Kuler på hund

Kombinér kos med undersøkelse av hunden din. Da blir du godt kjent med kroppen og kan lettere oppdage kuler som ikke er naturlig hos din hund.

Hva er egentlig «en kul»?

Hvis du merker en hevelse eller klump et eller annet sted på kroppen til hunden din, kan det skyldes så mangt. Kulen kan være i huden, eller i strukturer under huden som for eksempel fettvev, jurvev eller skjelett. Noen kuler skyldes betennelser, andre svulster, og atter andre misdannelser eller ulike sykdommer. En svulst («nydannelse / neoplasi») kan være godartet eller ondartet. En ondartet kul er det samme som kreft.
Noen ganger kommer det hunder til dyrlegen fordi eier har oppdaget «en kul», men så viser det seg at det er for eksempel en patte som skal være der, eller en flått som enkelt kan fjernes. Tipset er å bli godt kjent med hunden din, så du merker det når det er noe som endrer seg!

Ulike årsaker til kuler på hund:

• Infeksjoner
• Ufarlige svulster
• Kreft
• Misdannelser som for eksempel navlebrokk
• Naturlig anatomi som for eksempel patter

Hva bør jeg som hundeeier gjøre hvis jeg oppdager en kul på hunden min?

Først og fremst er det lurt å kjenne nøye rundt omkring på hunden jevnlig, slik at du merker om det vokser frem en ny kul. På tisper er det særlig viktig å kjenne på jurkjertlene. Ved å gjøre det til en vane, er det lettere å oppdage en ny kul tidlig. Det vil alltid være en fordel.
Når du kjenner en ny kul, er det lurt å legge merke til om den er misfarget, øm, har kommet fort eller har sår eller skorper på seg. Vet du om noe som har skjedd? Kan det være et betent bittsår eller reaksjon etter en vaksine for eksempel?
Kuler som ikke har vært der før, som ikke har noen naturlig forklaring, eller som ikke blir borte i løpet av noen få uker, bør undersøkes hos veterinær. Jo før man får klarhet i hva det er, jo enklere (og billigere) er det å gjøre noe med om det er behov for det.
Det er en fordel om du noterer nøye ned hvor kulen er, det er forbausende mange som ikke finner den igjen når den skal vises frem hos dyrlegen! Særlig gjelder dette om det er en annen enn den som fant kulen, som reiser med hunden til dyreklinikken.

Når skal jeg ta med hunden min til dyrlegen hvis den har en kul?

• Om kulen er til plage for hunden
• Om kulen har sår og skroper
• Om kulen har vart i mer enn 2-4 uker
• Om kulen vokser fort

Undersøkelse hos veterinær

Som alltid vil veterinæren starte med å stille en del spørsmål om hvor lenge kulen har vært der, om den har endret seg i det siste, om det har vært noen tilsvarende problemer før osv. Tenk derfor gjerne gjennom disse tingene før dyrlegetimen.
Videre tas det en generell klinisk undersøkelse før man begynner å se mer konkret på kulen. Kanskje avdekkes flere kuler, forstørrede lymfeknuter, feber eller andre ting som kan ha betydning. Når det gjelder selve kulen vil veterinæren se på størrelse, konsistens, beliggenhet, utseende med mer. Det er nesten alltid aktuelt å ta en nåleprøve av kulen, for å undersøke cellene nærmere.

En slik nåleprøve («finnålsaspirat») kan enten undersøkes på dyreklinikken, eller sendes inn til et eksternt laboratorium. Noen ganger kan prøven fortelle oss at vi har med en betennelse å gjøre, andre ganger får vi en eksakt svulst-diagnose. Det er ikke uvanlig at prøven ikke er konklusiv eller diagnostisk, da må vi kanskje i gang med en større vevsprøve (biopsi) i stedet. En nåleprøve er svært enkel å ta, og krever ingen bedøvelse. Ulempen er at den ikke alltid gir oss en diagnose. En biopsi krever bedøvelse eller narkose, men vil til gjengjeld nesten alltid være diagnostisk.

Dersom det viser seg at kulen du har oppdaget på hunden din er kreft, kan vi gå videre med andre undersøkelser før vi går i gang med eventuell behandling. Det kan være blodprøver, røntgen, CT, prøver av lymfeknuter osv. Det gir oss verdifull informasjon om totalbildet, og dermed det beste grunnlag for videre anbefalinger.

Undersøkelse av celler i mikroskop er viktig

Behandling

Fordi en kul kan være så mangt, finnes det ikke én standard måte å behandle alle kuler på. Dersom det viser seg å være en banal betennelse, kan det hele gå over ved hjelp av støttebehandling og smertestillende mens vi venter på at kroppen rydder opp. Noen ganger kan det være behov for antibiotika, men vi skriver ut dette mye sjeldnere nå enn før. Heldigvis har hundene våre et immunsystem som er laget til å fikse infeksjoner!

Om det viser seg å være en svulst, vurderer man om det er noe som skal opereres bort eller ikke. Dersom det er en godartet kul med kun kosmetiske konsekvenser, vil man kanskje bare la den være. Er det mistanke om eller bekreftet kreft, vil kirurgi diskuteres. Om man skal operere eller ikke, må sees i lys av prognosen til den enkelte kreft-form, dyrets alder, omfanget på en eventuell operasjon, andre plager hunden eventuelt har osv. I god dialog mellom veterinær og hundeeier kommer man frem til det som er det beste for den enkelte hund.

God bedring!