Parvovirus

Parvo er en svært smittsom og alvorlig virusinfeksjon i magetarmsystemet hos hund.. Parvovirus inngår i kjernevaksinen til hunder og hundene bør revaksineres årlig. Heldigvis er det lav forekomst av parvovirusinfeksjon i Norge da vi har høy vakisnasjonsgrad på våre hunder.

Hva er parvovirusinfeksjon?

Parvovirus er et lite virus som er veldig motstandsdyktig. Det finnes mange ulike typer av parvovirus som går på ulike arter. To ulike typer parvovirus finnes hos hund: CPV 1 og CPV 2. Det er CPV-2 som gir den kraftige og mulig livstruende parvovirusinfeksjonen vi vaksinerer mot, og det er dette viruset vi normalt snakker om når vi sier «parvo».

Symptomer på parvovirus

• Oppkast
• Kraftig, vandig og blodig diaré
• Kraftig påkjent almenntilstand
• Feber
• Evt død

Parvo er en svært smittsom og alvorlig virusinfeksjon i magetarmsystemet hos hund. Viruset angriper cellene i tarmen. Fire til syv dager etter smitte oppstår uro, opphørt appetitt, oppkast og heftig, og ofte blodig diaré. I tillegg hemmer parvovirus immunsystemet slik at det blir færre hvite blodceller. Da blir hunden ytterligere utsatt for sykdom.

Hunder med parvo får ofte høy feber og blir raskt dehydrerte (uttørket). De kan gå i sjokk, få blodforgiftning og i verste fall dø. Det er høy dødelighet av parvo hos uvaksinerte hunder, særlig dersom de ikke kommer raskt til intensiv behandling.

Store mengder av nye virus skilles ut med avføringen i opptil 30 dager, og kan dermed lett smitte videre.

Undersøkelse og diagnostikk

Hunder med alvorlig allmennpåkjenning, oppkast og blodig diaré vil vanligvis bli undersøkt med en full blodprøve i tillegg til den vanlige kliniske undersøkelsen. Ved mistanke om parvo vil det i tillegg tas en avføringsprøve der man påviser selve viruset. Dette kan enten gjøres mens man venter, eller sendes inn til et laboratorium.

Behandling

Hunder med parvo vil trenge intensiv behandling, det er best med innleggelse på et dyresykehus. Behandlingen består av tilpasset og intensiv intravenøs væske- og elektrolyttbehandling. Ekstra ernæring, kvalmestillende, slimhinnebeskyttende, syrehemmere, probiotika, smertestillende og intravenøs antibiotika er også aktuelt.

Forebygging av parvovirus

Parvo er det heldigvis en sykdom som er enkel å forebygge. Vaksinen vi har i Norge gir relativt god beskyttelse hvis den gis riktig. Valper er særlig utsatt for parvo, og det er derfor viktig at tisper er godt grunnvaksinert før de parres. De vil da overføre beskyttende antistoff til valpene via morsmelken.

Det er vanlig å vaksinere valpen mot parvo første gang ved 8 ukers alder. Man kan vaksinere både tidligere og senere, det tilpasses smitterisikoen i hvert enkelt tilfelle. Videre får valper vanligvis én eller to parvovaksiner til. Revaksinasjon er årlig, første gang er ved 1 års alder.

I tillegg til vaksinasjon er det viktig å isolere syke hunder med parvo for å unngå spredning av virus til mottagelige hunder. I tillegg må alle steder en parvo-syk hund har vært desinfiseres skikkelig.

Forekomst av parvo i Norge

Parvovirusinfeksjon forekommer jevnlig over hele verden, men er heldigvis ganske sjelden i Norge på grunn av høy vaksinasjonsgrad.

Ny type parvovirus

En ny type parvovirus, CPV 2c, ble oppdaget i Italia i år 2000. Denne varianten kan gi alvorlig sykdom også hos hunder som er fullvaksinerte. Man vet ikke så mye om forekomsten av denne varianten i Norden, men den er påvist i Sverige. Dessverre kan CPV 2c være vanskelig å påvise med den vanlige parvo-testen.

Meldeplikt

Parvovirusinfeksjon er en såkalt Gruppe C sykdom. Det betyr at det er en sykdom vi i Norge ønsker å ha oversikt over forekomsten av. Veterinæren skal derfor melde til Mattilsynet dersom parvo påvises.

Er du i tvil om din hund er godt nok beskyttet mot parvo, kan du ta kontakt med din veterinær for en gjennomgang av hundens vaksinestatus.