommerhalvåretHva er våteksemVåteksem har ikke noe underliggende sår, men er heller en overfladisk infeksjon på huden. Våteksem begynner med at hunden klør, huden begynner å væske, væsken irriterer huden rundt, det klør mer og eksemet sprer seg. Våteksem er mest vanlig på sommerhalvåret når det er varmt og bakterier har lettere for å vokse. Særlig i varm, tett pels. Badevann, men også pollen, kan irritere sensitiv hud. Pelstype spiller en rolle dersom man har en hund som ofte rammes av våteksem, men det kan også være en underliggende allergi. Hunden har da dårligere motstandsdyktighet. Allergi kan forårsake kløe, og når hunden klør seg, kan huden bli skadet, og fuktig eksem dannes. ForebyggingVask hundens pels regelmessig med antibakteriell sjampo. Noen hunder får fukteksem når de bader. En måte å forebygge dette på er å skylle med ferskvann etter badet. Følg også med på hudlaget under pelsen regelmessig, spesielt i sommerhalvåret og om du har en hund som bader mye i sjøen.BehandlingSiden det kan gå fort, er det lurt å begynne å behandle våteksem så fort som mulig. Barber pelsen og vask med klorheksidinløsning eller -sjampo. Man kan også smøre på noe kløedempende, for eksempel en kløelindrende gel. Vask og hold rent for sekret. Som oftest er dette nok. Når søker jeg hjelp?Dersom fukteksemet er svært vondt og er vanskelig å behandle hjemmeDersom fukteksemet er svært stortHva gjør veterinæren?Veterinæren kan gi smertestillende og eventuelt bedøvelse for å kunne gjennomføre behandling uten unødvendige lidelser hos hunden. Dersom hunden har tilbakevendende hudinfeksjoner, kan det være en allergisk årsak som i så fall er nødt til å utredes.

Dyrehelseguide

Kastrering av hund

Hvorfor kastrere?Lov om dyrevelferd slår fast at det ikke er lov til å kastrere hunder i Norge så lenge det ikke er medisinske eller bruksmessige årsaker til at det er nødvendig. Blindehunder kastreres f.eks av bruksmessige årsaker. Medisinske årsaker kan være:Kreft i testikleneProstataproblemerHyperseksuell atferdFordeler og ulemperBortsett fra det åpenbare, at en hund ikke kan produsere valper, kan kastrering også ha andre effekter. Noen ganger fører det til endringer i adferd, men det er ikke noen snarvei til en mildere hund. Endringer i adferdHos hannhunder kan kastrering påvirke adferd som er hormonelt styrt. For eksempel kan aggressivitet mot andre hannhunder reduseres, så vel som stress ved kontakt med tisper med løpetid. Urinmarkering pleier å avta. Man skal likevel ikke se på kastrering som en enklere måte å få en roligere hund på. Det er bedre å trene hunden sin eller å velge en annen rase. Men det hender at hundeeiere spør veterinæren sin om kastrering dersom de har store problemer med hundens adferd og føler at de har prøvd alt annet. Da kan kastrering komme fram i diskusjonen. Mindre risiko for prostataproblemerHos aldrende hunder er kastrerte hundre mindre utsatte for prostataproblemer, som er vanlige hos ikke-kastrerte hunder. I Norge kan man ikke kastrere hunden sin for å forebygge slike problemer, men det kan være en del av behandlingen dersom problemene har oppstått.Risiko for overvektEn ulempe ved å kastrere hannhunden sin er risikoen for at den skal bli overvektig. Hormonforandringene etter kastreringen gjør at hundens metabolisme synker, og at hundens appetitt øker. Det er lurt å trappe ned på fôret etter kastreringen og naturligvis øke mosjonen. Ekstra kilo og høyt kolesterol kan føre til livsstilssykdommer, som hjerte- og karproblemer. Det vanligste problemet er likevel at en overvektig hund kan få diabetes og leddsykdommer i for eksempel kne- og hofteledd. Risiko for inkontinensKastrering kan gi urininkontinens, men det er ikke så vanlig.Kastrering ved sykdomVed noen sykdommer er kastrering inkludert som behandling. For eksempel ved visse krefttyper, problemer med prostata og brokk, og sykdommer som oppstår av kjønnshormonet testosteron.OperasjonsprosedyreKastrering er et relativt enkelt inngrep. Hunden skal fastes i ca 12 timer før operasjonen, men skal ha tilgang til vann. Hunden bedøves for så å intuberes og legges i gassanestesi. Den får smertestillende lokalt i testiklene. I tillegg får den en sprøyte med smertestillende. Du vil få med deg smertestillende hjem som du skal gi den i en uke etter operasjonen.Veterinæren legger et enkelt snitt i huden rett foran pungen og fjerner begge testiklene gjennom samme snitt. Såret sys igjen i tre lag med en sutur som oppløses i kroppen etter noen uker. Det kan hende du ser litt av suturen der knuten er satt. I tillegg vil det kunne være ujevnheter i huden, men de vil forsvinne etterhvert som suturen går i oppløsning.Når hunden er ferdig operert vil den legges i et bur i et lunt og stille rom. Her overvåkes hunden til den er helt våken. Vi anbefaler at den blir ved dyreklinikken i 3-4 timer etter operasjonen før den sendes hjem.Når hunden kommer hjem etter kastreringDet er svært sjelden komplikasjoner i forbindelse med kastrering, men du som eier må være oppmerksom på følgende:Selv om hunden er våken når du får den med hjem, er den fortsatt påvirket av bedøvelsen. Dette betyr at den har vanskelig for å regulere kroppstemperaturen selv. Den bør ligge på et lunt sted der den kan flytte seg bort fra varmekilden. Dyret kan ha vanskelig for å holde igjen urin og avføring. Du kan tilby den et lite måltid, men vær oppmerksom på at den kan være kvalm og da kaste opp maten den nettopp har spist. Fordel fôret på 3-4 måltider dagen etter operasjonen.Det kan blø litt fra såret den første dagen etter operasjonen. Om dette vedvarer må du ta kontakt. Dersom hunden har plaster, bør det fjernes 1-2 dager etter operasjonen når såret er tørt. Det er normalt at huden er litt rød og hoven. Smør gjerne med litt sinksalve rundt såret når plasteret er fjernet for å lindre kløe. Det er viktig at hunden bruker skjerm eller body når den er alene til såret er grodd. Slikking vil forsinke sårhelingen og kan i verste fall gi betennelse. Hunden skal holdes i bånd i to uker etter operasjonen. Kontroll, evt fjerne sting etter 10 dager.Livet som kastrert hundKastrering har sjelden noen negativ effekt på hunden senere i livet. Det er likevel noen forhold som endrer seg når hunden er kastrert; Energibehovet går ned på grunn av lavere aktivitetsnivå og mindre stress i forbindelse med løpetid. Enkelte erfarer også at brukshunder som trekk- og jakthunder kan miste ”det lille ekstra” i forhold til arbeidsvilje og utholdenhet.Lavere forbrenning betyr at hunden lettere vil legge på seg. Enten kan du redusere fôringsmengden, eller så kan du kjøpe et fôr med mindre energi. Det er viktig at hunden holdes i god fysisk form slik at overvekt unngås.

Dyrehelseguide

Varm asfalt

Varm asfalt kan skade potene, særlig om hunden løper mye. Hunden mister en del av den tykke huden under potene, det blir en slags blanding av vannblemme og brannskade. Denne typen skader behandles med smertestillende og eventuelt bandasje.Her er Frøya. Hun er glad i å være med sin eier på sykkelturer, men fikk en dårlig erfaring med brannsår under potene etter sykkeltur på varm asfaltSykkeltur på varm asfaltTemperaturen ute stiger og sola skinner. Mange tenker kanskje ikke på at når sola steiker og temperaturen ute øker, så må man være OBS på at asfalt og annet underlag blir mye varmere enn tidligere, slik at man kan unngå uheldige skader. Kanskje tenker man ikke på dette når man skal ut og mosjonere hunden eller slipper katten ut for sin daglige luftetur.Møt Frøya, en glad og søt Golden Retriever dame på 2 år som i en langhelg hadde vært på sykkeltur. Normalt er ikke dette noen utfordring for Frøya, men i akkurat denne helgen i mai var det veldig varmt og sykkelturen hadde foregått på asfalt. I tillegg hadde Frøya vært på stranda og gått tur langs vannet, og mulig kommet nær noen skjær eller skjell der som kan ha forverret sårene.Da de kom hjem, merket eier at Frøya virket til å ha vondt i labbene sine. Etter en liten titt på labbene ser eier at Frøya har masse sår på potene, virker sår og øm og haltet litt på det ene beinet.Til veterinærenUnder besøket hos oss ble det konstatert at Frøya har vært uheldig og få brannskader på alle potene, som antagelig har vært forårsaket av sykkelturen på varm asfalt og turen på stranda.I dagene etter veterinærbesøket må Frøya gå med potesokker og smøres flere ganger daglig med potesalve som inneholder medisinsk honning, samt at hun får smertestillende. Frøya kommer til å bli helt frisk, men eier kommer fremover til å legge sykkelturen til tidlig morgen eller sein kveld på de varme dagene. Vi anbefaler ikke å bruke potesokker på hundene for å unngå problemet.Brannsår på potene behandles med potesalve og smertestillende. Potene kommer til å bli helt bra igjen, men det er selvfølgelig smertefullt for hunden. Tilpass derfor aktiviteten til å unngå den verste varmen og utfør løpeturen helst på et annet underlag.Tilpass aktivitetenBrannskader og slitasjeskader i forbindelse med høy aktivitet på varmt underlag er noe vi ser en del av i sommerhalvåret. Vi anbefaler ingen å mosjonere hundene sine hardt når temperaturen er over 20 grader og sol.5-sekunders regelen er fin for å avgjøre om underlaget er for varmt for hunden. Du kan avgjøre om det er for varm asfalt ved å holde baksiden av hånda mot bakken og telle til fem. Hvis du brenner deg og ikke klarer å holde hånden der i 5 sekunder, er det også for varmt for hunden til å gå på på underlaget.Ny, mørk asfalt gir som regel flere skader enn grå, gammel asfalt. Hunder som er mindre vant til å løpe får oftere større poteskader enn hunder med «mer herdede poter». Vi anbefaler generelt å unngå asfalt når du skal på sykkeltur eller løpetur med hunden.Ønsker du flere tips?Har du spørsmål om hvordan du best skal beskytte hunden din i sommerhalvåret, kan du alltid kontakte en av våre dyreklinikker for en hyggelig prat.Husk også at du ikke må forlate hund i varm bil.Nå kan du også nå oss via videosamtale på mobilen. Last ned vår app og kom i gang! Det koster kun kr 349,- pr konsultasjon. Og du får alltid pengene tilbake om du må reise inn til en av våre klinikker!God bedring til Frøya. Vi håper denne historien vil spre budskapet om hva sommervarmen kan gjøre for våre firbente familiemedlemmer. Vi har ingen å miste!

Dyrehelseguide

Valp – et nytt familiemedlem

Vaksinering av valpValpen kommer til deg fra oppdretter ved 8 ukers alder.  Mange har fått sin første vaksine allerede da.  Neste, og kanskje første, vaksine er ved 12 ukers alder, som gjentas ved 16 ukers alder.  Vaksinen beskytter valpen mot de viktigste hundesykdommene de kan utsettes for, som kennelhoste, parvovirus og valpesyke.  Når hunden har blitt ett år skal den igjen vaksineres og dette repeteres da hvert år gjennom hele hundens liv.  En viktig del av vaksineringen hos veterinæren er helseundersøkelsen.  Veterinæren gjør en undersøkelse fra snute til haletipp for å se at alt er bra.OrmekurI løpet av valpens første leveuker skal den allerede ha fått flere ormekurer. Hør med din oppdretter hva valpen har fått av ormekurer. Anbefaling er ved 2,4 og 6 ukers alder. Valpen trenger ytterligere ormebehandling ved 16 ukers alder. Veterinæren din hjelper deg med riktig middel og dosering. Det er viktig å vite hvor mye valpen veier for å gi riktig dose. Utover dette gis ormekur kun ved behov.Skjemaet viser intervaller for vaksiner og ormekurer for din valp. Dette er kun en veiledning – spør din veterinær om hvilke vaksiner din valp bør få.En frisk valp har:klare, skinnende øyne uten sekretfuktig og kjølig nese, uten sekretikke dårlig ånderosa tannkjøtt og hvite, rene tennerrene og luktfrie ørerskinnende pelsog masse lekelyst!Id-merkingID-merking knytter valpen til deg som eier. Om valpen skulle komme på avveie, kan det unike nummeret i id-chippen leses av hos blant annet veterinær. Nummeret lagres lokalt hos dyreklinikken og i et eksternt lager hos DyreID. Da er det enklere å gjenforene valpen med sin eier. Vi anbefaler at valpen blir merket med id-chip som legges under huden.  Ofte gjør gjerne oppdretter dette i forbindelse med valpevaksinen. Denne id-chippen er også en id for hunden når den skal ut og reise.Vi anbefaler at valpen blir merket med id-chip som legges under huden og som kan leses av med en scanner. På den måten er valpen tilknyttet deg om den skulle komme på avveieReise med valpen til utlandetEr destinasjonen Sverige, må den firbente være id-merket med id-chip og ha gyldig pass. Før du returnerer til Norge, må den også behandles mot parasitten revens dvergbendelorm. Her kan det være lurt å sjekke Mattilsynet sine sider for ytterligere veiledning.Dersom du planlegger å ha med hunden til utlandet, utover Sverige, må den også ha gyldig rabiesvaksine, og dette må være dokumentert i gyldig pass.  Alt dette kan din lokale dyreklinikk hjelpe deg med. For innførselsregler som gjelder i det landet dere skal reise til, er det lurt å ta kontakt med de respektive lands ambassader. Vær ute i god tid, da noen vaksiner har karenstid før hunden har lov å reise utenlands.TennerValpen har melketenner frem til de når 4-6 måneders alder.  Ved 6 måneder skal alle melketenner har falt ut og blitt erstattet av permanente tenner. Dersom de ikke har falt ut kan det ha betydning for hvordan bittet utvikler seg hos valpen din.  Dersom du er i tvil om alle melketenner har falt ut, anbefaler vi at du tar en kontroll hos din veterinær ved 6 måneders alder.Det er veldig lurt å venne valpen til å pusse tenner i tidlig alder. Visste du at hele 4 av 5 hunder får tannproblemer i løpet av livet?  Daglig pussing av tenner forhindrer plakk og tannstein og er derfor en god investering for fremtiden. Bruk en myk tannbørste eller mikrofiberklut som kan settes på fingeren og hundetannkrem.Les vår veiledning til pussing av hundens tennerHundens utviklingHunder blir generelt regnet som voksne i 2-års alder. Små raser blir raskere voksne enn større raser, og gigantraser kan bruke enda lenger tid. Det er ikke bare at hunden skal nå sin voksne størrelse fysisk, men også hjernen skal utvikle seg i denne perioden.Mange hundeeiere kan oppleve dette som frustrerende da det i perioder virker som valpen ikke har lært noen ting. Den fysiske kjønnsmodningen skjer gjerne ved 7-9 måneders alder. Tipsene får da sin første løpetid og hannhundene kan begynne å løfte beinet og markere. Det er vanlig å ha løpetid 2 ganger i året, mens med hannhunder sier vi ofte at de har løpetid hele året. Visste du at hannhunder ikke har testikler i pungen når de er unge? Dette skal ha normalisert seg ved 6 måneders alder.Den psykiske kjønnsmodningen inntreffer som regel i 17 til 22 måneders alder. Har man vært flink med trening av hunden og vært konsekvent fram til den tiden, vil man som regel ikke få store utfordringen i denne perioden.SosialiseringValpen skal danne sin nye flokk når den kommer til deg.  Det er mye nytt og det er viktig at ting blir introdusert i rolige omgivelser.  En valp sover mye – ca 16 timer per dag – og trenger å få tid til å hvile og slappe av.De første dagene trenger den nærhet og trygghet i sin nye familie, men ikke vent for lenge med å ta valpen med deg ut på eventyr. Valpen må få bli introdusert til mest mulig frem til den er 16 uker.  Dette er perioden i valpens utvikling som er viktigst for å få en trygg hund i fremtiden.En valp har i hundeverden «valpelisens», som betyr at de kan tillate seg mye uten å få kjeft av den andre hunden.  Men pass på at du bare lar den få hilse på trygge, voksne hunder. Det er viktig at valpen bare får positive opplevelser i denne perioden.Det første året trenger valpen blant annet en del utstyr, spesialtilpasset mat, vaksiner, tannsjekk og ormekurer for å vokse opp til å bli en sunn og frisk hund.Last ned PDF: Valpens første leveår – en veiledning til hva du bør huske påMosjon av valpTurer i den første tiden bør være korte og etter valpens ønske.  Det er bedre å gå flere små turer enn en lengre.  Valpen må også trenes til å gjøre fra seg ute, og på den måten kommer den seg ut flere ganger om dagen.Valpens skjelett er i dets første leveår mykt og mer utsatt for langsiktige skader. Valper som er under 1 år gamle bør derfor ikke gå overdrevent mye i trapper, hoppe mye/høye hinder, løpe/sykle lange turer eller trekke på f.eks. ski. Men de har allikevel godt av å bruke kroppen sin på sine egne premisser. Gå derfor turer på ulikt underlagt og i variert terreng. På den måten vil valpen bygge opp naturlige muskler og samtidig føle mestring når den løser problemer med å komme seg rundt i verden på egne bein.Stell Dersom du har fått en rase som trenger en del stell av pelsen, er det lurt å bruke valpetiden på tilvenning til for eksempel stell av poter og ører.  Lær valpen din å få klippet klør tidlig. Ta litt om gangen.Du bør også lære deg hvordan valpen din kjennes ut. Ta på den og lukt gjerne i ører og titt i munnen.  Da ser du hva som er normalt, samtidig som du lærer valpen din å bli håndtert. I alt stell og håndtering er det viktig at du tar deg god tid og roser valpen din.  Bruk godbiter, det er en god belønning.Ta gjerne turen innom din nærmeste dyreklinikk uten at du har avtalt besøk hos veterinæren. De fleste dyreklinikker er positive til at valpeeiere kommer innom for å veie valpen og venne den til å være på klinikken. Da får du en trygg valp som gleder seg til neste veterinærbesøk.Det er fint å veie valpen regelmessig for å følge utviklingen og gi riktig dose av f.eks. ormekurForsikring av valpForsikring er veldig lurt å ha. I Norge er det ca 40% av alle hunder som er forsikret. Forsikring gir økonomisk trygghet som igjen kan gi rask behandling i tilfelle sykdom eller ulykke. Det finnes mange ulike forsikringsselskap som tilbyr en rekke ulike forsikringer. Tenk derfor gjennom hva som er viktigst og undersøk hvilket selskap som passer deg og din hund best.Les mer om forsikring til hundValpefôrValpen skal ha spesialtilpasset fôr (valpefôr) frem til den er ca. 1 år gammel.  Det finnes mange merker og sammensetninger på markedet.  Velg det som passer deg og din valp best. Veterinæren kan gi deg veiledning. Valpen bør ha 3-4 måltider hver dag de første ukene.  Deretter kan man gradvis gå over til 3 måltider.  Ofte ser man hvilket måltid valpen ikke spiser opp.  Å gå ned til 2 måltider kan man gjøre når valpen er moden for det. Så fortsetter man å gi mat to ganger om dagen hele hundens liv. Tilgang til friskt vann skal den selvfølgelig alltid ha.ValpekursÅ gå på valpekurs er litt som å gå i barnehage.  Valpene har godt av å være sammen med andre valper som snakker samme språk som dem.  Kursene er ofte svært nyttige både for valpen og eier. Så selv om man har hatt flere hunder før, er denne valpen unik og trenger å få sin egen livserfaring i trygge omgivelser med likesinnede.Lykke til med ny valp!Valpens apotekKlosaksFlåttpinsettFørstehjelpskrinBomull, fysiologisk saltvannFebertermometerSelvklebende, elastisk bandasjeKompresserBandasjeteipSaks

Dyrehelseguide

Vannterapi (hydroterapi) for hund

Ved vannterapi, også kalt hydroterapi, bruker man vann til å behandle eller lindre sykdom eller skade. For oss mennesker er hydroterapi veldig effektivt, det kan det være for din hund også. I trygge og rolige omgivelser kan vannterapi føre til at hunden din kan gjøre svømmeøvelser som kan lindre smerte og stivhet, samt hjelpe kroppen å komme seg etter en skade.Vanntredemølle er en form for vannterapi (hydroterapi) som gir en skånsom opptrening etter skade eller for å lindre sykdom.Hvordan virker vannterapi (hydroterapi)?Vannterapi kan foregå i et svømmebasseng eller i en vanntredemølle. I et svømmebasseng kan hunden svømme, slik vi vil svømme i et basseng. I en vanntredemølle derimot, kan hunden gå på tredemølla mens den får støtte eller motstand fra vannet, avhengig av hva slags type trening den trenger basert på hundens behandlingsprotokoll. Når en rehabiliteringsterapeut har tatt mål av hunden din, samt diskutert hundens sykehistorie med deg, vil hunden din få en kort økt med hydroterapi. Påfølgende treningsøkter kan vare lengre etter hvert som hunden din blir vandt til treningen.Trening i vann kan støtte din hunds bein, ledd og muskler på en måte som den vanlige mosjoneringen ikke kan. Dette fordi vannet gjør at hunden din kan bli vektløs, og denne kontrollerte treningen kan stimulere og mosjonere hundens ledd og muskler med mindre stress og smerte, som de kan oppleve ved vanlig mosjonering.Hydroterapi kan lindre smerter og stivhet, og hjelper kroppen med å hele seg etter skadeKan hydroterapi hjelpe min hund?Hydroterapi har bevist effekt hos hunder med følgende lidelser:Hunder med nerve- eller muskelskadeOvervektige hunderHunder med artrose eller dysplasiHunder som har vært igjennom kirurgi, spesielt i ledd eller ryggradenEldre hunder som synes vanlig mosjonering er for tungt eller slitsomtHunder som har/har hatt neurologiske skaderHunder som trenger mer trening, økt belastning og økt muskeltonusÅ velge en behandlerDet finnes flere utdannelser innenfor rehabilitering- og fysioterapi for dyr, noen av de med sertifiseringsordning. Det er lurt å undersøke litt før du velger en behandler til din hund. Spør venner og kollegaer – og selvfølgelig også veterinæren din om hun/han kan anbefale deg en rehabiliteringsterapeut før du bestiller time.Når du sitter igjen med ett eller to valg, kan det være lurt å besøke klinikken. Se på fasilitetene, se på hvilke kvalifikasjoner behandleren har, og hva de kan tilby din hund.Råd for vannterapi for hundTrenger du ekspertråd om hydroterapi for hund, spør din lokale veterinær om han/hun kan anbefale en rehabiliteringsterapeut i ditt område.Les også om dyrekiropraktikk for hund

Dyrehelseguide

Kalkulator for beregning av sjokoladeforgiftning hos hund

Hvor mye sjokolade kan min hund spise?Sjokolade kan føre til forgiftning hos hund, da kakao inneholder et stoff som kalles teobromin, som er giftig for hunder. Det er individuelt hvor mye kakao en hund tåler, men vi regner ofte med at kliniske tegn på forgiftning forekommer ved inntak mer enn 20 mg pr kg kroppsvekt. Det er viktig å tenke på at symptomer oftest oppstår mellom 4 og 24 timer etter at hunden har spist sjokolade. Men behandling kan være nødvendig allerede før hunden utvikler disse symptomene. For mer informasjon les mer om sjokoladeforgiftning hos hund. Prøv vår kalkulator for beregning av sjokoladeforgiftning hos hund her!

Dyrehelseguide

Vaksinering av hund

Uavhengig av vaksine, anbefaler vi at alle hunder får en årlig helseundersøkelse. En undersøkelse hos veterinær øker sannsynligheten for å fange opp symptomer på et tidlig tidspunkt. Samtidig med undersøkelsen bør man sette den årlige vaksinen som hunden trenger.Vi anbefaler at alle hunder vaksineres årlig i forbindelse med helseundersøkelseHvorfor bør hunden min vaksineres?Hunder som lever et sosialt liv i byer og tettsteder eller på annet vis er utsatt for stort smittepress, bør vaksineres. Slik dannes det antistoffer, som beskytter hunden mot noen svært smittsomme sykdommer og forhindrer at andre hunder smittes.Hva bør den vaksineres mot?I Norge er det vanlig å vaksinere hunder mot valpesyke, parvovirus, smittsom leverbetennelse og kennelhoste. Skal hunden til utlandet og tilbake, må den vaksineres mot rabies, og den bør vaksineres mot leptospirose.Når bør hunden vaksineres?Valpen bør vaksineres når den er 8 uker gammel og revaksineres ved 12 og 16 ukers alder. Da er den det vi kaller for grunnimmunisert. For å opprettholde virkningen av vaksinen, bør hunden revaksineres årlig. Skjemaet viser intervaller for vaksiner og ormekurer for din valp. Dette er kun en veiledning – spør din veterinær om hvilke vaksiner din valp bør få.Last ned: Veiledning for vaksiner og ormekurer for hundEr det noen risiko forbundet med vaksinering?Vanligvis er det ikke det, men noen hunder er litt trette og slappe en dag eller to. Alvorlige reaksjoner på vaksinen er svært sjeldne, men kommer evt. noen minutter etter vaksineringen, mens hunden fortsatt befinner seg på klinikken og kan tas hånd om.Ny valpeeier? Her er alt du trenger å vite!

Dyrehelseguide

Julens farer for hund og katt

Jul og nyttår er høytider der mange av våre firbente familiemedlemmer risikerer å bli alvorlig syke. Hvert år kommer hunder og katter inn for pleie etter at de har fått i seg julemat, juleblomster eller julepynt. I verste fall kan de få livstruende skader.Deig til julebakst kan være farlig for dyr da deigen fortsetter å gjære i magen og produserer da etanol. Dette kan føre til alvorlig alkoholforgiftning hos dyrene.Det kan selvfølgelig være fristende å pynte til jul og la dyrene smake på godbitene som vi selv stapper i oss. Både julemat, juleblomster og julepynt kan imidlertid være livsfarlige, så det er viktig å være forsiktig.Utover de forebyggende tiltakene, oppfordrer vi alle dyreeiere til å være ekstra oppmerksomme på dyrenes almenntilstand i advent- og juletider ettersom det hender at de får tak i mat og julepynt selv når du som dyreeier ikke ser det. Nedenfor har vi samlet de viktigste tingene du bør holde dyrene borte fra i løpet av julen.Les mer om forgiftning hos hundLes mer om forgiftning hos kattHer er listen over julens farerFet og salt julematFett og salt i små mengder er ingen fare, men ofte blir det litt mye av det gode. Ribben og pinnekjøttet er fristende og godt, men små beinrester kan lett sette seg fast i mage-tarmkanalen, og føre til smertefull forstoppelse. I verste fall kan forstoppelsen bli så kraftig at det kreves en åpning av buken. Beinfragmenter kan også sette seg fast i spiserøret på vei ned, og gi alvorlige skader. For mye fett fra julematen kan fremkalle en overreaksjon i bukspyttkjertelen og pankreatitt. Pankreatitt gir magesmerter, oppkast og diaré og kan i enkelte tilfeller vare livstruende. For mye salt , som f eks i kraften til juleskinken kan også fremkalle oppkast og diare. Når det gjelder salt, behøves ingen store mengder julemat for at man skal komme opp i en skadelig dose i forhold til hundens vekt. Saltforgiftning kan i verste fall gi kramper, oppkast og bevisstløshet.Deig fra julebakstGjærende deig er farlig ettersom den fortsetter å gjære i en varm dyremage, og stadig produserer etanol. Etanol absorberes raskt i blodet, og dyret kan da bli sterkt alkoholforgiftet. I tillegg til symptomer på beruselse, så synker blodsukker og blodtrykk, hvilket i sin tur kan lede til sjokk, kramper og død. Ferdigbakte boller er dog ikke farlige, men husk på at safran i store mengder kan være det. Det samme gjelder rosiner. Se lenger ned i artikkelen.LøkJulens oppskrift på Janssons fristelse, kjøttboller og andre ting inneholder ofte mye løk. All løk er giftig for dyrene, og kan forårsake anemi, i verste fall så alvorlig at dyret trenger en blodoverføring. Symptomene kan omfatte bleke slimhinner, oppkast, matvegring og kramper.NøtterEn nøtt kan sette seg fast både i halsen og i tarmen, og gi en livstruende tilstand. Hvis dyret har satt noe i halsen, får man selvfølgelig hastverk, og selv førstehjelpen som gjøres i hjemmet kan gjøre stor forskjell og redde liv. Se avsnittet om dette nedenfor. Hvis hunden din begynner å kaste opp, føler seg dårlig eller ikke vil spise, kan dette tyde på at noe har satt seg fast i tarmen, for eksempel en nøtt. Da stopper tarmbevegelsene opp, og dyrets almenntilstand blir påvirket. I disse tilfellene haster det med å komme seg til veterinæren for undersøkelse, diagnose og nødvendig handling.Macadamianøtten er ikke bare farlig fordi den kan sette seg fast, den er også giftig akkurat som den er. Unngå derfor helst å ha disse hjemme. Hvis hunden får tak i dem, kan de gi problemer med muskler og nervesystemer samt bivirkninger som oppkast, apati, svakhet, økt kroppstemperatur og skjelving.BittermandelVær ekstra forsiktig med denne. Hvis bittermandelen tygges i stykker, er det fare for forgiftning ettersom hydrogencyanid dannes i magen når den brytes ned. I alvorlige tilfeller kan det lede til lammelse i luftveiene med dødelig utfall.SjokoladeDet er hovedsakelig stoffet teobromin i kakao som er farlig for hunder og katter. Jo høyere kakaoinnholdet er, desto farligere. Dyrene våre er mye mer følsomme for teobromin enn vi mennesker er, og derfor kan til og med en lys sjokoladekake være farlig. Vi anbefaler derfor å unngå all type sjokolade til hunder og katter. Hvis dyret ditt likevel har fått i seg sjokolade, så kontakt veterinæren umiddelbart og anslå hvor mye, hvilket kakaoinnhold og hvilken type det handler om. Vanlige symptomer på sjokoladeforgiftning er oppkast, diaré, hjertebank og kramper. Det trengs ikke mye sjokolade før det blir farlig. Så lite som 30g mørk sjokolade kan inneholde en dødelig dose for en 5-kilos hund.Prøv vår sjokoladeforgiftningskalkulatorRosinDet er egentlig ikke rosinene i seg selv som er farlige, men mugg som kan vokse på druene. Derfor er det umulig å vite om hunden kommer til å bli forgiftet eller ikke. Eventuell mugg er ikke synlig for deg som dyreeier, så farlige rosiner kan ikke sorteres vekk. Ved forgiftning skades nyrene såpass alvorlig at det kan lede til nyresvikt. Vanlige symptomer på forgiftning er oppkast, diaré, svimmelhet og magesmerter.Glitter og gavebånd kan føre til blokkeringer og alvorlige skader i hals, mage og tarmerGlitter og gavebåndDisse er ikke giftige i seg selv, men de er morsomme å leke med og å tygge på. Spesielt for valper og kattunger som liker å tygge på nye, spennende ting. Hvis dyret får i seg glitter eller gavebånd, så kan det forårsake blokkeringer og alvorlige skader i hals, mage og tarmer. Derfor er det veldig viktig å holde denne typen materiale borte fra dyrene.Elektriske kabler og julelysSelv disse er selvfølgelig også attraktive for dyrene å leke med og tygge på. Ingen av disse fører til forgiftning, men de kan likevel være nokså alvorlige og livsfarlige hvis de gir dyrene elektrisk strøm.JuleplanterAlle liljeplanter er farlige, og katter er ekstra følsomme. Hvis de spiser av plantene, kan det føre til akutte nyreskader. Juleroser er til og med såpass farlige at dyret kan dø. Julestjerner og julekaktuser kan forårsake oppkast og irritere luftveiene, mens amaryllis er mindre giftig. Ikke glem hyasinten, selv den er farlig for dyrene. Blomsterløkene er ekstra farlige, så hold plantene i en høyde som dyrene ikke når opp til.TalgbollerDisse bollene med fuglemat inneholder mye fett, og er farlige å spise i så konsentrert form og mengde. For mye fett kan, som nevnt ovenfor, lede til betennelse i bukspyttkjertelen. Sørg derfor for at disse henger utilgjengelig og høyt opp. Selv nettet rundt talgbollene kan sette seg fast i tarmene og forårsake ubehag.Levende lysHusk at nysgjerrige hunder og katter som vil undersøke levende lys kan velte dem med halen, eller til og med sette fyr på pelsen. Unngå derfor å ha tente lys innenfor dyrenes rekkevidde.Kontakt dyreklinikk ved behovOm du er usikker på om katten eller hunden din har fått i seg noe som er giftig, er det bedre å kontakte veterinær en gang for mye enn en gang for lite. Her finner du oversikt over alle våre dyreklinikker.Finn din nærmeste dyreklinikk for å ringeOpplever du at uhellet er ute på kveld, i helger eller under helligdagene, finner du oversikt over våre veterinærvakter herFinn nærmeste veterinærvakt for akutt hjelpLes også slik unngår du forgiftning hos hund og katt

Dyrehelseguide

Valpesyke

Valpesyke er også en av sykdommene vi vaksinerer valpene våre mot. Valpesykeviruset er beslektet med menneskets meslingevirus, og er skyld i mange hundedødsfall hvert år i andre land. Viruset er ganske stort, og smitter lett ved dråpesmitte enten ved direkte kontakt med en smittet hund, eller indirekte fra miljøet (klær, gjenstander, hender). I tillegg til hund kan andre dyr som for eksempel rev, ulv, panda, løve og ilder også få valpesyke. Mennesker kan ikke få valpesyke.Valpesyke er heldigvis en sykdom som er enkel å forebygge med vaksine. Vi anbefaler alle valper å følge det anbefalte vaksinasjonsprogrammet.Symptomer på valpesykeHøy feberKraftig påkjent almenntilstandØyebetennelseTungpustethet, snørring, hosteOppkast og diaréKramper og rykningerEvt dødValpesyke sees oftest hos hunder som er under 1 år, derav navnet. 1 – 2 uker etter at hunden er smittet blir den slapp, får redusert appetitt og høy feber. Noen hunder blir friske av seg selv, og blir immune. Hos andre angriper infeksjonen immunsystemet, og de får diverse tilleggsinfeksjoner. Hundene kan få øyebetennelse, hoste, puss fra nesen, pusteproblemer, diaré eller 0ppkastI alvorlige tilfeller går viruset til hjernen, og det kan føre til tiks, krampeanfall, blindhet, vedvarende problemer med å gå og dødHos eldre hunder gir valpesyke et mildere forløp.Undersøkelse og diagnostikkUvaksinerte hunder med symptomer som stemmer kan gi mistanke om valpesyke. Veterinæren kan da ta blodprøver, og eventuelt prøver fra for eksempel øye for å påvise virus. I tillegg ser man andre forandringer på blodprøven som alt for få hvite blodlegemer og virus inne i cellene.Behandling av valpesykeDet finnes ingen spesifikk behandling mot valpesyke, så det eneste man kan gjøre er å gi støtteterapi som for eksempel intravenøs væske, krampestillende osv. Avliving kan dessverre bli nødvendig av dyrevernshensyn.ForebyggingValpesyke er heldigvis en sykdom som er enkel å forebygge med vaksine. Vaksinerte tisper overfører antistoffer til valpene med råmelken, og dette beskytter dem de første ukene. Hvis tispa ikke er vaksinert, bør valpene vaksineres mot valpesyke ved 8 ukers alder. Valper som kommer fra vaksinerte tisper, får sin første valpesykevaksine når de er 12 uker. Revaksinasjon skjer ved 1 års alder, og deretter hvert 3. år.Veterinærinstituttet anbefaler at alle hunder blir vaksinert mot valpesyke for å sikre beskyttelse av alle Norges hunder.I land der færre hunder vaksineres er valpesyke mer vanlig, og innførsel av hunder fra slike land kan medføre at valpesykevirus «blir med på lasset». Dessverre har man gjentatte ganger sett at vaksinasjonsbevis fra andre land inneholder feilaktige opplysninger, så det er all grunn til å være på vakt.Forekomst av valpesyke i NorgeGod vaksinedekning har gjort at valpesyke nå er en veldig sjelden sykdom i Norge og Norden. Den sees likevel fra tid til annen, noe som minner oss på hvor viktig det er å ikke glemme sykdommen, og å vaksinere. I 2013 ble valpesyke påvist hos en hund i Hedmark fylke. Både Danmark og Finland har hatt utbrudd på grunn av manglende vaksinasjon.MeldepliktValpesyke er en meldepliktig sykdom i gruppe B. Her finner vi sykdommer som er alvorlige, og der systematisk bekjempelse er nødvendig for å redusere forekomsten. Veterinæren skal umiddelbart rapportere til Mattilsynet ved mistanke om eller påvist valpesyke. Salmonella og trikiner er eksempler på andre gruppe B-sykdommer.Er du i tvil om din hund er godt nok beskyttet mot valpesyke, kan du ta kontakt med din veterinær for en gjennomgang av hundens vaksinestatus.Kjernevaksiner i NorgeSmittsom leverbetennelseParvovirusinfeksjonValpesykeMulige tilleggsvaksiner i NorgeKennelhosteRabiesLeptospiroseHerpesBorreliaLeishmania

Dyrehelseguide

Hvordan virker huggormens gift?

Huggormen er den eneste giftslangen som lever vilt i Skandinavia. Hvert år blir cirka 2000 hunder bitt av huggorm i Norge. 30 prosent av bittene er såkalte «tørre bitt» uten giftinjeksjon. Hunden får da ingen symptomer.Huggorm er den eneste giftslangen vi har i Norge. Den er mer farlig for hunder og katter enn for oss mennesker.Huggormbitt er vanlig fra vår til sen høst. Å bli bitt av huggorm er mer alvorlig for hunder og katter enn for mennesker, siden dyrene har mindre kroppsvolum å fordele giften på. Kattene pleier generelt sett å klare seg bedre enn hundene.Slik fungerer huggormens giftHuggormens gift er en blanding av enzymer og har to funksjone, nemlig å paralysere og drepe byttet, som ofte er en gnager, og å gjøre fordøyelsen av maten enklere. Byttedyret dør som oftest enten av indre blødninger eller ved at hjertet eller åndedretten stopper. Liknende, men med mer lokale effekter skjer ved huggormbitt hos hund. Blod- og lymfekjertelen skades slik at blødninger og hevelser oppstår. Ofte blir hunden trøttere, og blodsirkulasjonen kan svekkes. Hjerterytmeforstyrrelser kan forekomme og noen ganger også blodsykdommer. Hvis hunden er alvorlig syk som følge av huggormbittet, kan skader på indre organer oppstå.Les mer om huggormbitt hos hund og kattBør man bruke kortison ved bitt fra huggorm?