Cushings hos hund

Artikkelen er skrevet av en veterinær hos Evidensia

Cushings syndrom hos hund forekommer oftere hos visse raser som blant annet puddel, racer, bl.a puddel, dachs, boxer eller terriere. Det er en sykdom som i hovedsak rammer middelaldrende til eldre hunder, det vil si hunder over 6-7 år. De fleste hunder med Cushings syndrom er små hunder under 20 kg. 

Cushings syndrom hos hund

Visse hunderaser er predisponert for Cushings sykdom, som for eksempel pudler og terrier-raser. 

Hva er Cushings?

Cushings sykdom, Cushings syndrom, Hyperadrenokortisisme eller Hyperkortisolisme er ulike betegnelser på når hundens binyrer produserer for mye kortisol. Kortisol er kroppens motstykke til kortison. Når kroppen behøver kortisol sender hypofysen ut adrenokortikotrop hormoner (ACTH) som signaliserer til binyrenen om å produsere kortisol. Har binyrene produsert tilstrekkelig med kortisol sendes det i stedet ett stoppsignal til hypofysen som slutter å sende ut ACTH.

Om din hund er blitt rammet av Cushings sykdom innebærer det at kortisolproduksjonen ikke er mulig å stoppe og at binyrene fortsetter å produsere kortisol selv om det finnes tilstrekkelig eller for mye. Det er en uvanlig sykdom som først og fremst rammer eldre hunder. 

Ulike varianter av Cushings

Det finnes ulike former for Cushings sykdom
  • I 80-85% av tilfellene er årsaken en svulst i hypofysen. Det skjer en ukontrollert overproduskjon av hormonet ACTH i hypofysen, noe som innebærer at binyrene konstant får signal om å produsere kortisol. Disse svulstene er oftest små og gir ingen plassproblemer. Man pleier derfor å anbefale medisinsk behandling. 
  • I 15-20% av tilfellene er årsaken en svulst i binyrene. Da produserer den for mye kortisol og hører ikke på kroppens stoppsignaler om at det allerede finnes tilstrekkelig.
  • Iblant oppstår Cushings sykdom på grunn av langvarig medisinering med kortison.
Det finnes visse hunderaser som er predisponert til å få Cushings sykdom, som for eksempel puddel, dachs og terriere, men alle hunder kan rammes.


Harvey Cushing

Navnet på sykdommen kommer fra den amerikanske neurokirurgen og patologen Harvey Cushing. Han var den første til å beskrive sykdommen i 1932.

Symptomer på Cushings hos hund

Vanligvis får hunden de typiske symptomene som beskrevet under. Iblant er symptomene mindre tydelig. Mange symptomer er de samme som bivirkningene ved kortisonbehandling.
  • Økt tørste og urinering (polydipsi och polyuri)
  • Fargeløs urin
  • Økt apetitt
  • Tynnere pels/hårløshet. Hårløse flekker pleier å starte på sidene og senere spre seg til resten av kroppen
  • Overvekt
  • Hengende buk
  • Tynn og skjør hud
  • Muskelatrofi, det vil si når muskelvevet minsker eller forsvinner helt. Hundens ben kan bli magre
  • Manglende løpetid
  • Økt risiko for infeksjoner i hud og kropp
  • Urinveisinfeksjoner
  • Pesing
  • Sløvhet
Symptomene kan lett forveksles med at hunden blir eldre og går opp i vekt og derfor ikke orker å røre på seg som tidligere.
Cushings sykdom utvikles langsomt og om behandlingen ikke settes inn i tide kan hunden bli akutt syk.

Ved mistanke om Cushings sykdom på hund skal man booke tid til veterinær så fort som mulig.

Online booking
 

Hvordan stilles diagnosen?

For å diagnostisere Cushings sykdom på hund analyseres blodprøver og urinprøver. Man bruker også å gjøre en stimulasjonstest og ultralyd av binyrene.
  • blodprøver ser man forandringer som antyder for høyt kortisolnivå
  • I urinprøven ser man urinens konsentrasjon – den pleier å være mindre ved Cushings sykdom. Det finnes også tester for å se mengde kortisol i urinen 
  • Med en såkalt suppresjonstest undersøkes hvordan binyrene svarer på økt kortisonnivåer. Veterinæren sprøyter in kortison i hundens blod. Senere måles det om kroppens egen kortisolmengde forandres. Hos friske hunder minsker kortisolproduksjonen men ikke hos syke hunder. Denne testen tar flere timer så hunden må være hos veterinæren hele dagen. 
  • Cushings kommer ofte av svulster. Får å undersøke om dette er tilfellet og hvordan en eventuell svulst ser ut, må man gjøre en ultralydsundersøkelse av binyrene og/eller en CT røntgen av hypofysen (kjertel i hjernen som bygger binyrebarksstimulerende hormon).

Behandling av Cushings sykdom hos hund


Medisinsk behandling

De fleste hunder med Cushings sykdom anbefales medisinsk behandling med trilostan. Medisinen kommer i kapselform og gis livet ut. Det tar tid å finne riktig dose for akkurat din hund og dosen av medisin varierer kraftig mellom pasienter. I den første tiden kreves det hyppige veterinærbesøk med kun få ukers mellomrom for blodprøvetaking. Deretter pleier det å holde med veterinærbesøk hver 3. til 6. måned. 

Overvåkning av hvordan hunden har det, og oppfølgning med regelmessige blodprøver er viktig for å unngå bivirkninger. Bivirkninger kan i alvorlige tilfeller være livstruende. Medisiner, regelmessige kontroller hos veterinær og å være oppmerksom på hvordan hunden har det, er nødvendig i resten av hundens liv. 

For høy dose medisiner kan gi symptomer som oppkast, diaré, trøtthet, illebefinnende og nedsatt appetitt. Om du oppdager disse symptomene under behandlingen bør du umiddelbart kontakte veterinær. 

Det hender at hunden rammes av Addisonkrise under behandlingen. Risikoen for dette er veldig liten om man følger veterinærens instruksjoner og går på de anbefalte kontrollene. 

Den medisinske behandlingen pleier å fungere bra og hunden blir normalt raskt bedre etter at behandlingen er satt i gang. Aller først pleier man å legge mer til at tørsten avtar (i løpet av dager eller få uker). For hud, pels, vekt og lignende pleier å ta noe lenger tid før det er tilbake normalen (måneder). Hunden som blir behandlet pleier å kunne leve ett bra liv i mange år.


Kirurgisk behandling

Om svulsten sitter i den ene binyren kan man operere bort den binyren. Det er dog en avansert operasjon med stor risiko for komplikasjoner, som kan ha dødelig utfall. Om alt går bra kan hunden bli fri for symptomene sine. 

Om svulsten sitter i hypofysen i hjernen kan man overveie operasjon om svulsten trykker på hjernevev og gir problemer. Det krever imidlertid livslang medisinering etter operasjonen og det finnes til og med risiko for tilbakefall. En slik operasjon utføres i dag ikke i Norge.