Sjokoladeforgiftning hos hund

Jo mørkere sjokoladen er, desto farligere er den, siden kakao er den verste ingrediensen. Kakao inneholder teobromin, som er giftig for hunder. Det er selvsagt et spørsmål om hvor mye hunden spiser, og det varierer mellom hvert enkelt tilfelle. Noen hunder kan spise en hel konfekteske, mens andre får problemer etter noen få biter.

Symptomer på sjokoladeforgiftning er oppkast, magesmerter, diaré, uro, hjertebank, kramper og tørste.

Behandling

Vær oppmerksom på symptomer, som kan komme etter 4–24 timer. Kontakt veterinær dersom dyret har spist sjokolade. Forsøk å fastslå hvor mye det har spist, og hvor høyt kakaoinnholdet er. Har hunden spist mye sjokolade, dra til dyrlegen med en gang. Ikke forsøk å fremkalle oppkast hos dyret ditt.

Forebygging

Oppbevar alltid sjokolade utenfor hundens rekkevidde.

Når søker jeg hjelp?

  • Dersom dyret ditt har fått i seg større mengder sjokolade, skal veterinær alltid kontaktes.
  • Jo mer du vet om kakaoinnholdet og mengden sjokolade som er spist, desto enklere er det for veterinæren å avgjøre om dyret ditt trenger akuttbehandling eller ikke.
  • Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite!

Hva gjør veterinæren?

Veterinæren undersøker en forgiftet hund og bestemmer behandling ut ifra hva slags forgiftning det er snakk om. Dersom hunden din nettopp har fått i seg noe farlig, kan vi hjelpe den med å kaste det opp ved å gi oppkastfremkallende injeksjoner. På den måten kan man unngå at hunden utvikler noen forgiftningssymptomer.

Slik foregår undersøkelsen:

1. Veterinæren lytter og stiller en rekke spørsmål. I sykdomsbeskrivelsen er blant annet dette inkludert:
– Hva og hvor mye du mistenker at hunden din har fått i seg.
– Hvor lenge symptomene har pågått.
– Om hunden har hatt problemer tidligere.
– Om det finnes rottegift der hunden oppholder seg.
– Om du har hatt gjester eller servert noe uvanlig.
2. Veterinæren undersøker hunden.
3. Ut fra hva veterinæren mistenker er problemet, tas det prøver.
4. En diagnose eller preliminær diagnose stilles.
5. En eventuell behandlingsplan legges opp, inkludert en plan for kontroll.