Det er trygt å komme til våre dyreklinikker og nå kan eier også være med inn på behandlingsrommet. Les mer om smitteverntiltakene våre.

Livmorbetennelse hos hund (pyometra)

Livmorbetennelse hos hund - også kalt pyometra - kan ramme alle tisper som ikke er sterilisert

Livmorbetennelse hos hund – også kalt pyometra – kan ramme alle tisper som ikke er sterilisert. Det er likevel vanligst at dette rammer godt voksne hunder, som har hatt mange løpetider.

Hva er livmorbetennelse hos hund?

Livmorbetennelse kalles på fagspråk for pyometra og defineres som bakteriell infeksjon inne i selve livmoren. Vanligvis deles livmorbetennelse inn i to typer:

Åpen pyometra

Ved denne formen kommer det puss/verk ut fra kjønnsåpningen. Det vil si at livmorhalsen er åpen og det er dermed åpen passasje ut for verk. Eier oppdager ofte at hunden har utflod som ikke ligner på den utfloden som kommer i løpetiden.

Lukket pyometra

Hvis livmorhalsen er lukket, er det ikke noe synlig utflod fra kjønnsåpningen. Derfor er denne formen vanskeligere å oppdage og kan dermed bli mer alvorlig for hunden. Dette er den mest akutte form for livmorbetennelse, og kan bli livstruende på kort tid.

Hvordan oppstår livmorbetennelse?

Utvikling av livmorbetennelse skjer vanligvis i tiden 1-12 uker etter løpetid. I forkant av sykdommen utvikler tispen en vekstøkning av hulrommet i livmoren. Denne utviklingen av vevet i livmoren skjer på grunn av hormonpåvirkning.

Etter hver løpetid, uavhengig av om tispen er parret eller ikke, vil eggstokkene (ovariene) produsere hormonet progesteron. Dette hormonet stimulerer blant annet til vekst og aktivitet av kjertler i tispens livmor. Under løpetiden produseres også østrogen, som er et av tispens kjønnshormon. Østrogen øker antall mottakere for progesteron, slik at dette hormonet får ekstra god påvirkning på livmoren i tiden etter løpetid, og er derfor en medvirkende faktor for utvikling av pyometra. På grunn av dette får noen hunder en opphopning av væske og cystedannelse i livmorhulen, som kan utvikle seg videre til en betennelse i livmoren.

Bakterier har i denne fasen lettere tilgang til livmoren, på grunn av en delvis åpen cervix. Urinsekret fra urinveiene og skjeden er et ypperlig vekstmedium for bakterier, som formerer seg og skaper en alvorlig infeksjon. Etter hvert blir tispen kraftig allment påkjent, og det oppstår en systemisk forgiftningstilstand i kroppen.

Hvem får livmorbetennelse?

Alle tisper som ikke er kastrert, det vil si hvor livmoren og eggstokker er fjernet, kan utvikle livmorbetennelse. Det er likevel vanligst at dette rammer godt voksne hunder, som har hatt mange løpetider. Imidlertid ser vi hvert år på klinikken noen få tilfeller av pyometra på unge hunder mellom 1-3 år.

Det er ikke påvist noen raser som er mer arvelig disponert for å utvikle livmorbetennelse enn andre. Imidlertid vil hormoninjeksjoner som brukes i forbindelse med utsettelse av brunst, og dermed påvirker tispens normale syklus, være en disponerende faktor for utvikling av pyometra. Disse hormoninjeksjonene gir i tillegg større risiko for utvikling av jursvulster hos hunder, og frarådes derfor å bruke uten at eier har tenkt nøye gjennom disse mulige bivirkningene. Tisper som er drektige, men hvor valpene dør i fosterlivet, har også en noe større risiko for utvikling av sykdommen.

Symptomer på livmorbetennelse

  • Blodig puss fra kjønnsåpningen (ved åpen livmorbetennelse)
  • Hunden slikker seg mye
  • Økt drikkelyst og økt vannlating
  • Sløvhet
  • Nedsatt appetitt
  • Feber
  • Oppkast

Mange hunder får en forandring i allmenntilstanden, hvor de blir noe nedstemt. Tispen spiser ofte dårlig og noen kaster også opp. Derimot drikker mange hunder mye. Forøket drikkelyst er et klassisk symptom på begynnende livmorbetennelse. Bakteriene produserer avfalls- og giftstoffer (toksiner) som etter hvert spres med blodet, og kan da gi en systemisk forgiftning av hunden.
Noen hunder får feber, og blir veldig slappe. Ofte oppdager eier at dyret slikker seg mye, og det kommer puss fra kjønnsåpning.

En lukket pyometra er ofte meget akutt, siden pusset akkumuleres inne i buken. Tispen blir da ofte raskt alvorlig syk. Sykdommen kan være livstruende. I ytterst konsekvens kan livmoren sprekke, og hele bukhulen blir full av puss. Er man som hundeeier usikker på hundens allmenntilstand eller mistenker pyometra, ikke nøl med å ta kontakt med veterinær. Dette er ikke noe hundene kan bli friske av på egen hånd.

Diagnose

Ved puss fra kjønnsåpningen som ikke ser ut som løpetidsblødninger, er sannsynligheten stor for at det er livmorbetennelse. Tispene er ofte ømme i buk ved berøring, og noen ganger har de også tydelig større bukomfang. Røntgen eller ultralyd vil bidra til å verifisere diagnosen. En blodprøve vil gi en indikasjon på hvor kraftig allmennpåkjent tispen er, ut fra stigningen av antall hvite blodceller, samt om giftproduksjonen har gitt skader på andre indre organ som for eksempel nyrer.

Hvordan behandler man sykdommen?

Kirurgisk behandling av livmorbetennelse

Kirurgisk behandling hvor man fjerner eggstokker og livmor er den beste behandling. Ved påvisning av pyometra er det viktig å operere så raskt som mulig, fordi tispens tilstand raskt kan forandre seg og bli er akutt, etter hvert som avfallstoffer spres i kroppen og kan påvirke andre viktige organer. Nyrene er ofte følsomme for giftstoffer, og i forbindelse med livmorbetennelse ser vi ofte også påvirkning og skader på nyrene. Begynnende nyresvikt er ofte mulig å reversere. Nyrene får tilbake sin normale funksjon når problemet, her livmorbetennelsen, blir fjernet.

Å fjerne livmor og eggstokker er et rutineinngrep, og i utgangspunktet forbundet med lav risiko. Tisper med påvist livmorbetennelse er syke og har dermed nedsatt motstandkraft. Derfor er risikoen ved kirurgi og anestesi alltid noe større. Jo tidligere en får verifisert diagnosen og satt i gang behandling, dess bedre er prognosen.

Behandling med medisiner

Medikamentell behandling med antibiotika er sjelden vellykket over tid. Man kan stoppe utviklingen noe, dersom cervix er åpen og pusset kan komme ut, men sykdommen vil nesten alltid komme raskt tilbake.

For tisper planlagt for avl, kan man prøve å kombinere ulike typer hormon medikamenter, som sammen med antibiotika kan bidra til å tømme livmoren for puss. Det er da anbefalt å parre tispen på neste løpetid, da faren for å utvikle livmorbetennelse på nytt er stor.