Kjemisk kastrering av hannhund

Kjemisk kastrering av hund kan gjøres av medisinske eller atferdsmessige hensyn. Kjemisk kastrering er et midlertidig alternativ i motsetning til kirurgisk kastrering.

Medisinske grunner for kjemisk kastrering

Medisinske grunner til kjemisk kastrering vil oftest være sykdommer i prostata, vanligst er forstørret prostata (benign prostatahypertrofi). Behandlingen vil da ofte måtte gjentas med visse intervall resten av hundens liv for at problemet ikke skal komme tilbake. Et permanent alternativ til dette vil være kirurgisk kastrering.

En annen «medisinsk» grunn (hvis man kan kalle det det), er at man ønsker er forbigående periode med infertilitet. Dersom dette gjøres på en hund som man vet skal brukes i avl igjen, skal man tenke seg godt om, da det er uforutsigbart når hanhunden blir fertil igjen.

Atferdsmessige grunner for kjemisk kastrering

Adferdsmessige grunner til kjemisk kastrering kan være mange. Generelt for alle, er at det ikke finnes noen garanti for at kjemisk kastrering hjelper. Samtidig vil nettopp dette være et argument for å ofte prøve kjemisk kastrering før man eventuelt velger kirurgi, slik at man ikke har foretatt et inngrep som kanskje ikke hjelper.

Typiske adferdsmessige grunner der kastrering kan hjelpe, er

• Hyperseksualitet
• Rømming
• Uønsket urinmarkering
• Hannhundaggresjon

Felles for disse adferdene, er at det sammensatte grunner til at de opptrer i en slik grad at vi mennesker syns det er som uønsket og problematisk. Dermed er det ikke slik at kjemisk kastrering er en «quick fix». Det vil gjerne være behov for å legge ned mye tid og innsats i atferdstrening i tillegg. Dersom man ikke er villig til det, vil man kunne bli svært skuffet over resultatet av kastreringen.

Bivirkninger av kjemisk kastrering

Dersom man får god og ønsket effekt av kjemisk kastrering, vil man ofte få samme effekt av kirurgisk kastrering som selvsagt er en permanent løsning.

I et mindretall av tilfellene kan hannhundens problematiske atferd bli verre etter en kjemisk kastrering. Det er i mange tilfeller forbigående, men hos andre varer det like lenge som effekten av medisinen. Dermed kan man i verste fall oppleve økt aggresjon og / eller aktivitet.

Andre mulige bivirkninger av kjemisk kastrering er

• Pelsforandringer
• Urininkontinens
• Forbigående økt libido
• Redusert aktivitetsnivå
• Risiko for vektøkning

Mange er redde for at hunden skal bli helt daff, og det er heldigvis sjeldent tilfelle. Til sammenligning er nesten alle konkurransehester av hankjønn kastrerte.

Legemiddel

I Norge er det per i dag (mai 2021) registrert ett legemiddel til kjemisk kastrering av hannhund; Suprelorin implantat®. Det gis som en depotinjeksjon under huden. Suprelorin hemmer testiklenes aktivitet, og effekten innsetter etter ca 6 uker. Indikasjonen for bruk er ønske om å oppnå midlertidig infertilitet.

Dersom man skal bruke det til adferdsmodifikasjon, er det såkalt «off label». Det finnes to styrker, der den ene har full effekt hos de fleste hunder i ca 6 måneder og den andre i ca 12 måneder. Testiklene blir mindre mens man har effekt.

Det er viktig å være klar over at Suprelorin regnes som doping, og en hund kan ikke delta på utstilling eller konkurranse før 6 måneder etter avsluttet behandling.

Lurer du på mer?

Om du lurer på om kjemisk kastrering er aktuelt for din hund, må det diskuteres med veterinær. Dermed kan alle hensyn og ulike forhold sees på individuelt og man kan komme med en anbefaling utfra det. Det viktigste å huske på, er at om det er uønsket adferd du vil komme til livs, så er ikke kjemisk kastrering noen «quick fix» med garanti. Ingen hunder er den andre lik, og dermed heller ikke alltid effekten av kjemisk kastrering.