Hund

Dyrehelseguide

Skånekost til hund

Skånekost til hund er spesielt smakfullt for å sikre at hunden vil spise fôret til tross for eventuell kvalme eller utilpasshet. Det er viktig at hunder spiser selv når de er syke, slik at kroppen får energi og næring for å bli frisk igjen.Hva inneholder en skånediett?En skånediett vil typisk være sammensatt så den:Har høy energitetthet slik at hunden kan innta en tilfredsstillende mengde kalorier, selv om den kanskje har dårlig appetitt. Eller hvis hunden nylig har gjennomgått en operasjon som hindrer inntak av større måltider. Ofte vil en skånediett ha et høyt innhold av fett og/eller stivelse som er energiressurser som er lette å bryte ned.Er spesielt smakfullt for å sikre at hunden vil spise fôret, til tross for at den er kvalm eller utilpass. Det er viktig at hunden spiser under sykdom slik at kroppen får energi og byggesteiner til å komme seg.Er lettfordøyelig slik at kroppen lett kan utnytte energikildene (protein, karbohydrat og fett). For eksempel kan en skånediett være laget med en delvis hydrolysert proteinkilde, hvor proteinet på enzymatisk vis er «fordøyet» slik at det er lettere å ta opp proteinet.Når bør man gi hunden skånekost?Det er alltid viktig at du rådfører deg med din dyrlege før du endrer hundens kost, da det er viktig å kjenne årsaken til hundens symptomer før man behandler med skånekost. En passende form for skånediett er ofte tilrådet i tilfelle av oppkast og/eller diaré, eller etter f.eks operasjon i mage-/tarmkanalen.Skånekost til hund – fôringsskjemaVed lidelser i mage-/tarmkanalen hvor hunden har fått akutt oppkast og/eller diaré, vil man ofte anbefale å fôre med 1/4 til 1/3 av hundens daglige energibehov de første par dager hvor symptomene står på. Et langsomt gjenopptatt næringsinntak sikrer energi til kroppen. På den måten kan hunden lettere bekjempe eventuell infeksjon og gjenoppbygge vevet etter en sykdomsperiode. Utover det unngår man å overfylle en allerede kanskje overbelastet mage-/tarmkanal.Som utgangspunkt bør man ikke faste en hund med mage-/tarmsykdom i 24 timer, slik som tidligere anbefalt.Du vil på alle Evidensias dyreklinikker kunne få veiledning i hvilken skånekost din hund evt. har bruk for.Hvor lenge skal hunden få skånekost?Hvor lenge hunden skal få skånekost avhenger av den spesifikke lidelse og av fôret som anvendes. Ved akutt og ukomplisert mage-/tarmlidelse vil man ofte anbefale fôring med skånekost i inntil 2-3 uker etter opphør av symptomer, hvorpå slimhinnen i mage-/tarmkanalen bør være gjenoppbygget etter sykdom.Hvis hunden ikke vil spise – tips og triksHvis hunden ikke vil spise og drikke bør dyrlege alltid kontaktes. Er hunden småspist kan man prøve å varme litt på fôret, eller prøve å spre tørrfôr utover gresset. Hunder med oppkast og/eller diaré vil ofte ha behov for å innta mer vann enn normalt, og her kan det være en god ide å helle litt vann over tørrfôret eller blande litt ekstra vann i våtfôret for å øke hundens vanninntak. Vær oppmerksom på at holdbarheten endres når fôret blandes med vann. Rådfør deg alltid med produsenten hvis du er i tvil om hvor lenge et fôr kan stå ute etter servering.Menneskemat som skånekost til hundMan bør være forsiktig med å gi menneskemat til sine dyr – også når vi snakker om skånekost. Dels fordi visse typer menneskemat ikke tolereres godt av våre kjæledyr, og visse er faktisk giftige, men også fordi det er vanskelig å kontrollere hvor mye mat hunden spiser når man blander hunde- og menneskemat. Det anbefales derfor at man som hundeeier tar kontakt med sin dyrlege, som kan veilede rundt oppstart av skånediett. Skånekost til hund kan fås både som tørr- og våtfôr.Generelt er det alltid en god idé å rådføre seg med sin dyrlege før man velger fôr til sin hund. Det er mange hensyn å ta, og både alder, kjønn, helseproblematikk og om hunden er intakt (kastrert/sterilisert) eller ikke spiller en rolle.Når bør man kontakte veterinær?Du bør alltid oppsøke veterinær om din hund har symptomer fra mage-/tarmkanalen, eller hvis ditt kjæledyr ikke vil spise og drikke. Selv milde symptomer kan utvikle seg over tid, og det er derfor viktig å igangsette korrekt behandling i tide.

Dyrehelseguide

Tilbakeholdte melketenner hos hund

Det normale tannskiftetDet normale tannskiftet skjer når roten og bindevevet som holder fast tannen i kjeven går igjennom en naturlig nedbrytningsprosess. Dermed blir tannen løs og faller ut. I noen tilfeller skjer ikke denne naturlige nedbrytningen av rot og bindevev. Melketannen blir dermed sittende igjen i kjeven, og hundens permanente tann vokser ut ved siden av melketannen. Man kjenner ikke den egentlige årsaken til at bindevevet rundt melketannen ikke brytes ned, men det ses hos noen raser en arvelig tendens for tilbakeholdne melketenner.Tannstillingsfeil og avvik i normal utviklingNår de permanente tennene vokser ut ved siden av den gjenværende melketannen, medfører det en feilplassering av de permanente tennene. Dessuten bremses veksten av den blivende tannen. Hundens bitt endres, og på tettsittende tenner blir det en økt ansamling av plakk. Plakken inneholder blant annet mange bakterier som medfører dannelse av tannstein, tannkjøttsbetennelse og senere betennelse i strukturene som holder fast tennene i kjeven.Tannstillingsfeil og avvik i normal utvikling oppdages ofte først når den unge hunden kommer til veterinæren av en annen årsak, typisk ved helseundersøkelse i forbindelse med 1 års vaksinen. Vi anbefaler derfor alltid at valper gjennomgår en tannsjekk når de er ca 6 måneder. Hos alle våre dyreklinikker er denne tannsjekken gratis.Trekking av tilbakeholdte melketenner hos hundDen eneste løsningen på problemet er å trekke de gjenværende melketennene så raskt som mulig. Jo kortere tid melketannen får lov til å påvirke den permanente tannens vekstforløp, jo bedre. Er det snakk om mange gjenværende melketenner, kan det være aktuelt å ta røntgenbilder av tennene før operasjonen for å skille mellom de permanente tennene og melketennene. Operasjonen foregår under en kortvarig, skånsom totalnarkose. Melketennenes røtter knekker lett, derfor legges det ofte et lite snitt i tannkjøttet slik at melketannens rot blir synlig i hele sin lengde. Deretter opereres tannen forsiktig ut fra kjeven. Til slutt sys tannkjøttet sammen med tråder som løser seg opp av seg selv i løpet av tre-fire uker.Sjekk for tilbakeholdte melketenner hos hundDet er viktig å undersøke hundens tenner med jevne mellomrom allerede fra den er valp. Tannskiftet hos valpen begynner ved fire-fem måneders alder, hvor først fortennene og deretter jekslene erstattes av blivende tenner. Hjørnetennene skiftes ut som de siste ved seks-syv måneders alder.  Har du som hundeeier vanskelig for å vurdere om tannskiftet foregår normalt, kan du alltid kontakte din veterinær og få gode råd og hjelp til å sjekke at alt er som det skal.

Dyrehelseguide

Hunden min vil ikke spise

Hunden din vil ikke spise, hva gjør du? Første skritt er å finne årsaken. Hundens manglende appetitt kan skyldes flere forskjellige ting, bl.a. sykdom, hormoner, angst, at den er kresen m.m.Årsaker til at hunden ikke vil spiseDet kan være flere årsaker til at hunden ikke vil spise. De vanlige beskrives her. Det anbefales alltid å konsultere en veterinær for å få vurdert hundens allmenntilstand hvis hunden ikke har spist på mer enn ett døgn. Dette er spesielt viktig for de hundene som pleier å spise opp når de får mat. For hunder som ofte lar maten stå kan det være vanskelig å vurdere alvoret i at de har latt maten stå hele dagen. En tommelfingerregel er dog at hvis hunden ikke har spist på over et døgn, bør den undersøkes og vurderes av en veterinær.Hunden er sykNedsatt appetitt er et meget vanlig sykdomstegn og kan dermed ses ved veldig mange forskjellige sykdomstilstander. Det at hunden har nedsatt appetitt kan således ikke brukes til å klargjøre hvilken sykdom det er snakk om. Typisk vil dette sykdomstegnet være ledsaget av flere symptomer, som kan innsnevre listen over mer sannsynlige sykdommer. Vær oppmerksom på om det er andre tegn på at din hund er syk, og husk å beskrive dem for veterinæren når din hund er til undersøkelse.Hunden er ikke sultenEn hund som akkurat har fått et måltid vil typisk virke mindre sulten enn en som akkurat skal fôres.Men som beskrevet er noen hunder mer fokuserte på mat og godbiter enn andre. De som ikke er så fokuserte på mat, vil lettere bli distraherte og velge bort mat hvis det er forstyrrelser rundt dem. Det kan bare være noe støy, nye lukter eller lignende. Det kan resultere i at hunden ikke vil spise og at hunden vil hoppe over fôringen.Hunder som er veldig fokuserte på mat kan også bli distraherte og la være å ta godbiter i for eksempel en treningssituasjon. Som regel skal det dog vesentlig mye mer til før det skjer.Her er det hundeeieren som kjenner sin hund best og vet om det er normal eller unormal adferd for denne hunden.Hunden er påvirket av hormonerKjønnsdrift er som regel sterkere enn trangen til mat. Det betyr også at tisper som er i løpetid kan ha nedsatt appetitt både under løpetid, men også i den påfølgende perioden på ca 2 måneder hvor det er et hormonnivå i blodet som påvirker tispas adferd og kan gi pseudodrektighet, også kalt innbilt svangerskap. Hannhunder kan også ha nedsatt appetitt i perioder hvor tisper i nærområdet har løpetid. De blir rett og slett distrahert av sanseinntrykk som er sterkere enn trangen til mat. Hormoner kan derfor være årsaken til at din hund ikke vil spise.Hunden er stresset eller reddNår en hund er redd aktiveres dens kjemp- eller flykt-respons i hjernen. Det betyr at basale behov som å spise og å føle sult slukkes. Det er derfor vanlig at hunder som er redde, eksempelvis for fyrverkeri eller tordenvær, ikke vil spise. Tilsvarende vil en hund som settes i en stressende situasjon kunne ha nedsatt appetitt. Eksempler på dette kunne være å ha mange gjester på besøk, eller at hunden er sammen med en annen hund som viser dominerende adferd ovenfor den.Hunden er kresenDe hundene som ikke er særlig fokusert på mat vil lettere kunne vise nedsatt appetitt ved endringer i deres fôrsammensetning. Således kan de ha behov for tilvenning ved bytte mellom fôrtyper, uansett om det er tørrfôr, våtfôr eller hjemmelaget diett.Finn årsaken til at hunden ikke vil spiseHvis din hund ikke vil spise eller har nedsatt appetitt er det verdt å overveie om det kan skyldes noen av de nevnte normalfysiologiske årsaker, slik som hormonpåvirkning, stresspåvirkning eller metthet.Utover det bør man være spesielt oppmerksom på om det er andre symptomer, slik som sløvhet eller oppkast, som kan tyde på underliggende sykdom.Snakk med veterinæren for råd om det bør undersøkes nærmere. Les mer om det nedenfor.Når bør veterinæren kontaktes?Når din hund ikke vil spise og det har pågått i mer enn 1 døgn, bør veterinæren kontaktes.Er det snakk om nedsatt appetitt mer enn at hunden har sluttet å spise helt, kan man som hundeeier se det an. Det bør overveies om noen av de faktorene som nevnes i teksten over kan spille inn.Hvis den nedsatte appetitten resulterer i vekttap eller det samtidig er andre sykdomstegn, for eksempel at hunden virker sløv eller kaster opp, bør veterinær kontaktes.Tilsvarende anbefales det å spørre dyrlegen om råd hvis den nedsatte appetitten vedvarer.Gode råd til fôring når din hund ikke vil spiseVed å fôre med velbalansert kost, kan man sikre korrekt og optimal ernæring av sin hund. Næringsbehovet kan avhenge av hundens livsstadium, størrelse og spesielle helsebehov. Veterinæren kan være behjelpelig med å veilede omkring fôring og ikke minst korrekt vekt av hunden.

Dyrehelseguide

Blodøre hos hund (othematom)

Blodøre hos hund, også kalt othematom, er en ansamling av blod i hundens øreflipp. Blodansamlingen kan fylle hele øreflippen, eller et mindre område. Hos hunder med stående ører, kan øret henge.Hvorfor får hunden blodøre?Blodøre kan oppstå hvis hunden skader øreflippen. Skaden kan enten være et traume utenfra (f.eks bitt fra en annen hund), eller selv-traume når hunden rister kraftig på hodet eller klør seg med bakpotene. Man mener også at det kan være en underliggende «feil» i immunforsvaret som en medvirkende årsak til at hunden utvikler blodøre.Underliggende eller medvirkende faktorer ved blodøreGressfrø eller annet fremmedlegeme i øregangenØreinfeksjonAllergi som resulterer i kløe og risting på hodetInsektbitt i øretImmunmediert sykdomSår som kommer utenfra (f.eks bitt)Symptomer på blodøre hos hundØreflippen føles fortykket og væskefylt. Blodansamlingen kan fylle hele øreflippen, eller et mindre område. Hos hunder med stående ører kan øret henge. Det er ofte smertefullt for hunden å ha et blodøre, så man skal håndtere det forsiktig. Det er typisk kun det ene øret.Behandling av blodøre hos hundVeterinæren behandler et blodøre ved å tømme blodet ut igjennom en kanyle. Det kan samtidig behandles med binyrebarkhormon i blodøret og/eller som injeksjon. Dette må ofte gjentas. Hvis det er en underliggende årsak til blodøret, f.eks en kronisk ørebetennelse pga allergi, behandles også denne. I noen tilfeller må hunden bedøves for at det skal la seg gjøre.Hvis hunden har tilbakevennende problemer med utvikling av blodøre, kan det være nødvendig med en operasjon.Når bør du oppsøke veterinær?Blodøre er ikke en livstruende lidelse, men du bør alltid oppsøke dyrlegen hvis hunden din har blodøre, da det kan være smertefullt og ubehagelig.Hvordan ser fremtiden ut for en hund med blodøre?Hvis blodøret behandles kommer hunden seg vanligvis fra det uten varige mén. Det kan være en tendens til at hundene som har hatt blodøre får det igjen senere i livet. Derfor er det viktig at underliggende årsaker utredes og behandles.I noen tilfeller får hunden kraftig arrvevsdannelse i øreflippen etter et blodøre. Arrvevet gjør øreflippen deformert, så den ligner et «blomkålsøre». Dette ses spesielt hvis blodøret ikke behandles.

Dyrehelseguide

Forgiftning med rottegift hos hund

Forgiftning med rottegift hos hund ses feks. på gamle eiendommer, hytter eller gårder, hvor rotter og mus bekjempes. I Norge er det kun produkter til bekjempelse av mus godkjent til privat bruk. (Produkter til rottebekjempelse er kun tillatt for profesjonelle brukere og bønder). Produktene skal kun brukes innendørs. Det er ikke tillatt for private brukere å bruke musemidler utendørs.Symptomer på forgiftning med rottegift hos hundDe vanligste symptomer hos hund er: slapphet og bleke slimhinner. Utover det oppstår det spontane blødninger, som gjerne sees som neseblod, blod fra munnhulen, blodig oppkast, blodig avføring eller urin. Blødninger kan også være lokalisert til en lunge, et ben eller et øye. Videre kan det ses blåmerker eller små bloduttredelser på slimhinner. Ved indre blødninger er det typisk å se økt og anstrengt pusting.Hvor akutt er forgiftning med rottegift hos hund?Hvis du vet, eller har mistanke om at hunden din har inntatt rottegift skal du umiddelbart ta kontakt med din veterinær. Jo tidligere, jo bedre. Oppkast kan induseres opp til 4 timer etter inntak. Hvis hunden din inntar rottegift og tar opp virkestoffene, vil symptomene typisk sees 3-4 dager etter inntaket, men noen ganger kan symptomene først sees etter flere uker.Hvordan stilles diagnosen rottegiftforgiftning?Diagnosen stilles ut fra en mistanke, eller hvis eier har sett hunden inntar rottegiften. Testen som kan avsløre selve rottegiften i hundens system kan ta flere dager å få svar på, og det kan man ikke vente på. Istedenfor kan man måles blodets levringstid, utelukkes andre årsaker til blødning, og sette i gang behandling.Behandling av rottegiftforgiftning hos hund Hvis hunden din nettopp har inntatt giften, vil veterinæren indusere oppkast og starte behandling med aktiv kull for å binde giften. Det er anbefalt å følge opp med måling av blodets levringsevne etter 1, 2 og 3 døgn. Dersom det ikke er mulig, starter man med motgift i form av vitamin K med en gang. Behandling må vare i flere uker. Det kan være aktuelt å ta nye tester av levringsevnen senere i forløpet også. Hvis der allerede ses blødninger skal man behandle mer aggressivt, dvs. hunden legges inn på klinikken om mulig, og det kan være behov for en blodoverføring.Hva gjør du hvis hunden din har spist rottegiftHvis ikke det har oppstått blødninger og behandling startes, er det en god prognose for at hunden overlever. Hvis man først oppdager hunden har inntatt rottegift når det er allerede spontane blødninger, kan prognosen være reservert til tross for intensiv behandling.Forebygging av forgiftning med rottegiftBeste forebygging er å fjerne all gift hunden kan komme i kontakt med og sørge for at rottegift alltid legges i avlåste kasser. Inntak av mus/rotter som døde på grunn av rottegift gir sjeldent symptomer, fordi det oppstår en betydelig fortynningseffekt sammenliknet med direkte inntak.Har man en mistanke om at hunden har inntatt rottegift, men ikke ser symptomer, man måle blodets levringseffekt, eller starte behandling med vitamin K. Vitamin K er relativt sikkert, og forgiftning ses kun ved meget høye doser.Er musegift og rottegift det samme?Musegift og rottegift er ikke det samme og virker på to forskjellige måter. Rottegift påvirker blodets evne til å levre seg, mens musegift påvirker nervesystemet. Man kan likevel ikke basere seg 100 % på denne forskjellen, da begrepene brukes om hverandre, og nye bekjempelsesmetoder utvikles jevnlig.Les mer om forgiftning hos hund

Dyrehelseguide

Mental aktivisering av hund – konkrete ideer

Bruk omgivelsene til mental aktivisering av din hund; en benk, en sten eller liknende for å trene balanse og kroppskontroll. La hunden gå opp på disse tingene, gjør stå-, sitt- eller dekkøvelse, eller bare la den bevege seg over ujevnt underlag.Forskjellen på mental aktivisering av hund og fysisk aktiviseringMosjon får opp pulsen gir sanseinntrykk og øker energiforbrenning. Det gir dermed kondisjon, velvære og er med til å holde hunden slank og frisk. Like viktig som den fysiske helse er mental helse hos hund. Mental aktivisering utfordrer hunden – og eier! Det bygger opp et samarbeid mellom hund og eier og stiller krav til å lære. Utover det er mental aktivisering det viktigste redskap for å behandle og forebygge atferdsproblemer hos hunder.Les om hvordan du tar med hunden på joggetur.Hvorfor er ikke fysisk aktivitet nok?Mental stimulering kan ikke erstattes med fysisk aktivitet. Oppgaveløsning og treningsøvelser stimulerer såkalte kognitive funksjoner, dvs. det stiller krav til hundens læringsevne. Med dette bygges det opp et samarbeid mellom hund og eier. Det øker kontakten til hunden, og dens motivasjon og utholdenhet over for oppgaveløsning, og for å oppsøke kontakt til deg som hundefører.Dette kan du oppnå ved å aktivere din hund mentalt:Styrke ditt forhold til hundenMindre stress hos hundenMinimere destruktiv atferdLære nye ferdigheter hos hunden som også er til fordel for omgivelseneHolde din seniorhund i gang – gamle hunder elsker å lære nye tricks!Typer av mental aktivisering av hund:I en travel hverdag med aktiviteter hos alle i familien, er det utfordrende å finne overskudd til hjemmets firebente familiemedlem. Det krever likevel bare noen få endringer i rutinene for å få hunden inkludert i de daglige gjøremål. Les mer og få konkrete ideer til mental aktivisering av din hund nedenfor.Aktiviseringsøvelser kan deles opp i flere typer:Balanseøvelser og kroppskontrollLydighetsøvelser og triksNesearbeid og problemløsningDet finnes i dag forskjellige treningstilbud og kurs, der det tilbys «dog-parkour», nesearbeid og trening med fokus på positiv forsterkning. I disse treningsformer er det særlig fokus på henholdsvis kroppskontroll, mental stimulering og å belønne hunden for korrekt atferd. Sistnevnte oppfordrer hunden til å tilby atferd selv ved læring av nye øvelser. Med dette stimuleres kognitive funksjoner, og det er dermed en god form for mental stimulering.Konkrete ideer til mental aktivisering av hundFelles for all mental aktivisering er å huske belønning, dvs. ha alltid godbiter og eventuelt leketøy med. Hvis det blir en vane å ha godbiter i lommen, er man alltid parat til å bruke omgivelsene som lekeplass for stimulering av hunden – også på tidspunkter man ikke hadde planlagt dette på forhånd.Ideer til aktivisering på gåturenBruk omgivelsene som lekeplass: en benk, en trestubbe eller liknende til å trene balanse og kroppskontroll. La hunden gå opp på disse ting, gjør stå-, sitt- eller dekkøvelser eller bare la den bevege seg over ujevnt underlag. Utover det kan man belønne hunden for frivillig atferd, dvs. hvis den på eget initiativ viser interesse for trestubber eller liknende. Frivillig atferd kan føre til morsomme initiativer, blant annet at hunden selv går opp på store stener og trestubber i forventning om at dette utløser en positiv reaksjon fra deg som hundefører.Lyktestolper kan brukes som slalåm eller til morsom innkalling, der hunden skal „fange deg“, mens du løper rund om en lyktestolpe.Søkeøvelser hvor det gjemmes godbiter i forskjellige høyder, feks. på lave grener på trær.Kontaktøvelser hver gang dere møter barn eller andre hunder på lufteturen. Belønn hunden for å ta øyekontakt med deg. Utvid evt. til at den skal sette seg ned før den får belønning.Ideer til aktivisering i hagenSøkeøvelser hvor det gjemmes leketøy eller godbiter i forskjellige høyder. Vanskelighetsgrad kan økes etterhvert.Søkeøvelser hvor belønninger gjemmes under teppekant eller skål.Kontaktøvelser hver gang noen går forbi utenfor gjerde. Spesiell godt egnet hvis hunden pleier å løpe bort og bjeffe til de som går forbi.Lær hunden å bytte sitt leketøy for en godbit. Kan utvides til å lære hunden å komme med ting som ble mistet. I starten kan man bevisst „miste“ lommeboken eller nøkler. På sikt kan det være ganske nyttig, hvis hunden har lært å søke etter forskjellige gjenstander.Ideer til aktivisering hjemmeLær hunden å bære reklame inn fra postkassen.Lær hunden å bære mindre kurv, hvor det feks. kan legges bestikk til borddekking opp i. På denne måten hjelper hunden til, uten at det krever mye ekstra tid fra deg.Lær hunden å lukke kjøkkenskuff/kjøleskapsdør med snuten. Start med å belønne hunden for å presse snuten mot din håndflate og flytt det senere over til skuffen. Til slutt kan hånden tas bort slik at hundens snute er i direkte kontakt med skuffen.Aktiviseringsleketøy til godbiter kan kjøpes i mange former. I starten skal det gjøres lett for hunden, slik at den beholder motivasjonen, feks. ved å bruke små godbiter, som lett faller ut.Søkeøvelser hvor det gjemmes leketøy eller godbiter i forskjellige høyder (vanskelighetsgrad kan økes etterhvert).Søkeøvelser hvor belønning gjemmes under teppekanter eller en skål.

Dyrehelseguide

Bakterielle infeksjoner hos hund

Ørebetennelse er en ganske vanlig bakteriell infeksjon hos hund.Hva forårsaker bakterielle infeksjoner hos hund?De fleste bakterielle infeksjoner har en underliggende årsak i det organet infeksjonen sitter, men kan også bli påvirket av andre faktorer som påvirker immunforsvaret. Parasitter, hormonsykdommer og allergier kan for eksempel gjøre at hunden lettere får infeksjoner.Noen eksempler på vanlige bakterieinfeksjoner hos hund:Hudinfeksjoner og ørebetennelserHudinfeksjoner og ørebetennelser er oftest lette å oppdage. Kløe, rødhet, hevelse, utslett, håravfall, skorpedannelser og unormal lukt er alle symptomer på infeksjoner i huden og ørene. Slike infeksjoner kan ha ulike underliggende årsaker, så det er viktig med en grundig utredning slik at vi får igangsatt en så god behandling som mulig.UrinveisinfeksjonerHar hunden din hyppig vannlating, endret lukt, urinlekkasje eller blod i urinen? Da er det viktig å få en grundig undersøkelse av hunden. Mange urinvigsinfeksjoner hos hund har egentlig en annen bakenforliggende årsak. Diabetes, urinstein og prostataproblemer er bare noen av årsakene vi ser etter.LivmorbetennelseLivmorbetennelser kommer som resultat av hormonforandringer i kroppen, som utvikler seg til å bli en bakteriell infeksjon i livmoren. Infeksjonen kommer typisk 1-2 måneder etter løpetid, og mange ganger er eneste symptom at hunden er veldig tørst. Noen ganger kommer det også utflod fra skjeden. Infeksjonen kan utvikle seg til å bli akutt og dødelig, det er derfor viktig å få stilt riktig diagnose raskt. Anbefalt behandling kirurgisk fjerning av livmor og eggstokker.SårinfeksjonerDe aller fleste sårinfeksjoner kommer på grunn av at hunden har slikket på såret. Symptomer på infeksjon er hevelse, rødhet, smerte og varme. Ofte kommer det væske fra såret. Vi anbefaler at du får sår med infeksjoner undersøkt for å få igangsatt riktig behandling, og du skal allerede før du kommer til veterinæren hindre hunden i å slikke på såret.Hvordan forebygge bakterielle infeksjoner hos hundHold hunden sunn og frisk med god ernæring og regelmessig mosjon. Sørg for å at hunden får nødvendige vaksiner og regelmessige helsekontroller hos veterinær.Behandle hunden forebyggende mot flått i de områder det er nødvendig.Om du skal på reise med hund anbefaler vi at du har dialog med din veterinær om hvor du skal og hvilke ekstra forholdsregler/tilleggsvaksiner/parasittbehandlinger du vil trenge for området du skal reise til.Om hunden får skader i huden er det viktig med god sårbehandling, og ikke minst er det svært viktig å hindre hunden i å slikke på såret.Vær observant på endringer i tispers drikkemønster de første to månedene etter løpetid.Antibiotika kun ved behovVi har fokus på å forebygge utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Det er derfor viktig å gjøre en grundig vurdering før vi eventuelt igangsetter antibiotikabehandling. Der det finnes alternativer velger vi disse, og vi vil der det er mulig ta en dyrkningsprøve for å finne ut hvilken bakterie vi har med å gjøre og om denne er resistent mot noen antibiotika.

Dyrehelseguide

Smittsom leverbetennelse (HCC)

Parvovirus inngår i kjernevaksinen til hunder og hundene bør revaksineres årlig. Hunder kan bli raskt verre i løpet av kort tid, og sykdommen har en høy dødelighet. Det finnes ingen spesifikk behandling mot viruset.Hva er smittsom leverbetennelseSmittsom leverbetennelse (Hepatitis contagiosa canis, HCC), er en virussykdom som angriper hundens lever og slimhinner. Viruset heter adenovirus 1, og er svært smittsomt. Det er også veldig motstandsdyktig i miljøet. Viruset smitter gjennom kroppsvæsker, særlig spytt og urin. Klær og utstyr som har fått slike sekreter på seg, kan spre smitten videre. Andre arter i hundefamilien som rev og ulv kan også være smittebærere. HCC-viruset kan heldigvis ikke smitte til mennesker.SymptomerForkjølelsessymptomerBlødningerOppkast og diaréMagesmerterFeberBlågrå øyneGule slimhinnerDødSmittede hunder blir syke etter fire til syv dager. De får ofte feber, kan vise forkjølelsessymptomer, blødninger, oppkast, diaré og magesmerter. De kan bli raskt verre i løpet av kort tid, og sykdommen har en høy dødelighet i det akutte stadiet. Et annet karakteristisk symptom er blakking av øynene, slik at de ser gråaktige ut. Det finnes ingen spesifikk behandling mot viruset, bortsett fra generell støttebehandling. Uvaksinerte valper og unge dyr er mest utsatt mot alvorlig infeksjon, mens voksne uvaksinerte hunder kan ha et lettere sykdomsforløp. Hunder som overlever, kan være smittebærere i mange måneder.Forebygging av smittsom leverbetennelseSelv om smittsom leverbetennelse ikke alltid er lett å behandle, er det heldigvis en sykdom som er relativt enkel å forebygge. Vaksinen vi har i Norge gir god beskyttelse hvis den gis riktig, tilnærmet 100 %. Vaksinen er godkjent til én gangs grunnvaksinasjon etter fylte 10 uker, men undersøkelser viser at ca. 10 % av valpene ikke får god nok beskyttelse hvis de bare vaksineres én gang når de er små. Grunnen er at de har fått beskyttelse mot HCC med morsmelken, og denne beskyttelsen virker også mot vaksinen slik at den ikke gir full effekt. Internasjonalt anbefales derfor nå vaksinasjon ved 12 og 16 ukers alder. Dersom tispa ikke er vaksinert, kan man starte vaksinasjonen tidligere, for eksempel ved 8 ukers alder. Revaksinasjon skal skje ved 1 års alder.Grålig misfarging av øyet sees på en hund med påvist smittsom leverbetennelse. Foto: Evidensia Tromsø VeterinærsenterRisikofaktorer for smittsom leverbetennelseUvaksinerte hunder har en klart økt risiko for å bli syke av HCC. Det samme vil gjelde hunder med utilstrekkelig eller ukjent vaksinestatus. Undersøkelser viser at det oftere er feil i vaksinepapirene til hunder importert fra visse land; det er ikke samsvar mellom det vaksineboken sier, og det blodprøver av hundene viser. Vær også klar over at det ikke er et krav om HCC-vaksinasjon for import av hund. Det er derfor grunn til å være ekstra aktsom dersom du importerer hund fra utlandet uten detaljert kjennskap til bakgrunnen.Forekomst av HCC i NorgeVi ser sporadiske tilfeller av smittsom leverbetennelse i Norge, det viser at hundens adenovirus 1 er rundt om i hundemiljøene. I og med at det er en potensielt dødelig sykdom, er det god grunn til å vaksinere hunden din mot dette.I 2017 døde en valp på Østlandet av sykdommen. Valpen var vaksinert ved 12 ukers alder, men ikke ved 16 ukers alder. Husk derfor å ta to grunnvaksiner etter fylte 12 uker!Høsten 2019 ble det påvist HCC i Nord-Norge. Denne gangen var det en 3,5 måneder gammel uvaksinert valp som ble syk. Valpen overlevde, trolig beskyttet av antistoffer fra sin vaksinerte mor. Husk derfor å ha oppdaterte vaksiner på en tispe som skal brukes i avl.I tillegg til disse kjente enkelttilfellene, må vi anta at det finnes mørketall på grunn av hunder som blir friske igjen, eller dør, uten at korrekt diagnose er stilt.Meldepliktig sykdomSmittsom leverbetennelse er en meldepliktig sykdom i gruppe C. Det innebærer at veterinæren skal rapportere inn diagnosen til Mattilsynet. Hundeeier blir ikke pålagt noen restriksjoner i hundeholdet sitt fra Mattilsynets side, men veterinæren vil komme med anbefalinger i forhold til tiltak for å begrense smittespredning i så stor grad som mulig.Er du i tvil om din hund er godt nok beskyttet mot smittsom leverbetennelse, kan du ta kontakt med din veterinær for en gjennomgang av hundens vaksinestatus.Kjernevaksiner i NorgeSmittsom leverbetennelseParvovirusinfeksjonValpesykeMulige tilleggsvaksiner i NorgeKennelhosteRabiesLeptospiroseHerpesBorreliaLeishmania

Dyrehelseguide

Parvovirus

Parvo er en svært smittsom og alvorlig virusinfeksjon i magetarmsystemet hos hund.. Parvovirus inngår i kjernevaksinen til hunder og hundene bør revaksineres årlig. Heldigvis er det lav forekomst av parvovirusinfeksjon i Norge da vi har høy vakisnasjonsgrad på våre hunder.Hva er parvovirusinfeksjon?Parvovirus er et lite virus som er veldig motstandsdyktig. Det finnes mange ulike typer av parvovirus som går på ulike arter. To ulike typer parvovirus finnes hos hund: CPV 1 og CPV 2. Det er CPV-2 som gir den kraftige og mulig livstruende parvovirusinfeksjonen vi vaksinerer mot, og det er dette viruset vi normalt snakker om når vi sier «parvo».Symptomer på parvovirusOppkastKraftig, vandig og blodig diaréKraftig påkjent almenntilstandFeberEvt dødParvo er en svært smittsom og alvorlig virusinfeksjon i magetarmsystemet hos hund. Viruset angriper cellene i tarmen. Fire til syv dager etter smitte oppstår uro, opphørt appetitt, oppkast og heftig, og ofte blodig diaré. I tillegg hemmer parvovirus immunsystemet slik at det blir færre hvite blodceller. Da blir hunden ytterligere utsatt for sykdom.Hunder med parvo får ofte høy feber og blir raskt dehydrerte (uttørket). De kan gå i sjokk, få blodforgiftning og i verste fall dø. Det er høy dødelighet av parvo hos uvaksinerte hunder, særlig dersom de ikke kommer raskt til intensiv behandling.Store mengder av nye virus skilles ut med avføringen i opptil 30 dager, og kan dermed lett smitte videre.Undersøkelse og diagnostikkHunder med alvorlig allmennpåkjenning, oppkast og blodig diaré vil vanligvis bli undersøkt med en full blodprøve i tillegg til den vanlige kliniske undersøkelsen. Ved mistanke om parvo vil det i tillegg tas en avføringsprøve der man påviser selve viruset. Dette kan enten gjøres mens man venter, eller sendes inn til et laboratorium.BehandlingHunder med parvo vil trenge intensiv behandling, det er best med innleggelse på et dyresykehus. Behandlingen består av tilpasset og intensiv intravenøs væske- og elektrolyttbehandling. Ekstra ernæring, kvalmestillende, slimhinnebeskyttende, syrehemmere, probiotika, smertestillende og intravenøs antibiotika er også aktuelt.Forebygging av parvovirusParvo er det heldigvis en sykdom som er enkel å forebygge. Vaksinen vi har i Norge gir relativt god beskyttelse hvis den gis riktig. Valper er særlig utsatt for parvo, og det er derfor viktig at tisper er godt grunnvaksinert før de parres. De vil da overføre beskyttende antistoff til valpene via morsmelken.Det er vanlig å vaksinere valpen mot parvo første gang ved 8 ukers alder. Man kan vaksinere både tidligere og senere, det tilpasses smitterisikoen i hvert enkelt tilfelle. Videre får valper vanligvis én eller to parvovaksiner til. Revaksinasjon er årlig, første gang er ved 1 års alder.I tillegg til vaksinasjon er det viktig å isolere syke hunder med parvo for å unngå spredning av virus til mottagelige hunder. I tillegg må alle steder en parvo-syk hund har vært desinfiseres skikkelig.Forekomst av parvo i NorgeParvovirusinfeksjon forekommer jevnlig over hele verden, men er heldigvis ganske sjelden i Norge på grunn av høy vaksinasjonsgrad.Ny type parvovirusEn ny type parvovirus, CPV 2c, ble oppdaget i Italia i år 2000. Denne varianten kan gi alvorlig sykdom også hos hunder som er fullvaksinerte. Man vet ikke så mye om forekomsten av denne varianten i Norden, men den er påvist i Sverige. Dessverre kan CPV 2c være vanskelig å påvise med den vanlige parvo-testen.MeldepliktParvovirusinfeksjon er en såkalt Gruppe C sykdom. Det betyr at det er en sykdom vi i Norge ønsker å ha oversikt over forekomsten av. Veterinæren skal derfor melde til Mattilsynet dersom parvo påvises.Er du i tvil om din hund er godt nok beskyttet mot parvo, kan du ta kontakt med din veterinær for en gjennomgang av hundens vaksinestatus.Kjernevaksiner i NorgeSmittsom leverbetennelseParvovirusinfeksjonValpesykeMulige tilleggsvaksiner i NorgeKennelhosteRabiesLeptospiroseHerpesBorreliaLeishmania

Dyrehelseguide

Allergi hos hund – er hunden min allergisk?

Allergier er vanligvis trigget når hunden sitt immunsystem overreagerer på et fremmed stoff. Disse stoffene, også kalt allergener, deles inn i 4 kategorier: fôr, inhalanter (luftbårne allergener) , kontaktallergener, og parasitter (som regel lopper) De ulike allergenene har sine kjennetegn og symptomer. Det er likevel noen generelle tegn som kan gi mistanke om at hunden din lider av allergi.Allergi hos hund kan forekomme hos alle raser. Noen raser er mer utsatt for sykdommen, blant annet den populære West Highland White Terrier.Symptomer på allergi hos hundHosteNysingTungpustethetPusteproblemerRøde, rennende øyneKløende, rød hudØrebetennelseUtslett i hudKløe og biting på poterKvalme/oppkastDiareUlike typer allergi hos hundI likhet med oss mennesker kan også hunder utvikle mange forskjellige former for allergi. Vi deler de inn i fôrallergi (matallergi), inhalasjonsallergi (miljøbetinget allergi), kontaktallergi og loppebittallergi. Her kan du lese nærmere om de ulike formene for allergi hos hund.Hva er fôrallergi, og hvordan behandles det?Hunder kan utvikle fôrallergi uten forvarsel når som helst i livet, selv etter å ha spist det samme fôret i mange år. Fôrallergi er en av de vanligste årsakene til allergiske hudproblemer hos hund.De vanligste allergiene inkluderer egg, hvete, fisk, svin, kylling, melk og storfekjøtt. Typiske symptomer er kløende poter, armhuler og ører, samt mage/tarm-symptomer som oppkast og diare. Noen har mange av disse symptomene, andre har bare noen få.Det finnes per i dag ingen pålitelige allergitester når det kommer til fôr. Det gjennomføres derfor som regel det som kalles en eliminasjonsdiett, som innebærer å bytte til et fôr med en annen proteinkilde som kroppen ikke tidligere er kjent med, eller et hypoallergent fôr (spesialfôr for allergiske hunder) i minst 8 uker.Hva er inhalasjonsallergi (miljøbetinget allergi), og hvordan behandles det?Hovedsymptomet på inhalasjonsallergi hos hund (også kalt miljøallergi eller sesongmessig allergi) er kraftig kløe. Hunden kan reagere på pollen, støvmidd, muggsopp, eller til og med sigarettrøyk, på samme måte som mennesker kan.Hvis allergien er sesongmessig, kan kløe være begrenset til perioder av året. Det typiske er at hunder med utendørs allergier som pollenallergi, vil klø mest på vår/sommerhalvåret. Hunder med innendørs allergier som støvmiddallergi, vil som regel klø mest på vinterhalvåret, når det er tettere innemiljø med mindre lufting.Miljøallergier kan man teste for ved hjelp av en blodprøve. Denne prøven vil ikke gi noen fasit, men sett sammen med hundens symptomer vil den kunne bidra til å stille diagnosen miljøallergi, også kalt atopi.Det finnes mange ulike behandlinger for denne type allergi. Det kan dreie seg om spesialsjampo, kløestillende og betennelsesdempende medisinering (enten som lokalbehandling på huden eller i tabettform) eller forebyggende allergivaksinering.Veterinæren vil sammen med deg avgjøre hva som er best for din hund.Hva er kontaktallergi, og hvordan behandles det?Kontaktallergi oppstå når hundens hud kommer i kontakt med stoffer den ikke tåler, for eksempel ull  i hundesengen, metall i matskålen, eller tekstil/metall i halsbåndet. Som regel vil dette gi lokale symptomer og kløe i nærheten av området som blir berørt. Når man har funnet ut av hva hunden reagerer på er behandlingen enkel; unngå kontakt med dette allergenet videre.Hva er loppebittallergi, og hvordan behandles det?I Norge ser vi heldigvis mest sesongmessige problemer med lopper fra andre dyr, for eksempel fra fugl og pinnsvin. Disse vil kun ha midlertidige opphold på hunden din. Hundeloppen er per i dag sjelden her til lands, men vil tenkes å bli et større problem i fremtiden med økt reisevirksomhet og endringer i klima. Hunder som er med på reise vil kunne bli smittet av lopper i utlandet.Loppebittallergi dreier seg som at loppens spytt inneholder stoffer som kan trigge en allergisk reaksjon hos hunden. De fleste ikke-allergiske hunder får milde irritasjoner av loppens bitt, mens en allergisk hund vil kunne få en alvorlig reaksjon med intens kløe. Loppene kan være vanskelig å bli kvitt da de overlever lenge i miljøet. Den beste behandlingen mot loppebittallergi er derfor regelmessig forebyggende behandling med antiparasittmidler. De fleste flåttmidler er effektive mot lopper. Veterinæren hjelper deg med å finne den riktige medisinen for deg.Råd om allergi hos hundFor flere faglige råd og behandling av allergi hos hund, kontakt din lokale veterinær.

Dyrehelseguide

Vannterapi (hydroterapi) for hund

Vanntredemølle er en form for vannterapi (hydroterapi) som gir en skånsom opptrening etter skade eller for å lindre sykdom.Hvordan virker vannterapi (hydroterapi)?Vannterapi kan foregå i et svømmebasseng eller i en vanntredemølle. I et svømmebasseng kan hunden svømme, slik vi vil svømme i et basseng. I en vanntredemølle derimot, kan hunden gå på tredemølla mens den får støtte eller motstand fra vannet, avhengig av hva slags type trening den trenger basert på hundens behandlingsprotokoll. Når en rehabiliteringsterapeut har tatt mål av hunden din, samt diskutert hundens sykehistorie med deg, vil hunden din få en kort økt med hydroterapi. Påfølgende treningsøkter kan vare lengre etter hvert som hunden din blir vandt til treningen.Trening i vann kan støtte din hunds bein, ledd og muskler på en måte som den vanlige mosjoneringen ikke kan. Dette fordi vannet gjør at hunden din kan bli vektløs, og denne kontrollerte treningen kan stimulere og mosjonere hundens ledd og muskler med mindre stress og smerte, som de kan oppleve ved vanlig mosjonering.Hydroterapi kan lindre smerter og stivhet, og hjelper kroppen med å hele seg etter skadeKan hydroterapi hjelpe min hund?Hydroterapi har bevist effekt hos hunder med følgende lidelser:Hunder med nerve- eller muskelskadeOvervektige hunderHunder med artrose eller dysplasiHunder som har vært igjennom kirurgi, spesielt i ledd eller ryggradenEldre hunder som synes vanlig mosjonering er for tungt eller slitsomtHunder som har/har hatt neurologiske skaderHunder som trenger mer trening, økt belastning og økt muskeltonusÅ velge en behandlerDet finnes flere utdannelser innenfor rehabilitering- og fysioterapi for dyr, noen av de med sertifiseringsordning. Det er lurt å undersøke litt før du velger en behandler til din hund. Spør venner og kollegaer – og selvfølgelig også veterinæren din om hun/han kan anbefale deg en rehabiliteringsterapeut før du bestiller time.Når du sitter igjen med ett eller to valg, kan det være lurt å besøke klinikken. Se på fasilitetene, se på hvilke kvalifikasjoner behandleren har, og hva de kan tilby din hund.Råd for vannterapi for hundTrenger du ekspertråd om hydroterapi for hund, spør din lokale veterinær om han/hun kan anbefale en rehabiliteringsterapeut i ditt område.Les også om dyrekiropraktikk for hund

Dyrehelseguide

Løpe med hunden: klar, ferdig, jogg!

Det er mange fine steder hvor man kan jogge med hunden, og det kan også være sosialt. Hvorfor ikke samle en gjeng med hunde- og løpeglade mennesker og løpe sammen?Hvordan løpe med hunden dinSuksessen til å løpe med hunden er avhengig av hvilken rase du har. Naturlig nok vil hunder med lange ben være bedre løpepartnere, mens hunder med korte ben kan slite med å holde følge.Rolig intervall-trening kan være en god løsning for hunder med korte ben, eller for kortsnutede hunder slik som mops og bulldog som ikke egner seg for å løpe langt. Prøv å jogge i 5 minutter, deretter gå i 10 minutter, slik at hunden får tid til å få igjen pusten. NB: Kortsnutede hunder som ikke er vant til å løpe krever en meget langsom opptrapping. Avslutt treningen og kontakt dyrlege dersom det kommer mer lyder når hunden puster under treningen.De beste hunderasene å løpe medLabradorGolden retrieverHuskyBorder collieSetterBør jeg bruke bånd?Ekspertene anbefaler at man løper med et vanlig bånd eller kobbel, istedenfor flexi-bånd (rullebånd). Alternativt kan du besøke din lokale dyrebutikk og se etter en løpesele /trekk-sele til din hund – disse er designet for å forhindre hudirritasjon og gnagsår, og er behagelig for din hund å løpe med. Av åpenbare grunner, bruk aldri halsbånd som er designet for å stramme seg rundt hundens hals når den trekker, slik som strupebånd eller halvstrup.Å løpe med hunden på kveldenAkkurat som at vårt treningsutstyr ofte har refleks på seg og til og med innebygd LED-lys, finnes det også massevis av forskjellige reflekser og lys til hunden din også. Etter et raskt søk på internettet vil det komme opp mange forslag for lys og reflekser du kan bruke for at hunden din skal løpe trygt i mørket. En del dyreklinikker har også slikt utstyr.Gode tips for å løpe med hundenVarm opp med 10 minutters rask gange, før du øker farten. Ro ned ved å gå i vanlig tempo siste 10 minutter før du er hjemme.Bruk refleks eller lys hvis du løper når det er mørktGi hunden din mulighet til å tisse og gjøre sitt fornødne før du starter løpeturenVær oppmerksom på om hunden din begynner å bli sliten – og ikke press hundenBruk halsbånd/sele og et kobbel som egner seg for løpingValper skal ikke være med på løpetur før de er fysisk modne og ferdig utvokst. Så vent til hunden din er minst ett år før du starter treningenEvnen til å løpe avhenger av hundens alder og generelle helse, så ta det rolig med eldre hunder. Ta også spesielt hensyn til hunder med artroser og kortsnutede raser, slik som bulldog, mops, og andre raser med trange luftveierHusk at hunden din blir også tørst – tilby hunden litt vann ca hvert 20. minuttHusk at også de best trente hundene blir slitne – så sett en grense på hvor langt dere skal løpe før dere starter på turenFå en veterinær til å gjøre en helsesjekk av hunden din før du starter på et nytt treningsregime – spesielt hvis du har planlagt å trene hardt

Dyrehelseguide

Artrose hos hund – hva er det?

Hunder med artrose har ofte smerter og endrer sitt bevegelsesmønster for å avlaste leddene som gjør vondtArtrose starter med en betennelse i et ledd. En del av kroppen forsvarsmekanisme er å prøve å begrense bevegelsene for å minske smertene. Dermed dannes mer bindevev i leddkapselen og leddet blir stivere. Kroppen danner også brusk rundt leddet for å redusere leddbevegelsen. Fremfor alt vil leddbrusken miste egenskapene. Overflaten, som vanligvis er jevn og glatt, blir nå ru og den normale elastisiteten forsvinner. Brusken kan til slutt forsvinne helt der belastningen er størst. Denne prosessen kalles leddgikt. Smertene i et ledd får hunden til å endre bevegelsesmønster for å unngå å bevege leddet. Dette bidrar til anspente og verkende muskler, noe som ytterligere begrenser bevegelse.Les mer om artrose hos hund

Dyrehelseguide

Viktige tips for potene i vinter

Her gir vi deg noen tips til hva som er viktig og tenke på og hvordan du kan minimere risikoen for at det oppstår problemer.Klippe klørKloklipping er ekstra viktig om vinteren ettersom klørne ofte slites mindre sammenlignet med sommerstid. Lar man klørne bli for lange, er det økt risiko for at en klo knekker eller at det oppstår en feilstilling. Sjekk også hvordan hunden sliter klørne sine. En ujevn slitasje er ofte et tegn på at noe er feil og at hunden trenger en undersøkelse hos veterinær.Vurder lang pelsHar du en rase med mye pels mellom tærne, er det lurt å klippe denne pelsen så kort som mulig for at det ikke skal feste seg snø og isklumper under potene. Snø og is kan skrape opp potene slik at det danner seg sår og sprekker. Det kan også bli liggende igjen mye fukt om vi ikke tørker potene ordentlig. Fuktighet kan i verste fall føre til gjærsopp og bakterieinfeksjon.Bruk potesokker eller potesalveDen beste måten å unngå såre labber er ved å bruke potesokker eller en beskyttende salve. Skare, grus og is kan gå hardt utover labbene og i verste fall rive opp sår som gjør vondt og med risiko for infeksjon. Raser med lite pels på potene har økt risiko for sårskader, så for dem anbefaler vi potesokker. De litt større hundene med rikelig pels har en tendens til å klare seg bra med en form for potesalve. Det finnes mange bra produkter, men pass på at du velger potesalve som ikke inneholder vann. Hvis potesalven inneholder vann vil den fryse når dere kommer ut i kulden og lage mer skade enn hva den vil hjelpe.Tørke våte poter nøyeFukt som blir sittende i pelsen gir grobunn for både gjærsopp og bakterieinfeksjoner. Vi anbefaler å bruke et rent håndkle eller en klassisk plutoduk for å tørke potene. Dette bør gjøres etter hver tur.Pass opp for veisaltVeisalt tørker ut huden, sliter på potenes naturlige beskyttelse og gjør hunden mer utsatt for å slikke potene. Det kan skape problemer med infeksjoner og kan være farlig for hunden hvis den får i seg for mye salt. Igjen, så anbefaler vi potesokker eller potesalve turen.Kontakt veterinærKontakt veterinær om du oppdager følgende på din hund:Dersom poten er rød, væsker, klør eller det oppstår problemer med infeksjon på grunn av fuktHvis det er en sprekk i en klo eller hvis kloen står ut i feil retningHvis hunden har vedvarende eller tilbakevendende rødhet på potene. Dette kan skyldes underliggende allergier som må undersøkes.

Dyrehelseguide

Cherry eye hos hund

Hva er cherry eye?Mange pattedyr inkludert hunder har et tredje øyelokk som ligger under det nedre øyelokket i øyekroken mot snuten. I dette tredje øyelokket finnes et kjertelvev (også kalt nictitating membran) som produserer store deler av tårevæsken som fukter øyet. Så mye som 40% av tårevæsken produseres her. Kjertelen kan prolabere (ploppe ut) ved tilstanden vi kaller cherry eye. Navnet kommer av utseendet, fordi det prolaberte vevet likner på et kirsebær i øyekroken. Tilstanden kan dekke store deler av øyet, eller kun så vidt stikke opp og i noen tilfeller kan det komme og gå.Årsaker til cherry eye hos hundÅrsaken til at vevet prolaberer mistenkes å være at det fibrøse vevet som holder kjertelen på plass er litt svakere hos enkelte individer. Noen raser er mer disponert enn andre. Dette gjelder blant anent cocker spaniel, bulldog, boston terrier, beagle, blodhundraser, lhasa apsos, shih tzus og andre raser med kort snuteparti. Tilstanden er sjelden hos katt, men forekommer og det finnes en liknende tilstand hos kanin. Cherry eye kan komme på det ene eller begge øyne. Det kan også oppstå på hvert av øynene på ulike tidspunkt i livet. Man har så langt ikke klart å identifisert noen arveliggenfeil.BehandlingPå et tidlig stadium kan det være tilstrekkelig med massasje utenfor nedre øyelokk og eventuelt dryppe med øyedråper som inneholder kortison eller antibiotika. I mange tilfeller vil tilstanden likevel kreve kirurgisk behandling hvor man fester kjertelvevet tilbake nedenfor øyelokksranden. Øyet blir ofte sekundært infisert om hunden går med cherry eye over litt tid ettersom tåreproduksjonen blir forstyrret og hunden dermed får tørre øyne.KirurgiDet finnes mange ulike kirurgiske fremgangsmåter. Den vanligste er å lage en «lomme» i det tredje øyelokket som kjertelvevet sys ned i. På denne måten håper man å feste kjertelvevet på nedsiden av øyelokket uten å forstyrre tåreproduksjonen. Det er ca 4% risiko for at vevet kan prolabere på nytt slik at øyet må opereres på nytt. Den vanligste komplikasjonen etter kirurgisk behandling av er at tåreproduksjonen blir permanent forstyrret slik at hunden ender opp med et tørt øye. I disse tilfellene vil man måtte dryppe øyet med tåreerstatningsvæske resten av hundens liv. Det er ikke uvanlig at en hund som har hatt cherry eye på ett øye får samme tilstand på det andre øye senere i livet.Slik ser cherry eye ut hos hund etter en operasjon

Dyrehelseguide

Seniorhunden

Seniorhunden kan få flere plager som følge av alderdom og overvekt er vanligNår er en hund egentlig gammel?Som en tommelfingerregel regnes en hund som senior fra den er rundt 7 år gammel. Dette er en sannhet med modifikasjoner og må sees i forhold til rase og forventet levealder. Store hunder blir ofte gamle før små hunder, som gjerne lever lenger.Når hunden din er midtveis til forventet levealder, kan den anses som moden. Når den er blitt ¾ av forventet levealder kan den anses som gammel. Her kan det variere med hele 4 år i differanse.  En hund på 10 kg kan regnes som gammel ved 8 års alder, mens for en større hund over 45 kg vil det være allerede ved 4 års alder.Hunden din vil før eller siden være over midtveis i livet.  Aldringsprosessen er langsom og gradvis og er en naturlig biologisk prosess.  Kroppens evne til å opprettholde den fysiologiske balansen synker, og mottageligheten for sykdommer øker ved aldring.Hva er tegnene på at vi har fått en aldrende hund?Tap av muskelmasse som gjerne fører til lavere aktivitetsnivåLavere aktivitetsnivå som igjen fører til lagring av fettStivere ledd og vondt i kroppenNyreproblemerProblemer med tenner og tannkjøttDårligere syn og hørselHjerteproblemerEndring av atferdAktivitet og bevegelse for seniorhundenAktivitetsnivået til en aldrende hund er det viktig å være litt bevisst på som hundeeier.  Man hører ofte at min hund beveger seg ikke så mye og løper ikke så mye som før, men det er fordi hun er så gammel.  Ja ofte kan det være slik, men svært ofte ser vi at både vekt, smerter og mosjonsnivå henger sammen.Å få litt stive og vonde ledd er ikke sjelden hos våre firbente venner.  Det vi vet er at mosjon og opprettholdelse av muskelmasse er viktig for å holde leddene myke og smerte på et minimalt nivå.  En hund som endrer atferd med å bli stille, ikke være med på tur, trekke seg litt unna, ikke vil gå i trapper, eller viser tegn på aggresjon eller irritasjon, kan være en hund med kroniske smerter.  Det er ingen grunn til at en hund skal gå rundt med slike smerter da vi i dag har mye kunnskap om hvordan vi kan lindre dette.Både riktig mosjon, riktig fôr – både i mengde og kvalitet, samt lindrende preparater kan gjøre livskvaliteten til din hund bedre. Her er det viktig å ikke vente for lenge med å ta kontakt med veterinær. Jo tidligere, jo større er sjansen for at hunden din får den hjelpen den trenger.Overvekt er vanlig hos eldre hunderTypiske tegn på at vår hund begynner å bli eldre er at den har lettere for å legge på seg. Det skyldes at kroppen lagrer mer fett og bygger mindre muskler. Ofte så ser vi at mindre muskler gir mindre mobilitet som igjen kan føre til at legger på seg enda mer. Å holde mosjonsmengden oppe og gi hunden din et fôr som er tilpasset en eldre hund, kan langt på vei forebygge dette.TannproblemerCa 80% av alle voksne hunder har tannproblemer, og det øker gjerne med alderen. Noen ganger vil vår aldrende hund få mye tannstein.  Det danner seg tannstein på dyrets tenner som igjen kan føre til sykdommer både i tannkjøtt og skader på tennene. Dersom det allerede har blitt en betennelsestilstand i tannkjøttet vil det være smertefullt å spise.  På denne tannsteinen som dannes er det gode vekstvilkår for bakterier.  Denne stadige veksten av bakterier i munnhulen vil være en ekstra belastning for immunsystemet.Som eier kan vi forebygge dette ved daglig tannpuss og fôr sammensatt på en slik måte at vi reduserer dannelsen av tannstein.  Men den tannsteinen som vi allerede kan se på tennene, får vi ikke bort med tannpuss og fôr. Da må hunden til veterinæren, som på en skånsom måte kan fjerne dette.Daglig tannstell er spesielt viktig for seniorhunder som ofte får tannproblemer på sine eldre dagerSyn og hørselSyn og hørsel kan også svekkes med alderen.  En dag kommer ikke hunden din på innkalling, eller står og ser litt fremfor seg, men tør ikke helt å gå.  Det kan være begynnende svikt i hørsel eller syn. Om du ser at hunden har et lite blålig skjær i øyene er det ofte et aldringstegn.  Dette er viktig at man får sjekket ut hos veterinær, da det kan også skyldes andre årsaker.Hørsel er også viktig å sjekke. Noen ganger er det oppsamling av voks i øregang som forårsaker hørselssvikten, og ikke som en følge av nedsatt hørsel på grunn av alder.Helseundersøkelse av den aldrende hundenFor eldre hunder er det viktig med tett oppfølging hos veterinær slik at man lettere kan forebygge sykdommer, overvekt eller leddsmerter. Det er derfor lurt å oppsøke veterinær for seniorsjekk 1-2 ganger i året fra hunden er 7-8 år, avhengig av rase og vekt. En seniorsjekk vil gjerne inneholde en grundig undersøkelse av hunden fra snute til haletipp.  Det bør også følge med en blodprøveanalyse og en urinanalyse for å se på nyre- og leverfunksjon.Vanlige sykdommer hos seniorhundenNår hunden blir gammel svekkes også immunforsvaret og de blir derfor mer utsatt for en rekke sykdommer og ubehag. De vanligste sykdommene vi ser hos eldre dyr er:Artrose (forkalkning i ledd)LivmorbetennelseProstata- og testikkelproblemerKreftDiabetesNyresykdomLeversykdomLavt stoffskifteHøyt blodtrykkNår bør jeg oppsøke veterinær?Dersom hunden din endrer atferd eller viser symptomer på sykdom, må du ikke nøle med å kontakte veterinær. Det ligger til hundens natur å skjule smerter, så du bør se etter små endringer i atferd. Ingen hunder er like. Noen blir mer klengete og søker nærhet, mens andre trekker seg unna og kan vise tydelige tegn på at de ønsker å være i fred.Det kan også være at hunden heller vil være hjemme når dere skal på tur, eller går og gjemmer seg når den ser båndet. Kanskje han har sluttet å gå opp trappen, eller vil ikke hoppe inn i bilen lengre.Dårlig matlyst er et viktig tegn hos mange raser.  Andre raser som har god appetitt, vil ikke dette være en viktig faktor.Dyrekiropraktikk og massasje kan gi bedre bevegelighet hos den aldrende hundenKontakt veterinær om du ser noen av disse tegnene hos din seniorhund:Aggresjon mot andre hunder eller menneskerGjør fra seg inne eller på uvanlig stederSnur opp ned på døgnet, tusler rundt og finner ikke roenStor endring i vektDårlig åndeHalter eller har vanskeligheter med å reise seg etter å ha gått på turPuster og peser mer enn førSlikker seg på uvante plasser på kroppen, for eksempel hasenKuler og hevelserJo tidligere du tar din hund til veterinæren, jo bedre. Sammen kan dere finne ut hva som kan gjøres for akkurat din hund.Nyt tiden!Når hunden vår har blitt gammel må vi kanskje tilrettelegge hverdagen og aktivitetsnivået vårt for å ta mer hensyn. Men dette kan også være en tid for å finne på nye og morsomme aktiviteter sammen! Aktiviteter som både er skånsomme, som bygger muskler og som er givende for hunden.Som alle hundeeiere er klar over, kommer det en dag hvor vi må ta den vanskelige avgjørelsen for vår firbente familievenn. Kanskje er det akutt eller alvorlig sykdom, eller kanskje det bare er summen av plager og vondter hos det eldre dyret. Veterinæren din kan gi deg råd om når det er på tide å la hunden din slippe.Men inntil den dagen kommer – nyt tiden dere har sammen!

Dyrehelseguide

Magedreining

Magedreining, det vil si at magesekken fylles med luft og dreier seg rundt, forårsaker flere dødsfall årlig blant hunder i Norge. Det har vært forsket mye på sykdommen, likevel er det mye man ikke vet sikkert når det gjelder mekanismene ved magedreining. Vi vet likevel mye om hva som øker risikoen, og hvilken behandling som bør gis.Symptomer på magedreiningEt typisk forløp vil være at du har en pigg hund som har vært aktiv og glad hele dagen, og som spiser tørrfôret sitt med god appetitt på kvelden. Etter noen timer merker du at hunden din er rastløs, og brekker seg gjentatte ganger uten at det kommer noe opp. Den kan begynne å sikle. Så blir hunden stor i buken, og etter hvert sykere og slappere. Den kan bli tungpustet. Dersom hunden ikke blir bragt til dyrlege for behandling i løpet av noen få timer, vil den med stor sannsynlighet dø.De mest vanlige symptomeneUro / rastløshetUproduktive brekningerStor bukSiklingTungpustethetEtter hvert nedstemthetKommer oftest på kveld eller nattForløpMagesekken er som en stor sekk som ligger ganske fritt i bukhulen. Den har sitt innløp ved spiserøret og sitt utløp ved tolvfingertarmen. Hvis det hoper seg opp med gass i magesekken, blir det som en stor, ustabil ballong i buken. Den kan da dreie rundt sin egen akse, fra 90 til 360°. På den måten snøres både innløp og utløp av. Når utløpet til spiserøret klemmes av, klarer ikke hunden å kaste opp selv om den prøver, og den får uproduktive brekninger. Når utløpet til tolvfingertarmen er avsnørt, blir magesekken som et «gjæringskammer» der det hoper seg opp med luft og sekreter, i tillegg til det som er der av fôr. Man får en eskalerende effekt der stadig mer gass samler seg, og magesekken blåser opp og blir større og større.Med en kjempestor og dreid magesekk, blir det et kraftig trykk på de store blodkarene inne i kroppen. Blodsirkulasjonen stopper delvis opp, og magesekk-veggen begynner å skades. Gjennom denne skadete veggen kommer det så «giftstoffer» fra innholdet i magesekken. Kombinasjonen av dårlig blodsirkulasjon og frigjøring av giftstoffer fører etter hvert til at hunden går i sjokk og dør uten behandling.Røntgenbilde som viser magedreining hos hund. De mørke ballonglignende strukturene er en gassfylt magesekk. Øverst i bildet sees ryggraden.RisikofaktorerStore hunder med en smal, dyp brystkasse er mer utsatt for magedreining enn mindre hunder og hunder med en mer rund kropp. Typiske raser er grand danois, schæfer, storpuddel, weimaraner, flat coated retriever, St. Bernhard osv.Fôring kun én gang om dagen, gir økt risiko for magedreining sammenlignet med fôring to eller flere ganger daglig.  Man ser også at høy aktivitet tett opptil et stort måltid kan øke sannsynligheten for at det oppstår. Eldre hunder får oftere magedreining enn unge hunder.Det er ikke funnet at noen spesielle fôrtyper gir høyere eller lavere risiko, men tørt tørrfôr gir større fare for magedreining enn boksemat.Gir økt risiko for magedreiningStor rase med smal, dyp brystkasseFôring en gang om dagen med et stort måltid uoppbløtt tørrfôrHøyt aktivitetsnivå tett opptil et stort måltidHøy alderStore hunderaser med dyp brystkasse er mest utsatt for magedreining, særlig dersom de er i høy aktivitet kort tid før eller etter fôring.Hos dyrlegenDersom du ser tegn som kan tyde på magedreining hos hunden din, skal veterinær kontaktes med en gang slik at diagnosen kan avkreftes eller bekreftes så snart som mulig. Dyrlegen vil ta en rask klinisk undersøkelse av hunden din, og som oftest et røntgenbilde. Diagnosen magedreining er som regel enkel å stille ved hjelp av røntgen. Det kan også være aktuelt å ta blodprøve og EKG for å se etter komplikasjoner som trenger behandling.Ved magedreining skal støtteterapi i form av væske intravenøst, smertestillende og kanskje antibiotika og oksygen igangsettes umiddelbart. Deretter vil dyrlegen prøve å få ut gass av magesekken, enten ved hjelp av innstikk av en grov kanyle i flanken, eller ved en magesonde som føres ned gjennom munnen.Etter en stabiliseringsfase vil det vanligvis være aktuelt å operere hunden. Man vil da dreie magesekken tilbake, og tømme den for gass, slim osv. Deretter festes magesekken inne i buken slik at den ikke skal dreie seg en gang til. Dette inngrepet heter gastropeksi.Etter operasjonen vil hunden vanligvis forbli innlagt på dyreklinikken eller dyresykehuset dersom det er mulig, gjerne i 2 – 3 dager.Selv om hunden kommer raskt til dyrlege og blir behandlet etter alle kunstens regler, er det høy risiko forbundet med magedreining. Hunder kan dø av det både før, under og etter behandling og operasjon. Man regner en 10 – 50 % dødelighet ved magedreining. Jo før man kommer i gang med skikkelig behandling, jo bedre er prognosen.Komplikasjoner ved magedreiningKomplikasjoner kan oppstå selv om alt går bra i akuttfasen. Hunden kan få hjerterytmeforstyrrelsen, blødninger, skade på magesekken, infeksjoner, eller magesekken kan blåse seg opp igjen. Gastropeksi er beste måte å forebygge at magen blåser seg opp, men i sjeldne tilfeller kan det likevel skje.Hva kan du selv gjøre?Det viktigste man som hundeeier kan gjøre i forhold til magedreining er å forebygge, og å komme seg raskt til dyrlege dersom det er mistanke om det.Man forebygger magedreining ved å fôre minst to ganger daglig, og ved å gi tørrfôret oppbløtt eller med en stor andel boksemat. Høy aktivitet rett før eller etter fôring bør unngås. Dessverre vil man noen ganger oppleve at hunden får magedreining selv om man gjør alt som man skal. Da er det om å gjøre å oppfatte symptomene tidlig, og å kontakte dyrlegen umiddelbart ved mistanke om at noe er galt.Mange spør om de selv kan gjøre noe akutt dersom symptomer oppstår, men det kan vi ikke anbefale. Det er en tur til dyrlegen som gjelder her!Tips til forebygging av magedreiningFôre minst to ganger dagligGi tørrfôret godt oppbløttUnngå høy aktivitet rett før og rett etter store måltidOmfattende kirurgi er ikke alltid løsningenNoen ganger velger eier og dyrlege i samråd å ikke operere, kanskje fordi hunden er så gammel eller har andre plager. Er man heldig kan man komme seg gjennom akuttfasen med medisinsk behandling og tømming av magesekken. Risikoen er imidlertid svært stor for at magesekken vil blåse seg opp igjen innen et år. Det er viktig å være klar over dersom man velger en slik løsning.Behandling for magedreining er akutt, omfattende, krevende og kostbart. Dermed vil det i noen tilfeller være riktig å avlive hunden av dyrevernshensyn i stedet for å starte på omfattende og risikabel behandling. Beslutningen er ikke enkel, men må tas raskt. Ikke rart at magedrening og alt rundt det oppfattes som svært dramatisk og krevende for mange eiere. En god forsikring er viktig så ikke økonomien blir tungen på vektskålen.Magedreining krever som regel akutt kirurgi

Dyrehelseguide

Giardia

Giardia er en relativt vanlig parasitt hos hund, og ifølge studier er ca 10 prosent av hunder i Norge infisert. Denne parasitten lever i tarmen til mange husdyr, og også hos mennesker. Det finnes flere ulike typer Giardia, og mange dyrearter har egne typer som i liten grad smitter til mennesker.Symptomene på Giardia-infeksjon er veldig varierende. Noen hunder er symptomfrie, mens andre kan få akutt eller kronisk diaré.Smittsomme cysterGiardia er en encellet innvollsparasitt, såkalt protozo, med en direkte livssyklus. Parasittene skilles ut fra tarmen hovedsakelig som smittsomme cyster. Hundene blir da infisert ved å få i seg cyster, og cystene utvikler seg til trofozoitter når de blir utsatt for magesyre eller enzymer fra bukspyttkjertelen. Parasitten vil da formere seg i tarmen og hunden vil etter 1-2 uker skille ut cyster med avføringen.Giardia kan spres direkte mellom hunder eller fra vannkilder som er forurenset med gjødsel og kloakk. Cystene er hardføre og de kan overleve i vann og miljø i flere måneder under gunstige forhold. Parasittene drepes ved koking, frysing, UV-bestråling, ozonbehandling av vann og uttørking.Symptomer på giardiaGiardia vil invadere tarmsystemet og kan da gi diaré. Symptomene på infeksjon er veldig varierende. Noen hunder er symptomfrie, mens andre kan få akutt eller kronisk diaré. Unge hunder og hunder med svekket immunforsvar får ofte kraftigere symptomer.De kliniske symptomene er oftest diaré og buksmerter. Avføringen kan være slimet, og av og til også blodtilblandet. Noen hunder får en såkalt intermitterende diaré, det vil si en diaré som kommer og går.DiagnostikkVed mistanke om Giardia som årsak til diarétilstander, må det tas avføringsprøver. Det er ofte en ujevn utskillelse av cyster med avføringen. Det anbefales derfor å samle opp 1 teskje avføring fra 3 dager, og deretter sende inn dette som en samleprøve. Den vanligste metoden for å påvise Giardia er en såkalt SNAP-test som er en antigentest. Dette er en rask test og kan utføres på fersk avføring eller avføring som har vært lagret ved 2-7 grader i opptil 7 dager.I hundehold med mange hunder anbefales det å ta avføringsprøver av noen av hundene som har symptomer. Om hundene fortsatt har symptomer etter endt behandling bør det tas nye avføringsprøver en uke etter avsluttet behandling.BehandlingFørstevalg ved påvist infeksjon er et parasittmiddel (fenbendazol 50 mg/kg). Behandlingslengden er diskutert, men 5 dager er nå anbefalingen fra Norges Veterinærhøyskole. Det er også et antibiotikapreparat som kan benyttes. Dette vurderes i alvorlige tilfeller, eller dersom parasittbehandlingen alene ikke eliminerer parasitten. Dette må da benyttes i riktige doser i 5-7 dager.Ved langvarig diaré og/eller almenpåkjenning må også støttebehandling som dietter og væskebehandling vurderes.Avhengig av temperatur og luftfuktighet kan cystene overleve lenge i miljøet. Dermed vil det også være stor fare for en reinfeksjon etter en behandling. Infeksjonsdosen er så liten at inntak av kun få cyster kan føre til sykdom. Det er derfor viktig å fjerne så mange cyster fra miljøet som mulig.OppsummertGiardia er en encellet parasitt som er relativt vanlig hos norske hunder. Infiserte hunder vil skille ut cyster i avføringen som igjen vil smitte nye hunder. Infiserte hunder kan få diaré, men de kan også forbli symptomfrie smittebærere. Utskilte cyster er infeksiøse i omgivelsene i uker og måneder, avhengig av temperatur og fuktighet. Det vil derfor være stor fare for reinfeksjon etter endt behandling, og hygienetiltak samtidig som medikamentell behandling er viktig for å bli kvitt parasitten.Tips til hygienetiltak ved GiardiaAlle hunder i besetningen skal behandles uavhengig om de viser symptomer eller ikkeAvføring må samles opp og fjernesKenneler som har direkte eller indirekte kontakt bør behandles samtidig. Eksempel på indirekte kontakt er at det benyttes et felles løypenettGiardiacystene trives best når det er fuktig og kjølig (0-10 grader). De tåler ikke frysing eller koking. Cystene tåler de fleste desinfeksjonsmidlerMat- og vannskåler må rengjøres med kokende vann og tørkes godtGi bare friskt vann ettersom vannkilder ute kan være infisertFuktige områder må tørrlegges og om mulig belegges med fast underlagDamprengjøring med høy varme bør brukes som desinfeksjon. Det er viktig med god opptørking etterpåDet anbefales shamponering og/eller børsting av langhårede hunder for å fjerne cyster i pelsenDekken, seler, sokker og liggeunderlag må vaskes regelmessig i så varmt vann som mulig. God tørking er viktig. Alternativet er frysing i 3-4 døgn

Dyrehelseguide

Avliving av hund - Å ta farvel

Det kan være flere årsaker til at man overveier å la dyret slippe. Akutte, alvorlige skader eller tilstander som ikke lar seg behandle på tilfredsstillende vis, eller kroniske lidelser som medfører alvorlige plager eller smerte er eksempler på dette. Hos det aldrende dyr kan summen av flere plager og vondter gjøre at avliving synes å være den beste løsningen.Det vanskelige valgetKjæledyret er en del av familien, og det er alltid med stor sorg man tar valget. De fleste er ikke vant til å ta så avgjørende beslutninger, og det oppstår ofte en konflikt mellom å være den som bryr seg mest om dyret og samtidig være den som bestemmer at tiden har kommet. Din veterinær er en støttespiller for å hjelpe deg med den endelige bestemmelsen. Mange velger å snakke med sin veterinær om dyrets problemer og om sorgen de føler. Det er mange som synes det er flaut å innrømme at de sørger nesten like mye over dyret som om det hadde vært et menneske. Det er jo mange som sier:” Det er jo bare et dyr”, men dette er vanligvis personer som aldri har eid et kjæledyr selv. Veterinæren forstår hva du føler, og vil gjerne bruke sin erfaring og kompetanse til å hjelpe deg. Selv om det er den tyngste dagen som dyreeier, vil som regel gleden over å ha hatt dyret overveie sorgen når man tenker tilbake på det i ettertid.Euthanasia er et gresk ord som betyr: god død. Veterinærer bruker dette ordet når vi snakker om avliving. Selve avlivingen er helt smertefri, og dyret er i dyp narkose når døden inntrefferAvliving er god dyrevelferdAlle som har et dyr gruer seg for denne dagen. Døden er en del av livet, og når vi lar et dyr slippe er det som følge av en totalvurdering av livskvaliteten til dyret. Vi ønsker å spare det for den siste vonde tiden, hvis det er sterkt preget av sykdom og aldersproblemer. Vi gjør det av hensyn til kjæledyret, og vi må derfor sette til side vårt eget egoistiske ønske om å holde dyret i live så lenge som mulig.BestillingDu bør bestille time for avliving da dyreklinikken setter av god tid til dette. Hos våre klinikker kan du enkelt bestille time via online booking slik at du slipper å ta den vanskelige telefonen til klinikken. Skriv gjerne et notat til oss dersom du har spesielle ønsker og om du har bestemt deg for separat eller felles kremering. Da kan vi tilrettelegge for alt innen du kommer. Du betaler i resepsjonen før du går inn, slik at du ikke trenger å forholde deg til dette etterpå. Noen ganger er det ønskelig å ta et siste farvel med dyret i sitt eget hjem. Kontakt din dyreklinikk for å høre om dette er noe de tilbyr.Hva skjer på klinikken?Du bestemmer selv om du vil være med dyret hele veien eller ikke. Du kan velge å levere inn dyret ditt om du ikke vil være med selv. Du kan også være med til dyret er i narkose etter første sprøyten, eller du kan være der til den andre sprøyten er gitt som får dyret til å sovne helt inn. Du kan velge om du vil komme alene, med familien eller om du ønsker å la andre levere dyret. Om det ikke er du som eier som kommer, må du ha avtalt dette på forhånd eller levere en fullmakt med den som kommer.Les mer om hvordan selve avlivingen foregårStilleromMange dyreklinikker har egne stillerom for avliving av dyr. Dette er for at du skal kunne ta en verdig avskjed med ditt familiemedlem. Rommet er gjerne plassert vekk fra klinikkens øvrige aktivitet. På den måten kan du forlate klinikken gjennom en egen utgang som ikke går via venteværelse. I dette rommet kan du ta den tid du trenger i rolige omgivelser. Det er heller ikke et rom du trenger å komme tilbake til med andre dyr for andre typer besøk.EgenerklæringsskjemaFor å være sikker på at dyret avlives i samråd med eier, og at det ikke oppstår uheldige situasjoner, må alle signere et egenerklæringsskjema. Dette bevitner at du som eier er kjent med og enig i at dyret avlives.Hva skjer etter avliving?Det er selvsagt opp til deg om du ønsker at vi skal ta oss av dyret etterpå, eller om du vil ha det med deg hjem. Det er strenge regler for hvordan døde dyr skal behandles, og vi sender dyret videre til felles kremering (kremeres med andre dyr). Noen velger også separat kremering, og dermed muligheten til å få tilbake asken i en urne.Hvordan foregår kremering av hund eller katt?Felles kremeringVed en felles kremering vil hunden eller katten bli kremeret samtidig med andre kjæledyr. Asken som blir igjen etter denne kremringsprosessen vil bli sendt til et deponi etter krav fra myndighetene. Separat kremeringVed separat kremering vil journalen til dyret ditt følge det hele veien fra dyreklinikken gjennom prosessen ved krematoriet. Kjæledyret blir kremert alene og man får da mulighet til å få asken fra sitt dyr tilbake. Man velger seg da gjerne en urne. Ulike askesmykker er også tilgjengelig, noe som kan være et fint minne etter et kjært familiemedlem.Les mer om kremering og se utvalget av urner og askesmykkerKan jeg spre asken der jeg selv vil?Om du velger separat kremasjon og får asken tilbake i en urne, kan du selv velge å spre den der du ønsker. Det kan være i hagen, yndlingsstedet i skogen, treningsplassen eller på hytta. Men husk å ta hensyn til andre rundt deg når du gjør dette. 

Dyrehelseguide

Vaksinering av hund

Uavhengig av vaksine, anbefaler vi at alle hunder får en årlig helseundersøkelse. En undersøkelse hos veterinær øker sannsynligheten for å fange opp symptomer på et tidlig tidspunkt. Samtidig med undersøkelsen bør man sette den årlige vaksinen som hunden trenger.Vi anbefaler at alle hunder vaksineres årlig i forbindelse med helseundersøkelseHvorfor bør hunden min vaksineres?Hunder som lever et sosialt liv i byer og tettsteder eller på annet vis er utsatt for stort smittepress, bør vaksineres. Slik dannes det antistoffer, som beskytter hunden mot noen svært smittsomme sykdommer og forhindrer at andre hunder smittes.Hva bør den vaksineres mot?I Norge er det vanlig å vaksinere hunder mot valpesyke, parvovirus, smittsom leverbetennelse og kennelhoste. Skal hunden til utlandet og tilbake, må den vaksineres mot rabies, og den bør vaksineres mot leptospirose.Når bør hunden vaksineres?Valpen bør vaksineres når den er 8 uker gammel og revaksineres ved 12 og 16 ukers alder. Da er den det vi kaller for grunnimmunisert. For å opprettholde virkningen av vaksinen, bør hunden revaksineres årlig. Skjemaet viser intervaller for vaksiner og ormekurer for din valp. Dette er kun en veiledning – spør din veterinær om hvilke vaksiner din valp bør få.Last ned: Veiledning for vaksiner og ormekurer for hundEr det noen risiko forbundet med vaksinering?Vanligvis er det ikke det, men noen hunder er litt trette og slappe en dag eller to. Alvorlige reaksjoner på vaksinen er svært sjeldne, men kommer evt. noen minutter etter vaksineringen, mens hunden fortsatt befinner seg på klinikken og kan tas hånd om.Ny valpeeier? Her er alt du trenger å vite!